Vurderingsordning

Faglig innhold

Så godt som alle nye landbaserte oppdrettsanlegg som bygges i Norge er resirkuleringsanlegg (RAS), og i tillegg bygges mange av de gamle gjennomstrømsanleggene om til RAS. Resirkulering reduserer vannbehovet betraktelig, øker kontrollen over vannkvaliteten, gir muligheter for rask vekst ved stabil temperatur året rundt, gjør det lettere å ta vare på og utnytte avfall, legger til rette for et godt bakterielt miljø og gir grunnlag for en mer kontrollert og forutsigbar produksjon både i ferskvann og sjøvann. Emnet vil gi en bred innføring i resirkuleringsanlegg for akvakultur og hvordan riktig vannbehandling bidrar til å skape et stabilt og optimalt vannmiljø i anlegget. Design, dimensjonering, oppstart, drift, digitalisering og automasjon vil bli behandlet. Emnet vil holde en tverrfaglig profil der teknologisk funksjon og betydningen av biologiske, kjemiske og fysiske faktorer settes i sammenheng. Emnet vil gi innsikt i hvordan behovene for valgt teknologi og behandlingsmetoder endrer seg avhengig av art og livsstadium. Emnet har en laboratoriedel der studentene skal få praktisk erfaring gjennom å håndtere modellanlegg.

Læringsutbytte

Studenten skal kunne liste opp de viktigste vannkvalitetsvariablene i RAS, tolke grenseverdier for de viktigste vannkvalitetsvariablene og bedømme om vannkvaliteten er akseptabel for produksjonsorganismen. Studenten skal kunne nevne de ulike formene for fysisk, kjemisk og biologisk vannbehandling som er nødvendig i et resirkuleringsanlegg. Studenten skal kunne designe et enkelt RAS, dimensjonere biofilter og CO2-lufter i forhold til en gitt fôringsbelastning og kunne begrunne valg av rekkefølgen av vannbehandlingskomponenter. Studenten skal kunne gi en oversikt over hvilke teknologiske løsninger som er tilgjengelige og prinsippet for hvordan vannbehandlingskomponentene virker, kritiske faktorer for funksjonalitet og hvordan vannbehandlingskomponentene påvirker hverandre. Mer spesifikt skal studenten kunne forklare funksjon og effekt av et trommelfilter, en proteinskimmer, en hydrosyklon, et membranfilter, et fixed bed biofilter, et moving bed biofilter, UV-desinfeksjon, desinfeksjon med oksidasjonsmiddel og en CO2-lufter. Studenten skal kunne forklare hvordan en endring i pH innvirker på alkalitet og giftighet av CO2, ammoniakk og H2S, samt effektiviteten av biofilteret og CO2-lufteren. Studenten skal kunne foreslå god design for tankutforming og logistikk gjennom anlegget i forhold til gitt oppdrettsorganisme. Studenten skal kunne gi en oversikt over de viktigste faktorene ved oppstart og drift av RAS. Studenten skal kunne vurdere hvor man bør begynne feilsøking dersom man har gitte problemer med drift av et resirkuleringsanlegg. Studenten skal kunne diskutere og foreslå tiltak og handlingsplaner når vannbehandlingskomponenter svikter, når fisken viser tegn på sykdom og når en eller flere av de viktigste vannkvalitetsvariable er utenfor grenseverdiene for oppdrettsorganismen. Studenten skal kunne nevne ulike typer sensorer og målemetoder for å måle de viktigste vannkvalitetsvariablene i RAS. Studenten skal kunne bruke korrekte målemetoder og -informasjon for å vurdere behovet for og effekten av ulike former for vannbehandling og tiltak i RAS. Studenten skal kunne begrunne hvor man bør måle i anlegget og kunne legge en plan for måling av vannkvalitet og vedlikehold av sensorer i et RAS. Studenten skal kunne gi en oversikt over hvordan fysiokjemiske og biologiske faktorer kan true helsa til oppdrettsorganismen i RAS. Studenten skal kunne gi eksempler på hvordan vannbehandling og design av RAS påvirker mikrobiologien i systemet. Studenten skal kunne vurdere og planlegge biosikkerhet inn i et RAS. Studenten skal kunne forklare hva de ammoniumoksiderende og de nitrittoksiderende bakteriene bidrar med i biofilteret og hvordan de konkurrerer med de heterotrofe bakteriene. Studenten skal også kunne forklare hvordan de viktigste vannkvalitetsvariablene påvirker disse bakteriegruppene og effektiviteten av biofilteret. Studenten skal kunne estimere mengde og form (løst i vann, som gass eller i partikkelform) av de viktigste avfallsstoffene fra gitt fôrmengde i et RAS, og kunne foreslå håndtering eller bruk av avfallsstrømmene. Studenten skal kunne diskutere ulike alternative avhendings- og bruksalternativer for avfallsstoffene fra RAS i et økonomisk, praktisk og miljømessig perspektiv. Studenten skal kunne bruke fagterminologi og kommunisere godt med industrien som designer, bygger og drifter RAS. I laboratoriedelen av emnet skal de starte opp drift og måle vannkvaliteten i et modellsystem. De skal dokumentere at vannkvaliteten er god nok før de får ha fisk i systemet. De skal sette opp en enkel regulering av en prosess i systemet (som for eksempel bufferdosering eller pumpefrekvens styrt av pH-måling). Studenten skal sammen med sin gruppe formidle arbeidet med laboratoriedelen av emnet i en rapport.

Emnet undervises kun på norsk.

Læringsformer og aktiviteter

Studieform og aktiviteter i emnet består av forelesninger (40 timer), laboratorieoppgave (50 timer), Ekskursjon(er) (10 timer) og selvstudium (100 timer). Total arbeidsmengde beregnes til 200 timer.

Obligatoriske aktiviteter

• Laboratorieoppgave og laboratorierapport