Studentintervju - Fonetikk

Rein Ove Sikveland - Ph.d.-student i York, England

Rein Ove bor i York i England hvor han skriver på ph.d.-oppgave om hvordan vi bruker fonetiske trekk, timing og gester, som for eksempel hodenikking som ressurser når vi samtaler. Han var usikker på om han turte satse på en fremtid som fonetiker, men er i dag glad for at han stolte på magefølelsen.

Hvordan var det å studere fonetikk?

Jeg hadde en fin tid med fonetikkstudiet. Jeg hadde mye moro med å "leke med lyd", og gjøre eksperimenter og analyser, samt at jeg gjennom å jobbe tett sammen med andre studenter fikk gode venner. I en liten faggruppe har man den fordelen at man får tett oppfølging, og gode muligheter til å bruke masse av tid i instituttets laboratorium.

Jeg var av og til litt usikker på om det ville være noen framtid som fonetiker, samme hvor morsomt det var, og dermed tenkte jeg meg over i beslektede studier som logopedi og audiologi. Jeg valgte likevel å fortsette fonetikkstudiet, og er glad for det.

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

Jeg gjør nå min PhD, ved universitetet i York, England. Etter mastergraden søkte jeg på ulike doktorgradsprosjekter, samtidig med at jeg jobbet ved instituttet. Der hadde jeg ulike roller som studieveileder og forskningsassistent, samt at jeg underviste en del.

Prosjektet mitt er en del av det EU-finansierte forskningsnettverket Sound 2 Sense som søker å finne ut mer om hvilke deler av talesignalet vi bruker når vi snakker og oppfatter hva som blir sagt, og hvilke kommunikative funksjoner de har. Nettverket består av 16 ph.d.- og post.doc.-studenter, som jobber med ulike aspekter av dette temaet, og nettverket har ambisjoner om å tilføre taleteknologien nye kunnskaper.

Jeg jobber med et interaksjonelt fokus på vanlige samtaler, nærmere bestemt hvordan vi bruker fonetiske trekk, timing og gester (hodenikking osv.) som ressurser når vi samtaler. - Fonetiske trekk kan være alt fra intonasjon over en eller flere ytringer, og til korte, små fonetiske "detaljer" i hvordan vi uttaler et ord, eller initierer en ytring.

Slike fonetiske "ressurser" kan brukes for eksempel når vi vil indikere at vi fortsatt snakker om det samme, eller om vi vil snakke om noe nytt.

I doktorgraden min får jeg bruke min kompetanse i fonetikk, samt at jeg lærer mer, særlig om interaksjonelle studier, men også bl.a. om taleteknologiske verktøy og metoder.

Hva skrev du masteroppgaven om?

Jeg skrev masteroppgave om talekommunikasjon mellom morsmålstalere og fremmedspråktalere av norsk, med fokus på hvilke uttalestrategier morsmålstalerne bruker når de snakker med utlendinger, sammenlignet med når de snakker med andre morsmålstalere av norsk. Tittelen var "Hvordan snakker vi til utlendinger? - Fonetiske produksjons-analyser av talekommunikasjon mellom L1- og L2- talere av norsk"

Hvilke arbeidsoppgaver har du, og hvordan er din arbeidsdag?

Arbeidsdagen handler om lite utover å utvikle prosjektet mitt, samt delta på relevant opplæring. Mye av denne utviklingen handler om å lese relevant litteratur, og gjennom å lese åpner man for mange muligheter og tenkemåter, og man får bred innsikt i hva som rører seg i forskningsverdenen. En minst like stor del består av å analysere datamateriale, nærmere bestemt opptak (lyd og bilde) av mennesker som samtaler. Gjennom å arbeide slik systematisk vil det bli en ferdig doktoravhandling en dag. Min arbeidsdag krever en stor mengde egendisiplin. Den blir for det meste slik jeg legger den opp selv. I og med at jeg jobber med et stort prosjekt, må jeg hele tiden være fokusert på hva jeg holder på med, samtidig som jeg må tenke tenke framover.

Hvordan er studiet i fonetikk relevant for jobben din?

Studiet av fonetikk var veldig relevant, i og med at jeg tar doktorgrad i språkvitenskap ("linguistics"), med fokus på fonetikk og samtale-interaksjon.

For min del er det særlig nyttig å ha fonetiske "ører", og kunne bruke analytiske verktøy jeg fikk opplæring i ved ISK.

Har du noen erfaringer eller råd du ønsker å gi til en som er interessert i å studere det samme som deg?

Som fonetikkstudent er man ikke så alene som det av og til kan virke som. Det fins masser av språkinteresse der ute, og du kan være en av dem som er ekspert i hva man gjør når man snakker og oppfatter tale!

Fonetikkfaget er i høyeste grad tverrfaglig, noe som gjør en interessant for flere andre fagfelt, og da kan det være nyttig å være kreativ og åpen for flere muligheter. Jeg får nå oppleve at man som fonetiker kan gjøre interessant arbeid i mangfoldige fagområder som lingvistikk/fonetikk, språkteknologi, talepatologi og sosiologi.


 

"Fonetikkfaget er i høyeste grad tverrfaglig, noe som gjør en interessant for flere andre fagfelt..som fonetiker kan man gjøre interessant arbeid i mangfoldige fagområder som lingvistikk/fonetikk, språkteknologi, talepatologi og sosiologi."

-Rein Ove Sikveland.