Header

KG2021 Illustration

Kunstgress 2021

Prosjektbeskrivelse

Kunstgress 2021

– et prosjekt om framtidens kunstgressbaner

Bakgrunn
De siste to årene har det kommet en rekke rapporter fra flere europeiske land som beskriver ulike miljøproblemer knyttet til bruk av gummigranulat i kunstgressbaner. Spesielt er problemet knyttet til bruk av SBR, et produkt basert på utrangerte bildekk. Rapportene beskriver granulat som transporteres via vannveier, blandes i sedimenter og samtidig lekker ut tungmetaller til omgivelsene over lang tid.

Kunstgress med innfyll av gummigranulat av type SBR er blitt et stort problem knyttet til bekymring for helseutfordringer, miljøgifter og mikroplast.

 

Målsetting KG2021
KG2021 skal gjennom samarbeid mellom fylkeskommuner, kommuner, idrettslag, industrielle aktører og forskningsmiljø bidra med nye og bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner i et treårig prosjekt. Et utdrag fra prosjektmålene finner du nedenfor:

  • Redusere spredning av mikroplast fra kunstgressbaner med 80%
  • Redusere materialstrøm med minst 50%
  • Redusere avrenning av tungmetaller med >90%
  • Oppnå gjenbruksandel på minst 60%

 

Organisering
Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt med sikte på utvikling og prøving av nye konsept for bygging og drift av kunstgressflater. Samarbeidet er organisert med fylket som overordnet part, og med kommune og lag som deltakere. Avhengig av finansiering og innkjøpsbetingelser vil industrielle partnere trekkes inn i forbindelse med bygging og drift av kunstgressflater.

Prosjekteierskapet er todelt. Akershus, Østfold og Trøndelag fylkeskommune for enkelte arbeidspakker og Senter for Idrettsanlegg og Teknologi, NTNU, for øvrige arbeidspakker.

Prosjektpartnere:

logoer prosjektpartnere

Nytt fra prosjektet

Nytt fra prosjektet


– Fremtiden er elektrisk

– Fremtiden er elektrisk

Gjennom et samarbeid med prosjektet Test av fossilfrie maskiner og kjøretøy, Kunstgressprosjektet 2021, Klima Østfold og Interreg-prosjektet Fossilfri2030 har Råde IL testet ut en elektrisk traktor til bruk på kunstgressbanene.

Du kan lese mer om saken ved å klikke deg inn på Klima Østfold sin nettsak: https://klimaostfold.no/2020/10/13/fremtiden-er-elektrisk/ 

Youtube video ved å klikke deg inn på følgende lenke: https://www.youtube.com/watch?v=6R_bxNoIf2I&feature=youtu.be


Webinar: Kunstgress og mikroplast

Webinar: Kunstgress og mikroplast

Den skotske organisasjonen Fidra jobber med miljø gjennom å redusere plastforsøpling fra pellets, embalasje og kunstgress.  For å skape bevissthet omkring kunstgress og mikroplast har de nå lansert prosjektet Pitch in. 

Pitch in søker å fortelle om utfordringene knyttet til kunstgress og komme med forslag til hvordan man kan jobbe med utfordringene kunstgress står ovenfor.  Fredag 11.mars var det duket for webinar hvor blant annet Bjørn Aas var invitert til å holde en presentasjon.

Webinar

Du kan se webinaret i sin helhet ved å klikke deg inn på hjemmesiden til Scottish Student Sport: Scottish Student Sport - Best Practice Webinar Series Kicks Off!

Ønsker du å lese mer om Fidra, kan du lese mer om de ved å klikke deg inn på Fidra sine hjemmesider.


Designkonkurranse: Sirkulære løsninger for håndtering av brukt kunstgress

Innovative anskaffelser

Designkonkurranse: Sirkulære løsninger for håndtering av brukt kunstgress

Trøndelag fylkeskommune ønsker å utfordre leverandørmarkedet til å utvikle nye løsninger gjennom plan- og designkonkurransen "Sirkulære løsninger for håndtering av brukt kunstgress".

Honorering

Inntil seks kvalifiserte leverandører blir honorert likt med 200.000,- inklusiv mva for sine forslag. En jury vil kåre en vinner som vil motta 300.000,- i premiepenger for å lage en prototype av sitt forslag. Mer informasjon finner du i konkurransedokumentene på doffin og på nettsiden til prosjektet.

Informasjonsmøte – 25.september, 09:00-12:00

I forbindelse med konkurransen inviterer fylkeskommunen i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) til digitalt informasjonsmøte (program på nettsiden til prosjektet). På møtet kan du stille spørsmål og gi tilbakemeldinger. Forbered deg gjerne til møtet ved å lese konkurransedokumentene.

Møtet gjennomføres på Teams – benytt følgende lenke (ingen påmelding):

Bli med i Microsoft Teams-møte

Behov og potensiale

Det er per i dag få eller ingen helnorske sirkulære løsninger for avhending av kunstgress. Her er det et behov for, og et næringspotensiale for bærekraftige løsninger. Konkurransen gjennomføres av Trøndelag fylkeskommune, men følges tett av 18 andre virksomheter og aktører. De har alle samme mål om å utfordre leverandørmarkedet til å utvikle nye løsninger.

Bodø kommune| Bærum kommune| Fredrikstad kommune| Kultur- og idrettsbygg Oslo KF| Lillestrøm kommune| Lørenskog kommune| Nordre Follo kommune| Oslo kommune| Rana kommune| Sandnes kommune| Stavanger kommune| Trondheim kommune| Viken fylkeskommune| Vestland fylkeskommune| Avfall Norge| Idrettsforbundet|KG2021| Norges Fotballforbund


Ressurspublisering

Krav til kunstgressflater foreligger i en rekke varianter, og her er noen av dem:

NS-EN15330       En felles europeisk standard for kunstgress til ulike idrettsformål

Nordisk Norm    De nordiske fotballorganisasjonenes krav til kunstgress for fotball

FIFA Quality, FIFA Quality Pro: FIFAs krav til kunstgress for bredde- og toppfotball

 

En oversikt over krav i ulike Europeiske land er slik pr 1. januar 2020:

krav til kunstgresskvalitet. Foto.

Kulturdepartementet har i oktober 2019 laget en kunngjøring om krav som stilles for kunstgressflater der det søkes om spillemidler.

Se denne lenken: https://www.regjeringen.no/contentassets/2db68158cc544b7588a0565b86ff8e62/kunstgress-fotball.pdf

Som det framgår av kunngjøringen er krav til kunstgressflater nå harmonisert med de fleste land i Europa.

Treningskamper mellom Flatås IL og Råde IL

Aktuelt fra prosjektet KG2021

Treningskamper mellom Flatås IL og Råde IL

I forbindelse med prosjektet Kunstgress 2021 (KG2021) er det bygd flere pilotbaner uten kunstig ifyll. Pilotbanene består testkrav fra FIFA, men brukere av banen uttrykker at banen ikke tilfredsstiller deres ønsker for hvordan en bane skal oppleves ved bruk. Det har vært ønskelig å innhente brukererfaring fra banene for å se etter sammenhenger mellom opplevd følelse av banen mot resultater fra FIFA-testene.

Brukererfaring

Den 29. februar 2020 var det duket for treningskamper mellom Råde IL og Flatås IL i Flatåshallen i Trondheim, ledet av idrettslagene selv. Begge disse idrettslagene er med i prosjekt KG2021, og har én eller to gummigranulatfrie kunstgressbaner.

Ett av målene med kampene var at Råde IL skulle få teste det nye kunstgressdekket i hallen, ved å kjenne på kroppen hvordan det er å spille på det. Det ble spilt tre omganger á 30 minutter, med noe pause mellom kampene.

Det andre målet var å få samlet inn brukererfaring fra spillerne, og de fylte ut en spørreundersøkelse i pausene.

Innsamling av datamateriell

En av pilotundersøkelsene til arbeidspakke Idrett i KG2021 går ut på å kartlegge brukerens subjektive opplevelse av kunstgressbaner. Mellom omgangene svarte spillerne på et elektronisk spørreskjema, hvor de blant annet ble bedt om å svare på opplevd hardhet, opplevd glatthet og hvilke sko spilleren brukte. Mellom omgangene ble spillerne oppfordret til å bytte sko, for så å svare på nytt skjema i neste pause.

Data til prosjektfag ved NTNU

Etter treningskampene svarte spillerne på et spørreskjema utarbeidet av en studentgruppe tilknyttet KG2021 gjennom prosjektfaget Eksperter i Team (EiT) ved NTNU. Her fikk spillerne anledning til å informere om sin subjektive opplevelse av banen og å utdype gjennom fritekstsvar.

Brukererfaring vil publiseres i egen rapport. Den kan også bli tilsendt ved å ta kontakt på kg2021@siat.ntnu.no.

Seminar etter treningskampene

Aktuelle studentoppgaver

På slutten av dagen ble det presentert seks studentoppgaver (tre bacheloroppgaver og tre EiT-oppgaver). Oppgavene er tilknyttet KG2021, og veiledet av prosjektet gjennom Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT). Arbeidsnavnene for prosjektene er:

  • Mikrobiologisk analyse av kunstgress (BSc)
  • Vinterdrift og slitasje på en 4G-kunstgressbane (BSc)
  • Miljøpåvirkninger av kunstgressbaner – med fokus på tungmetaller (BSc)
  • Er et robotkonsept lønnsomt i testing av kunstgressbaner? (EiT)
  • Kartlegging av CO2-avtrykk til dagens kunstgressbaner (EiT)
  • Utvikling av framtidens kunstgressbaner (EiT)

Etter presentasjonene var det mulighet for diskusjon og tilbakemeldinger til studentene. Representanter fra Norges Fotballforbund, Viken Fylkeskommune og SIAT, samt spillere og trenere i Flatås IL og Råde IL kom med flere spørsmål til studentene, og tilbakemeldinger om at dette er nyttige studentoppgaver.

Presentasjonene ligger som vedlegg i fanen til høyre.

Biomekanikk i fotballsammenheng

Linda Marie Hansen ved SIAT og KG2021 holdt et introforedrag om biomekanikk i fotballsammenheng. Det var en innføring i hva biomekanikk egentlig er, hvorfor kunnskap om biomekanikk er viktig for kunstgressbaner, faktorer som kan påvirke interaksjonen mellom sko, spiller og underlag, og en innføring i hva arbeidspakken Idrett gjør i KG2021-prosjektet og hvorfor.

Kort oppsummert er biomekanikk mekaniske prinsipper anvendt på menneskelig bevegelse. Dette kan gi viktig informasjon om spillernes ønsker/krav til en kunstgressbane.

Det er mange faktorer som kan påvirke interaksjonen mellom bane, spiller og sko. Tar man hensyn til alle variabler som påvirker interaksjonen, ender man med flere tusen mulige kombinasjoner. Det vil være en umulig oppgave å undersøke alle variabler og kombinasjoner. Dette betyr at man må finne de variablene og kombinasjonene man tror er viktigst og som vil ha størst betydning for brukeropplevelsen, og studere disse videre.

Presentasjonen ligger i samme vedlegg som studentpresentasjonene.


Kontaktinformasjon

Kontaktinformasjon

Prosjektansvarlig SIAT: Bjørn Aas

Ta kontakt med teamet som arbeider med KG2021 ved SIAT: kg2021@siat.ntnu.no

Prosjekttid: 2018-2021

Naturvernforbundet stoppe bruk av kunstige plastmaterialer i uteområder

Naturvernforbundet stoppe bruk av kunstige plastmaterialer i uteområder

Over hele landet legges det plastdekke på lekeplasser, i barnehager og på skoler. Slik plast og gummi sprer miljøgifter og mikroplast, og kan være en helserisiko, spesielt for barn. Nå roper Naturvernforbundet varsko.

– Vi kan ikke dekke lekeområdene til ungene våre med plast. Vi frykter at det vil være til stor skade både for naturen og barns helse, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Les hele artikkelen på naturvernforbundet.no: Roper varsko om plastdekke på lekeplasser

03 des 2019

Tykkere dempematte vil være mer stabilt over tid

Tykkere dempematte vil være mer stabilt over tid

En rapport fra FIFA beskriver forsøk med ulike kombinasjon er av dempematte og kunstgress. Forsøkene er basert på standard testmetode. Resultatene viser at et system med tykkere dempematte vil være mer stabilt over tid, og mindre sårbart for variasjon i vedlikehold enn system med tynnere dempematter og lengre fiber/mer kunstig ifyll.

Et kunstgress består av tre hovedkomponenter: Dempematte, kunstgressmatten og ifyll. Variasjonsområde i tykkelse og materiale på dempematten, lengde på kunstgresfiberet og type og mengde av ifyll varierer sterkt. I det ene ytterpunktet finner vi 60mm fiber med gummigranulat som ifyll, uten dempematte. I det andre ytterpunktet finner vi 30mm dempematte, gjerne plasstøpt, og 30-35mm fiber uten sand eller kunstig ifyll. Mens det har vært stor oppmerksomhet omkring type og mengde av gummigranulat, mangler det litt på forståelse for systemet som helhet, og hva det betyr for brukeren. I et miljøperspektiv er det lett å argumentere for at en fastsittende dempematte kan være bedre enn et løst ifyll. Kan det også forventes lengre levetid og lavere vedlikeholdskostnader ved en slik løsning? Og hva med brukeropplevelsen?

En rapport fra FIFA beskriver forsøk med ulike kombinasjon er av dempematte og kunstgress. Forsøkene er basert på standard testmetode. Resultatene viser at et system med tykkere dempematte vil være mer stabilt over tid, og mindre sårbart for variasjon i vedlikehold enn system med tynnere dempematter og lengre fiber/mer kunstig ifyll.

Rapportens funn er viktig når markedet av miljøhensyn når går i retning kunstgress med kortere fiberlengde, uten kunstig ifyll og en forventning om lik eller lengre levetid på hele systemet.

Rapporten kan lastes ned her: An Investigation into wheter Shockpads & Elastic Layers Aid the Longevity of Football Turf Surfaces

nærbilde av dempematte.

 

14 okt 2020

Ressurspublisering

Artikkel i Teknisk Ukeblad 07/19

Teknisk Ukeblad har skrevet artikkelen "Granulat-striden", der blant annet Bjørn Aas ble intervjuet. 

Utdrag fra artikkelen:
"Mens EU ønsker et totalforbud mot gummigranulat som innfyll i kunstgressbaner, velger Norge å regulere miljøgiftene med strengere kontroll av driften. – Det er helt asynkront med samfunnsutviklingen, mener overingeniør."
 
"Breddebaner som brukes av barn bør trekkes ut av FIFA-kravene. Det ville halvere forbruket av gummigranulat."
 
Les hele saken her: Granulat-striden (Teknisk Ukeblad, 27.08.19)
 
bilde fra teknisk ukeblad om granulat striden.

Ressurspublisering

Den ukjente miljøbomben (TV 2)

TV 2 har i løpet av den siste uken synliggjort problematikken rundt avhending av kunstgressbaner i Norge:

"Når du ser mikroplast, gummigranulat og kunstgress ligge langs vassdrag, så er det alvorlig. Det er kjemiske stoffer som er farlige for organismer i vann. Det er ganske trist at dette får skje"- sier vår kollega Bjørn Aas til TV 2 i en av innslagene som ble vist på nyhetene 25.06.19.

Artikkelserien til TV 2 finner du i flere deler under tittelen "Den ukjente miljøbomben" her:

Skjermpdump fra TV2 lastebil

Skjermdump fra TV 2

2. juli 2019

Ressurspublisering

Dialogkonferanse om innkjøp

Prosjektet KG2021 går videre, og 15. mai ble det gjennomført en dialogkonferanse om innkjøp av kunstgressflater. Innkjøp er en delaktivitet i "Arbeidspakke 2: Produkt", og målsettingen er å lage en mal for innkjøp og kontrahering av alle aktiviteter knyttet til nybygg eller renovering av en kunstgressflate. Det er særlig stor usikkerhet knyttet til avhending av gamle kunstgressflater. Nasjonal målsetting for plastavfall er dels reduksjon av mengde, dels resirkulering i størst mulig grad.

Konferansen samlet over 100 deltakere fra industri, kommuner og idrettslag. Se lenke: http://innovativeanskaffelser.no/blogg/summary-dialogue-conference-more-environmentally-artificial-turf-15th-of-may-2019/ der også presentasjoner fra konferansen er lagt ut.

23. mai 2019