KG2021
KG2021 Konferanse
Velkommen til KG2021 Konferanse 13. september kl. 10-14 på Scandic Hell
Kunstgress 2021 – et prosjekt om framtidens kunstgressbane
KG2021 har i 2017-2022 gjennomført studier av pilotbaner for å identifisere muligheter og utfordringer. Dette seminaret presenterer sluttrapporten, med hovedvekt på funn fra prosjektet.
Vi håper å se deg fysisk for gode diskusjoner og nettverksbygging. Vi har plass til 100 deltakere - førstemann til mølla.
Digital streaming begynner kl. 10 og lenke vil gjøres tilgjengelig på godeidrettsanlegg.no
Program:
Ordstyrer Stein Cato Røsnæs, fagkoordinator idrett, Viken fylkeskommune
09.30 - 10.00 |
Oppmøte, registrering, kaffe/te, frukt og kake |
10.00 – 10.15 |
Oppstart og velkommen |
10.15 – 11.15 |
Presentasjon av sluttrapport ved Bjørn Aas, prosjektleder KG2021, tidligere NTNU/SIAT (nå Cowi) |
11.15 – 11.45 |
Norges fotballforbund ved Øyvind Moltubakk |
11.45 – 12.15 |
Mingling med en matbit |
12.15 – 13.15 |
Presentasjon av pilotbanene Teie, Flatås, Egge og Råde |
13.15 – 13.30 |
Nettverk for utvikling av bærekraftige idretts og aktivitetsanlegg ved Olav Torp NTNU |
13.30 – 14.00 |
Sofadebatt med Aas, Moltubakk, Westheim, Smalås, Dreier, Schjesvold og Torp. Debatten ledes av Stein Cato Røsnæs. |
14.00 |
Vel hjem |
Kunstgress 2021
Bakgrunn
De siste to årene har det kommet en rekke rapporter fra flere europeiske land som beskriver ulike miljøproblemer knyttet til bruk av gummigranulat i kunstgressbaner. Spesielt er problemet knyttet til bruk av SBR, et produkt basert på utrangerte bildekk. Rapportene beskriver granulat som transporteres via vannveier, blandes i sedimenter og samtidig lekker ut tungmetaller til omgivelsene over lang tid.
Kunstgress med innfyll av gummigranulat av type SBR er blitt et stort problem knyttet til bekymring for helseutfordringer, miljøgifter og mikroplast.
Målsetting KG2021
KG2021 skal gjennom samarbeid mellom fylkeskommuner, kommuner, idrettslag, industrielle aktører og forskningsmiljø bidra med nye og bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner i et treårig prosjekt. Et utdrag fra prosjektmålene finner du nedenfor:
- Redusere spredning av mikroplast fra kunstgressbaner med 80%
- Redusere materialstrøm med minst 50%
- Redusere avrenning av tungmetaller med >90%
- Oppnå gjenbruksandel på minst 60%
Organisering
Prosjektet er organisert som et samarbeidsprosjekt med sikte på utvikling og prøving av nye konsept for bygging og drift av kunstgressflater. Samarbeidet er organisert med fylket som overordnet part, og med kommune og lag som deltakere. Avhengig av finansiering og innkjøpsbetingelser vil industrielle partnere trekkes inn i forbindelse med bygging og drift av kunstgressflater.
Prosjekteierskapet er todelt. Akershus, Østfold og Trøndelag fylkeskommune for enkelte arbeidspakker og Senter for Idrettsanlegg og Teknologi, NTNU, for øvrige arbeidspakker.
Prosjektpartnere:
Green Week webinar om bærekraftig kunstgress
Opptak og presentasjoner fre EU Green Week 2021 organisert av Viken fylkeskommune, City of Hamburg, NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi, og Osloregionen.
Se webinaret
Fullt opptak av webinaret finnes på Green Week 2021 partner event: Transforming artificial sports pitches towards zero pollution (Youtube.com).
Last ned presentasjoner
Presentasjonene kan lastes ned på følgende lenker:
- The EUs proposition for a restriction on microplastics (European Environmental Bureau: Elise Vitali, Policy Officer for chemicals)
- Research into artificial turf and environmental impacts (NTNU Trondheim, Centre for Sports Facilities and Technology: Bjørn Aas, Engineer, sports facilities)
- Experience with sustainable artificial turfs from a policy perspective (Thomas Jacob and Torge Hauschild, City of Hamburg)
- Sustainable solutions for artificial turf (Paul Fraser, Marketing Director at FieldTurf)
Kontaktinformasjon
Kontaktinformasjon til de ulike presantørene:
-
Viken County Council: Stein Cato Røsnæs, Advisor for sports - steinro@viken.no
-
NTNU Trondheim, Centre for Sports Facilities and Technology: Bjørn Aas, Engineer, sports facilities - bjorn.aas@ntnu.no
-
City of Hamburg: Thomas Jacob, Senate Chancellery (Mayor's Office), Dep. International Affairs, Head International Projects - thomas.jacob@sk.hamburg.de
-
Fidra: Dr. Madeleine Berg, Project Manager - Madeleine.Berg@fidra.org.uk
-
European Environmental Bureau: Elise Vitali, Policy Officer for chemicals - elise.vitali@eeb.org
-
Osloregion European Office: Ingvild Jacobsen, EU adviser for energy, climate and environment ingvild@osloregion.org
Vintertips for bruk og drift av kunstgressbanen
I november ble det avholdt workshop om vinterdrift av kunstgressbaner med et mål om å tilgjengeliggjøre enkle råd som kan ha stor uttelling på vinterdriften. Produktet ble to plakater som kan benyttes alle som ønsker det, av driftere og brukere. Plakatene kan printes ut og henges opp der det måtte passe. Arbeidet med disse plakatene er en del av KG2021 sin egen forvalting, drift og vedlikeholdsmanual, som etter planen skal skrives i året som kommer.
Plakatene kan lastes ned som pdf-filer i fanen til høyre.
Webinar: Kunstgress og mikroplast
Den skotske organisasjonen Fidra jobber med miljø gjennom å redusere plastforsøpling fra pellets, emballasje og kunstgress. For å skape bevissthet omkring kunstgress og mikroplast har de nå lansert prosjektet Pitch in.
Pitch in søker å fortelle om utfordringene knyttet til kunstgress og komme med forslag til hvordan man kan jobbe med utfordringene kunstgress står ovenfor. Fredag 11.mars var det duket for webinar hvor blant annet Bjørn Aas var invitert til å holde en presentasjon.
Webinar
Du kan se webinaret i sin helhet ved å klikke deg inn på hjemmesiden til Scottish Student Sport: Scottish Student Sport - Best Practice Webinar Series Kicks Off!
Ønsker du å lese mer om Fidra, kan du lese mer om de ved å klikke deg inn på Fidra sine hjemmesider.
Designkonkurranse: Sirkulære løsninger for håndtering av brukt kunstgress
Trøndelag fylkeskommune ønsker å utfordre leverandørmarkedet til å utvikle nye løsninger gjennom plan- og designkonkurransen "Sirkulære løsninger for håndtering av brukt kunstgress".
Honorering
Inntil seks kvalifiserte leverandører blir honorert likt med 200.000,- inklusiv mva for sine forslag. En jury vil kåre en vinner som vil motta 300.000,- i premiepenger for å lage en prototype av sitt forslag. Mer informasjon finner du i konkurransedokumentene på doffin og på nettsiden til prosjektet.
Informasjonsmøte – 25.september, 09:00-12:00
I forbindelse med konkurransen inviterer fylkeskommunen i samarbeid med Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) til digitalt informasjonsmøte (program på nettsiden til prosjektet). På møtet kan du stille spørsmål og gi tilbakemeldinger. Forbered deg gjerne til møtet ved å lese konkurransedokumentene.
Møtet gjennomføres på Teams – benytt følgende lenke (ingen påmelding):
Bli med i Microsoft Teams-møte
Behov og potensiale
Det er per i dag få eller ingen helnorske sirkulære løsninger for avhending av kunstgress. Her er det et behov for, og et næringspotensiale for bærekraftige løsninger. Konkurransen gjennomføres av Trøndelag fylkeskommune, men følges tett av 18 andre virksomheter og aktører. De har alle samme mål om å utfordre leverandørmarkedet til å utvikle nye løsninger.
Bodø kommune| Bærum kommune| Fredrikstad kommune| Kultur- og idrettsbygg Oslo KF| Lillestrøm kommune| Lørenskog kommune| Nordre Follo kommune| Oslo kommune| Rana kommune| Sandnes kommune| Stavanger kommune| Trondheim kommune| Viken fylkeskommune| Vestland fylkeskommune| Avfall Norge| Idrettsforbundet|KG2021| Norges Fotballforbund
Treningskamper mellom Flatås IL og Råde IL
I forbindelse med prosjektet Kunstgress 2021 (KG2021) er det bygd flere pilotbaner uten kunstig ifyll. Pilotbanene består testkrav fra FIFA, men brukere av banen uttrykker at banen ikke tilfredsstiller deres ønsker for hvordan en bane skal oppleves ved bruk. Det har vært ønskelig å innhente brukererfaring fra banene for å se etter sammenhenger mellom opplevd følelse av banen mot resultater fra FIFA-testene.
Brukererfaring
Den 29. februar 2020 var det duket for treningskamper mellom Råde IL og Flatås IL i Flatåshallen i Trondheim, ledet av idrettslagene selv. Begge disse idrettslagene er med i prosjekt KG2021, og har én eller to gummigranulatfrie kunstgressbaner.
Ett av målene med kampene var at Råde IL skulle få teste det nye kunstgressdekket i hallen, ved å kjenne på kroppen hvordan det er å spille på det. Det ble spilt tre omganger á 30 minutter, med noe pause mellom kampene.
Det andre målet var å få samlet inn brukererfaring fra spillerne, og de fylte ut en spørreundersøkelse i pausene.
Innsamling av datamateriell
En av pilotundersøkelsene til arbeidspakke Idrett i KG2021 går ut på å kartlegge brukerens subjektive opplevelse av kunstgressbaner. Mellom omgangene svarte spillerne på et elektronisk spørreskjema, hvor de blant annet ble bedt om å svare på opplevd hardhet, opplevd glatthet og hvilke sko spilleren brukte. Mellom omgangene ble spillerne oppfordret til å bytte sko, for så å svare på nytt skjema i neste pause.
Data til prosjektfag ved NTNU
Etter treningskampene svarte spillerne på et spørreskjema utarbeidet av en studentgruppe tilknyttet KG2021 gjennom prosjektfaget Eksperter i Team (EiT) ved NTNU. Her fikk spillerne anledning til å informere om sin subjektive opplevelse av banen og å utdype gjennom fritekstsvar.
Brukererfaring vil publiseres i egen rapport. Den kan også bli tilsendt ved å ta kontakt på kg2021@siat.ntnu.no.
Seminar etter treningskampene
Aktuelle studentoppgaver
På slutten av dagen ble det presentert seks studentoppgaver (tre bacheloroppgaver og tre EiT-oppgaver). Oppgavene er tilknyttet KG2021, og veiledet av prosjektet gjennom Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT). Arbeidsnavnene for prosjektene er:
- Mikrobiologisk analyse av kunstgress (BSc)
- Vinterdrift og slitasje på en 4G-kunstgressbane (BSc)
- Miljøpåvirkninger av kunstgressbaner – med fokus på tungmetaller (BSc)
- Er et robotkonsept lønnsomt i testing av kunstgressbaner? (EiT)
- Kartlegging av CO2-avtrykk til dagens kunstgressbaner (EiT)
- Utvikling av framtidens kunstgressbaner (EiT)
Etter presentasjonene var det mulighet for diskusjon og tilbakemeldinger til studentene. Representanter fra Norges Fotballforbund, Viken Fylkeskommune og SIAT, samt spillere og trenere i Flatås IL og Råde IL kom med flere spørsmål til studentene, og tilbakemeldinger om at dette er nyttige studentoppgaver.
Presentasjonene ligger som vedlegg i fanen til høyre.
Biomekanikk i fotballsammenheng
Linda Marie Hansen ved SIAT og KG2021 holdt et introforedrag om biomekanikk i fotballsammenheng. Det var en innføring i hva biomekanikk egentlig er, hvorfor kunnskap om biomekanikk er viktig for kunstgressbaner, faktorer som kan påvirke interaksjonen mellom sko, spiller og underlag, og en innføring i hva arbeidspakken Idrett gjør i KG2021-prosjektet og hvorfor.
Kort oppsummert er biomekanikk mekaniske prinsipper anvendt på menneskelig bevegelse. Dette kan gi viktig informasjon om spillernes ønsker/krav til en kunstgressbane.
Det er mange faktorer som kan påvirke interaksjonen mellom bane, spiller og sko. Tar man hensyn til alle variabler som påvirker interaksjonen, ender man med flere tusen mulige kombinasjoner. Det vil være en umulig oppgave å undersøke alle variabler og kombinasjoner. Dette betyr at man må finne de variablene og kombinasjonene man tror er viktigst og som vil ha størst betydning for brukeropplevelsen, og studere disse videre.
Presentasjonen ligger i samme vedlegg som studentpresentasjonene.
Kontaktinformasjon
Prosjektansvarlig SIAT: Bjørn Aas
Ta kontakt med teamet som arbeider med KG2021 ved SIAT: siat@ntnu.no
Prosjekttid: 2018-2021
Dokumenter
Synthetic turf and infill - material flow analysis (Film) (NTNU, 2021)
Kunstgress i ballbingen - hva bør du velge? (KG2021, 2021)
Vintertips for drift av kunstgressbanen (KG2021, 2021)
Vintertips for bruk av kunstgressbanen (KG2021, 2021)
Life cycle assessment of sports turf (Green City of Zurich, 2020)
Metoderapport SKUP 2019: Kunstgressbløffen (TV2, 2020)
Rapport: Mikroplast og tungmetaller under Melløs kunstgressbane i Moss (KG2021, 2020)
Rapport: Vinterdrift av kunstgressbanen: Forekomst av tungmetaller i snølagringsonen (KG2021, 2020)
Rapport: Hva gjør kunstgresset ditt slitt? (KG2021, 2020)
Rapport: Kraftmåling på kunstgress (KG2021, 2020)
Bakterier i kunstgresset (KG2021/SIAT, 2020)
Degradering av en 4G-kunstgressbane (KG2021/SIAT, 2020)
Pilotundersøkelse: Hvordan opplever spillerne kunstgressbanen? (KG2021, 2020)
Testmetoder for kunstgressflater (KG2021, 2020)
Slitasje på kunstgressfiber (KG2021, 2020)
Kunstgressets historie (KG2021, 2020)
Vet du hvor mye plast det er i en kunstgressbane? (SIAT, 2019)
KG2021-informasjonsflyer (KG2021, 2019)
Notat: Drift og vedlikehold av kunstgressflater (SIAT, 2019)
Litteraturstudie: Innfyllsfrie baner - et miljøperspektiv (SIAT, 2018)
Kunstgressbaner i Vannområde Leira-Nitelva – En undersøkelse av gummigranulat på avveie (Vannområde Leira-Nitelva, 2019)
Kartlegging av gummigranulat-/mikroplastavrenning fra idrettsbaner (Vannområde Indre Oslofjord Vest, 2017)
Presentasjoner
Teie IL Presentasjon av prosjektet 1 år etter (06/2021)
KG2021 Bad Park og Idrett (27/10-20).pdf
KG2021 Bad Park og Idrett (26/10-20).pdf
KG2021 Nordic Expert Meeting 2020.pdf
KG2021 Nordic Expert Meeting 2019
Presentasjon fra Trøndelag fylkeskommune på møte for Trøndelag Fotballkrets
Seminardag i Flatåshallen 29. februar 2020
KG2021 i media:
- Alternative Infill Case Study, erfaringsskriv fra Teie (Fidra)
- Miljøvennlig kunstgress hos Egge (NRK Midtnytt, 11.08.21)
- Nå skal kunstgressbaner gjenvinnes på Soma (02.07.21)
- NFF-sjef kritisk til forskning om kunstgressgranulat: -Kjenner oss ikke igjen Bergens tidene (16.06.21)
- - Fremtiden er elektrisk
Klima Østfold (13.10.20) - Fiberen i kunsgresset forsvinner. – Et reelt problem, mener ekspert.
Aftenposten (01.10.20) - Oliven kan være kunstgressløsningen
NRK (16.07.20) - EU ønsker totalforbud, men 90 prosent av norske kunstgressbaner bruker gummigranulat
Teknisk ukeblad (19.09.19) - Granulat-striden
Teknisk ukeblad (27.08.19) - Ønsker miljøvennlig kunstgress. Føler seg motarbeidet av NFF
TV 2 (29.06.19) - Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen.
TV 2 (26.06.19) - EU vil forby gummigranulat. I Trondheim har de muligens løsningen.
Aftenposten (23.06.19) - Ja, vi ønsker mer miljøvennlige kunstgressbaner!
Anbud 365 (12.06.19) - Med innovative anskaffelser mot storutslipp av mikroplast
Anbud 365 (13.05.19) - Er fotballforbundet en miljøsinke?
Dagsavisen (06.07.18) -
Nå kommer det kunstgressbane uten gummigranulat i Råde (og hos Ajax)
Naturpress - Den grønne dagsavisen (25.06.18)
Naturvernforbundet stoppe bruk av kunstige plastmaterialer i uteområder
Over hele landet legges det plastdekke på lekeplasser, i barnehager og på skoler. Slik plast og gummi sprer miljøgifter og mikroplast, og kan være en helserisiko, spesielt for barn. Nå roper Naturvernforbundet varsko.
– Vi kan ikke dekke lekeområdene til ungene våre med plast. Vi frykter at det vil være til stor skade både for naturen og barns helse, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.
Tykkere dempematte vil være mer stabilt over tid
En rapport fra FIFA beskriver forsøk med ulike kombinasjon er av dempematte og kunstgress. Forsøkene er basert på standard testmetode. Resultatene viser at et system med tykkere dempematte vil være mer stabilt over tid, og mindre sårbart for variasjon i vedlikehold enn system med tynnere dempematter og lengre fiber/mer kunstig ifyll.
Et kunstgress består av tre hovedkomponenter: Dempematte, kunstgressmatten og ifyll. Variasjonsområde i tykkelse og materiale på dempematten, lengde på kunstgresfiberet og type og mengde av ifyll varierer sterkt. I det ene ytterpunktet finner vi 60mm fiber med gummigranulat som ifyll, uten dempematte. I det andre ytterpunktet finner vi 30mm dempematte, gjerne plasstøpt, og 30-35mm fiber uten sand eller kunstig ifyll. Mens det har vært stor oppmerksomhet omkring type og mengde av gummigranulat, mangler det litt på forståelse for systemet som helhet, og hva det betyr for brukeren. I et miljøperspektiv er det lett å argumentere for at en fastsittende dempematte kan være bedre enn et løst ifyll. Kan det også forventes lengre levetid og lavere vedlikeholdskostnader ved en slik løsning? Og hva med brukeropplevelsen?
En rapport fra FIFA beskriver forsøk med ulike kombinasjon er av dempematte og kunstgress. Forsøkene er basert på standard testmetode. Resultatene viser at et system med tykkere dempematte vil være mer stabilt over tid, og mindre sårbart for variasjon i vedlikehold enn system med tynnere dempematter og lengre fiber/mer kunstig ifyll.
Rapportens funn er viktig når markedet av miljøhensyn når går i retning kunstgress med kortere fiberlengde, uten kunstig ifyll og en forventning om lik eller lengre levetid på hele systemet.
Rapporten kan lastes ned her: An Investigation into wheter Shockpads & Elastic Layers Aid the Longevity of Football Turf Surfaces