Viken fylkeskommune lanserer en veileder for hvordan man kan kombinere skole og kultur i samme bygg på best mulig måte. Den kan også fungere for andre typer bygg.

Hvordan tenke sam- og parallellbruk fra bunnen av,- og andre smarte tanker. Alt samlet i et knippe anbefalinger og en sjekkliste for de fleste formål. 

Veilederen er et praktisk verktøy og har som mål å gi merverdi til samfunnet i form av flere gode kulturarenaer. Den er relevant for ulike typer formålsbygg, som skoler, barnehager, eldresentre, omsorgsbygg, og lignende, som har behov for kulturlokaler. 

Målgrupper: Skoleeiere, organisasjoner som er involvert i anskaffelse, planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av slike lokaler.

Vi i NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi er spente på om også idretten i større grad kan bedre brukermedvirkning og legge til rette for aktivitetsanlegg gjennom denne veilederen. Idrettens behov for aktivitetsarenaer fremkommer også bl.a. gjennom norsk standard for byggeprosesser.

Last ned veileder: Skolen som kulturarena

Bergesenprisen 2023 går til Birgit Skarstein og til Sunnaasstiftelsen. De mottar prisen for sitt innovative arbeid med å endre betingelsene for paraidrett, og å drive forskningen fremover for parautøvere og mennesker med funksjonsnedsettelse.

Felles for begge prismottakere av Bergesenprisen 2023 er at de ikke stopper opp når de møter på store hindre og utfordringer. De jobber for å endre fremtiden til det bedre både for parautøvere og mennesker med funksjonsnedsettelse. De ønsker å finne løsninger ut fra brukernes behov, fremfor å ta utgangspunkt i utstyr og teknologi laget for funksjonsfriske.

Det er forsket lite på paraidrett, roing inkludert. Dette er vi glad for at Birgit Skarstein, masterstudenter og stipendiater ved NTNU har bidratt til å endre. Forskningsprosjektet vi har samarbeidet om har hatt én føring: Å gjøre Birgit raskere på vannet. Hva vi har kommet frem til er kunnskap formidlet både nasjonalt og internasjonalt. Noen hemmeligheter forsker vi videre på, men ellers er vi nå klare for å dele funnene til nytte for andre utøvere og samfunnet som helhet

Sammen beveger vi grensene for hva som er mulig, og det inspirerer oss til å sørge for mer innovasjon og inkludering.

Vi gleder oss til videre samarbeid for å utvikle det beste innen idrettsteknologi og utstyr!

Les mer om Bergesenprisen

Besøk gjerne nettsiden Gode idrettsanlegg: Kunnskapsportalen for idretts- og nærmiljøanlegg. 

En nettløsning etablert i samarbeid mellom Kulturdepartementet (KUD), Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) og NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT).

Therese Bergh Nitter begynte i SIAT 2017 sin vei mot doktorgrad. SIAT har finansiert arbeidet, som har blitt utført ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Therese Bergh Nitter har i løpet av doktorgradstudiene sine frekvent publisert resultater og nyheter på godeidrettsanlegg.no samt presentert forskningen sin på konferanser for bransjen.

Professor Kristin von Hirsch Svendsen har vært hovedveileder, professor Rikke Bramming Jørgensen (begge IØT) og professor Salvatore Carlucci (IBM) har bistått som medveiledere og Bjørn Aas (SIAT) har vært mentor.

Vi i SIAT er stolte av Therese Bergh Nitter, og setter stor pris ved at hun valgte å skrive doktorgrad sammen med oss. Vi ønsker henne alt godt og lykke til videre i karrieren sin – der hun straks skal begynne som førsteamanuensis ved IØT.

Doktorgraden har vi lagt ut på godeidrettsanlegg.no:

Desinfeksjonsbiprodukter i innendørs svømmeanlegg – godeidrettsanlegg.no

Les mer og se program på engelsk på IAKS nettsider:

2nd International IAKS Swimming Pool Conference

Innovative idrettsanlegg

Seks studentgrupper har jobbet med problemstillinger nært knyttet til idrettsanlegg. Du få mer informasjon om landsbyen ved å lese mer under emnebeskrivelsen. Emnebeskrivelsen til Innovative idrettsanlegg finner du her.

Klimapositive ishaller

Gruppens problemstilling var "Kan ny teknologi gi positive energi- og driftsregnskap for ishaller?". Oppgaven brukte et planlagt prosjekt i Sandnes kommune som case.

Innovative og kreative anlegg for egenorganisert aktivitet i Norge

Gruppens problemstilling var "Hvorfor satser få kommuner på nyskapende aktivitetsarenaer, og i stedet mer på tradisjonelle idrettsanlegg?". Oppgaven var et samarbeid med Tverga.

Skillegjerde mellom fotball og friidrett på kunstgressbane

Gruppens problemstilling var "Hvordan utforme skillegjerde mellom fotball- og friidrettsbaner?" og oppgaven var et samarbeid med Norges Friidrettsforbund.

Paraidrettsenter i Trondheim

Gruppens målsetting med oppgaven var å "utvikle et konsept for en attraktiv paraidrettssenter med optimal brukertilpasning". Oppgaven var et samarbeid med Trøndelag idrettskrets.

Snølagring i Granåsen

Gruppens problemstilling var "Hvordan kan snølagring i Granåsen forsvares miljø- og kostnadsmessig?". Oppgaven var et samarbeid med prosjektet SNÖRIK

CO₂-avtrykket til en kunstgressbane

Gruppens problemstilling var å "Kartlegge CO₂-avtrykk til dagens gjennomsnittlige kunstgressbaner som benytter SBR-granulat sammenlignet med granulatfrie baner, og videreutvikle et konsept for bærekraftige fotballbaner (“drømmebanen”) basert på initiativet KG2021 og livsløpsanalyse." Oppgaven var et samarbeid med prosjektet KG2021.

Idrettsteknologi

Seks studentgrupper har jobbet med problemstillinger nært knyttet til idrettsanlegg. Du få mer informasjon om landsbyen ved å lese mer under emnebeskrivelsen. Emnebeskrivelsen til Idrettsteknologi finner du her.

Kjøling i hjelm/drakt til syklister

Gruppens problemstilling var å "Undersøke om et voksbasert faseendringsmateriale kan være et bedre kjølemedium enn is, og om det kan være aktuelt å bruke under temporittet i Tokyo-OL 2021". Oppgaven var et samarbeid med Olympiatoppen.

Måling av støtdemping/kraft i sko knyttet til kunstgressbaner

Gruppens problemstilling var å undersøke om dagens FIFA-tester gjengir bevegelsen til fotballspillere på en tilfredsstillende måte, og undersøker om et helautomatisk maskinkonsept kan være lønnsomt i testing av kunstgressbaner. Oppgaven var et samarbeid med prosjektet KG2021.

Aerodynamikk i olympiske vinteridretter

Gruppens problemstilling var "Kan en predikere prestasjonen til en alpinist ved å kvantifisere luftmotstanden til utøveren?". Oppgaven var et samarbeid med prosjektet Aero2022.

Metodikk for test på glid

Gruppens problemstilling var å "Kan labtesting erstatte dagens skitesting?". Oppgaven var et samarbeid med prosjektet Nano2glide.

Design av rigg til rifle for testing av ammunisjon til skiskyting

Gruppens mål med oppgaven var å designe en rikk som vil gjøre festing av et gevær raskere enn dagens løsning, uten at det går utover nøyaktigheten til testene. Oppgaven var et samarbeid med Norges Skiskytterforbund.

Utvikling av fremtidens kunstgressbaner

Gruppens problemstilling var "Hvordan kan spilleres opplevelser måles og knyttes mot tekniske data for å identifisere kunstgressbaners kvalitet?". Oppgaven var et samarbeid med prosjektet KG2021.

Om Eksperter i Team

Eksperter i Team er et mastergradsemne der studentene utvikler sin tverrfaglige samarbeidskompetanse. Emnet er obligatorisk for alle studenter på master- og profesjonsnivå ved NTNU. Du kan lese mer om EiT her.

Birgit med båten hun bruker. Bildet er tatt under trening på Årungen utenfor Oslo. Foto: Jørgen F. Erichsen

En av utøverne vi jobber med i dette prosjektet er Birgit Skarstein, som 1. september 2019 rodde inn til gull i verdensmesterskapet i roing i Linz, Østerrike. VM-gullet gjør også at Birgit kvalifiserte seg til Paralympiske Leker i Tokyo 2020, og vi kommer til å fortsette samarbeidet med Birgit frem mot PL i Tokyo.

I forkant av VM i roing var vi på Årungen utenfor Oslo, der vi gjorde tilpasninger av båten til Birgit. Blant annet flyttet vi sittestillingen i båten, og reduserte vekten på utstyret som brukes i båten. Hvis du vil høre hva Birgit sier om samarbeidet, kan du høre et klipp fra NRK Trøndelag.

Vi var også med til VM i Østerrike for å treffe båtprodusenter, se hva slags utstyr andre parautøvere har tilgjengelig og sørge for at båten til Birgit var konkurranseklar.

Bildet er tatt fra VM-stadion i Linz, Østerrike. Foto: Jørgen F. Erichsen

Birgit er en av flere utøvere SIAT jobber med i satsingsprosjektet Para 2022, og vi er stolte over å få følge hennes prestasjoner!

For mer informasjon om Para 2022-prosjektet, se prosjektets temaside.

Publisert av inCycle 04.07.19

Samarbeidet beskrives i denne pressemeldingen: 

After three years of winning collaboration with Team Sky and  following the change in sponsorship that gave birth to Team INEOS, NTNU-SIAT and Castelli will collaborate to investigate the impact of textile technology on aerodynamics in road cycling  to support Team INEOS in 2019. The research team guided by Dr. Luca Oggiano includes Lars Morten Bardal and Ola Elfmark and has been, in the past 10 years, providing cutting edge research in the fabrics aerodynamics field. The team contributed, amongst the others, to the development of the aero-suits used by the Norwegian national teams of alpine skiing and speed skating and to the development of the “vortex suit” used by Team Sky during the 2017 season, setting new standards in the field. With the cycling season kicking off and soon getting into its crucial phase, we are looking forward to see our work put to use on the Tour de France roads. (22.03.19)

Skjermdump fra TV 2

18.-22. mars avholdes den 8. internasjonale konferansen for spa og svømmeanlegg, denne gangen i Marseille, Frankrike. Konferansen arrangeres annethvert år og har mellom 100-150 deltagere fra ca. 30 ulike land. Hensikten med konferansen er å være en samlearena for akademikere, anleggseiere, helsemyndigheter, ingeniører og andre interessenter slik at vi sammen kan håndtere utfordringer knyttet til badeanlegg bedre.

Vår ph.d.-kandidat innen svømmeanlegg, Therese, er plass, og i løpet av konferanseuken står flere emner på agendaen, blant annet mikrobiologisk helse, desinfiserings bi-produkter, fjerning av forurensing, modellering og simulering samt regelverk og retningslinjer.

Se posteren Therese har med til konferansen her: Energy use and indoor air quality in Norwegian swimming pool facilities

Les mer om konferansen her:
 https://8thswimpoolspa.sciencesconf.org/

– Idéen vår startet som et prosjekt fra NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi, og gjennom det prosjektet lærte vi mye om de utfordringene funksjonsutsatte møter i hverdagen med fysisk aktivitet og trening, forteller Bendik Fon i Exero i pressemeldingen.

Fon var en av tre studenter som skrev bacheloroppgave i samarbeid med SIAT der utfordringen av å utvikle et nytt styrings- og bremsesystem for dagens kjelker. Resultatet var en ny kjelke og ett år senere har prosjektet gitt opphav til egen bedrift, flere kollegaer og et ønske om å kommersialisere kjelken, som har fått navnet «The Spike». Prosjektet er et godt eksempel på hvordan SIAT samarbeider med studenter for å løse utfordringer i idretten.

Kjelken har allerede blitt testet av 60 ulike brukere og de 250 000 kronene fra Innovator skal blant annet gå til utvikling av ny prototype.  The Spike muliggjør et aktivt liv for personer med funksjonsnedsettelser. Det er i dag et dårlig utvalg av produkter og løsninger rettet mot denne gruppen, noe som gjør det vanskeligere å holde seg fysisk aktiv.

Selskapet bak produktet, Exero Technologies består av Solveig Christensen, Bendik Fon, Nicoline Bergh, Mathias Berg og Andre Haig Johnsen. Samtlige studerer ved NTNU.

Innovator er en forretningsidekonkurranse som arrangeres av Start NTNU i samarbeid med Sparebank 1 SMN og Technoport. Hvert år deles det ut Sparebank 1 startstøtte på 250 000 kroner. Prisen går til det studentgrunderteamet som blant annet viser størst evne og vilje til å lykkes internasjonalt.

Hensikten med konferansen var å spre kunnskap og inspirasjon om produksjon, lagring, preparering og konservering av snø for vintersportsanlegg. Ikke minst skulle det være en møteplass tilrettelagt for nettverksbygging mellom aktører som arbeider med ulike snørelaterte problemstillinger. Deltakerne var representanter fra skiklubber, skianlegg, kommuner, leverandører og forskningsmiljøer i Norge og Sverige.

Konferansen inneholdt presentasjoner som ble avrundet med oppsummerende paneldiskusjoner begge dagene. Det var også et messeområde som var åpent mellom presentasjonene. Hele konferansen ble avsluttet med et studiebesøk til snøproduksjonsanlegget i Åre.

Konferansen fikk gode tilbakemeldinger, og vi håper å kunne gjenta suksessen med en ny konferanse til neste år.

Presentasjoner

(Trykk på lenkene for å åpne dokumentene).

Programblad

Dag 1   

Erik Söderström og Nina Lintzén

Rune Strand Ødegård og Erik Østli

Bernhard Haver Vagle

Mikko Martikainen

Lennart Brundin

Dag 2

Johan Casselgren

Per Granås

Trygve Magne Eikevik

Jesper Malmquist 

Skistar Åre

Reportasjer fra media

Besøksliv

SVT

P4 Jämtland (ca 37. minutter ut i sendingen)

Fredag 27. januar åpnet Fyret flerbrukshall i Fosnes kommune, like utenfor Namsos. Hallen fremstår som et sosialt samlingspunkt på øya og inneholder et bibliotek, kafe, svømmebasseng, skytebane, treningsrom, kunstisflate og en idrettshall.

Hallen er konstruert i passivstandard og er sannsynligvis Norges mest teknisk avanserte bygg i sitt slag. Hallens varmepumpe bruker CO2 som kuldemedium og sørger også for oppvarming av skolen som ligger like ved. Dette betyr opp til 30-40% innsparing av energikostnadene sammenliknet med bygg med tradisjonelle energiløsninger.

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ved NTNU har bistått prosjektet med teknisk kompetanse.

Prosjektet har blitt gjennomført med drahjelp fra Innovasjon Norge gjennom en OFU-kontrakt. Øvrig støtte kommer fra spillemidler, Enova, lokalt næringsliv og nyinnført eiendomsskatt i Fosnes kommune. 

SIAT har siden 2015 hatt et økende fokus på snøforskning. Med et stadig varmere klima ser vi en økning i antall henvendelser fra idrettslag, kommuner og anleggseiere med spørsmål rundt tiltak for å sikre gode snøforhold.

Over er et eksempel fra Granåsen skisenter hvor det ble tatt bilder med infrarødt kamera for å studere temperaturdifferanser under snøproduksjon tidlig i februar. Bildene viser hvordan dråpene blir avkjølt av den kalde luften og fryser til is før de treffer bakken. Det vises også tydelig at den nyproduserte snøen er varmere enn omkringliggende snø. Legg også merke til hvor tilførselsslangene for vann og trykkluft går. Denne dagen var det meget gode produksjonsforhold og kontrastene i bildene er dermed meget tydelige. Ved å studere slike bilder fra ulike produksjonsforhold, for eksempel ved høyere lufttemperatur, kan vi bedømme hvorvidt den tilførte vannmengden er optimal i forhold til produksjonsforholdene.

Fremover vil vi holde trykket oppe på snøfronten, og fokusere på hele verdikjeden i et snøanlegg – herunder snøproduksjon, snølagring, transport av snø og preparering. Vi ser et stort potensiale når det kommer til energibesparelser og effektivisering av snøproduksjonsanlegg. Behovsanalyser, automatisering av utstyr og tilstrekkelig vannforsyning er tre nøkkelpunkter i så måte.

Holmestrand skitunnel kan bli blant Europas mest moderne helårsanlegg for langrenn, skiskying og paraidrett. I samarbeid med en rekke idrettlag, OPAS og Grønmo arkitekter har SIAT bidratt med kompentanse om klimavennlige løsninger og bruk av fremtidsrettet teknologi. Den ferske mulighetsstudien viser at prosjektet og samarbeidet er verdt å gå videre med. Forventet ferdigstillelse av anlegget er i 2019.

Les mer om prosjektet på bygg.no

Fra venstre: Ole-Sivert Vestre Hauge, Stein Wenaas, Terje Arne Wenaas, Fredrik Lundquist, Mathias Stensland Lillevold, Bjørn Åge Berntsen, Christian Fredrik Bryhn Nøstvik, Snorre Nordbo Olsen, Bjørn Austbø (delv.skjult), Jørgen Nordvik Aasen og Andreas Rød

Ole-Sivert Vestre Hauge ble nylig ferdig med sin nylig bachelor innen VVS på NTNU, og arbeider med å lage en snøkanon med variable parametre.

Stein Wenaas går master i kybernetikk og robotikk og skal lage et måleprogram og et enkelt analyseverktøy for bilde-/videoanalyse av snølageret Granåsen.

Fredrik Lundquist går master i fysikk og matematikk, og skal måle, lage og kalibrere en modell for hardhet i isen.

Mathias Stensland Lillevold, går master i energi og miljø. Han skal arbeide med FoU-prosjekt, is- og svømmehall.

Bjørn Austbø er førsteamanuensis ved Institutt for maskinteknikk og logistikk, han vil ha fokus på snøforskning, maskin og logistikk

Jørgen Nordvik Aasen og Andreas Rød er begge nylig ferdig med bachelor i automatiseringsteknikk. De skal arbeide sammen med å beskrive regulator i svømmehall, samt arbeide med instrumentering for Olympiatoppen.

Robin Wennstrøm leverte nylig sin master i industriell teknikk og management. Han skal arbeide videre med masteroppgaven han skrev her for SIAT om livvssyklusanalyser av stål og flis i svømmehaller.

Hør reportasjen fra Pirbadet hos nyhetsmorgen. (Innslag nummer 11)

Fagkonferansen «SvømmehallKompetanse 2016» arrangeres på Scandic Hotel Hamar 16.-17. mars 2016. Konferansen er et samarbeid mellom Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), NTNU Siat - Senter for idrettsanlegg og teknologi, Faggruppen for bygg og anlegg (FBA) - Tekna/NITO, og fagtidsskriftet Badeteknisk Forum.

Behovet for rehabilitering og nybygging av bade- og svømmeanlegg er større enn noensinne. Bading og svømming er kanskje det fritidstilbudet som når frem til den bredeste brukergruppen for alle aldersgrupper. Nye kompetansemål innen svømmeopplæring setter større krav til anleggskapasitet i kommunene.

Det gis offentlige tilskudd til bade- og svømmeanlegg bl.a. gjennom spillemiddelordningen, samt ved gunstige lånebetingelser fra Staten. Det er satt i gang en rekke tiltak for å etablere flere kostnadseffektive anlegg. Mange bade- og svømmeanlegg står i fare for å bli stengt eller lagt ned, og etterslepet på rehabilitering er enormt.

Målsetting

Formidle kunnskap om valg av løsninger og prosjektering for fremtidige bade- og svømmeanlegg, herunder energibruk, bygningsfysiske forhold og hensyn knyttet til universell utforming både når det gjelder nybygg og rehabilitering.

Målgruppe

Byggherrer, arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører, eiere og driftspersonell av bade- og svømmeanlegg.

Ved eventuelle spørsmål, vennligst kontakt konsulent fagkurs, Anne Dyve hos NITO, tlf. 911 64 735, epost anne.dyve@nito.no

Sett av datoene 16.-17. mars 2016 for din deltakelse på neste fagkonferanse.

Teksten er gjengitt med tillatelse fra Østfold fylkeskommune. 

- Løsningen Råde har valgt her vil redusere mikroplasteksponeringen med 85 prosent, og det er vel kanskje det beste svaret på hvorfor andre klubber i Norge bør følge etter, sier overingeniør Bjørn Aas ved Senter for idrettsanleggsteknologi ved NTNU.

Bruk av gummigranulat produsert av bildekk på fotballbaner gir utfordringer som i første rekke dreier seg om helseeffekter, spredning av mikroplast og utlekking av miljøgifter til nærliggende vann, sediment og jord. Denne bruken utbredt på fotballbaner over hele landet.

Nå er Østfold fylkeskommune, i samarbeid med Akershus, SIAT/ NTNU og seks kommuner/idrettslag (blant annet Fredrikstad kommune og Råde IL), i gang med et forsøksprosjekt for å finne fram til alternative kunstgresstyper, som bare trenger innfyll av sand, eller som klarer seg helt uten innfyll.

Denne sommeren anlegger Råde IL en splitter ny kunstgressbane uten gummigranulat. Aas tror grepet kan føre til en omfattende nasjonal mentalitetsendring hva bruk av gummigranulat angår.

-Det var store debatter da man skulle fjerne fosfat fra vaskemiddel på 1970-tallet, og da bly skulle fjernes fra bensin på 1980-tallet. I dag er det helt utenkelig å skulle tilbake dit. Jeg tror vi kommer til å tenke lignende rundt bruk av gummigranulat på kunstgressbaner i fremtiden. Og for å få til det trenger vi noen idrettslag og politikere som går foran, sier han, og utdyper:

- Vi må komme dit at idretten ikke er en miljøtrussel. Forurensning fra kunstgressbaner er en slik miljøtrussel. Derfor er denne debatten som nå er i full gang så viktig. 

Vekker nasjonal oppsikt

Også Fredrikstad kommune er i gang med lignende prosjekt som Råde IL, og initiativene fra Østfold vekker oppmerksomhet over hele landet.

- For oss kan dette være aktuelt når vi snart skal få flere nye kunstgressbaner. Derfor er det er det interessant å se hva Råde har gjort, spesielt ut fra et miljøperspektiv, sier innkjøpsrådgiver Sigurd Pedersen fra Kristiansand kommune.

Omtrent det samme sier idrettsrådgiver Mats Aanonsen fra Vest Agder fylkeskommune.

- Det er spennende å se arbeidet til de som går foran, og kaster seg på dette, sier han.

Pedersen og Aanonsen var to av hele 120 deltakere fra hele landet som hadde tatt veien til idrettsanlegget til Råde IL på seminar om miljøvennlige kunstgressbaner 29.juni.

Den nasjonale interessen gleder nestleder i Råde IL Ole Petter Westheim.

- Vi er jo stolte over dette. Vi ønsker å være et miljøidrettslag, og da er det veldig flott at dette legges merke til, smiler han.

- Noen må gå foran

Fylkespolitiker Andreas Lervik mener interessen og engasjementet viser at Østfold har truffet en nerve.

Han er ikke i tvil om at vedtaket fylkestinget i Østfold har fattet om å som hovedregel ikke innfri kunstgress-søknader hvor det legges opp til bruk av gummigranulat, er riktig.

- Noen må gå foran og stille miljøkrav. Det gjør vi i Østfold nå, og vi heier på Råde IL. Selv om mange mener at det ikke er noe alternativer til det vi har i dag, så vet vi at det er feil, noe flere aktører i Østfold nå beviser, sier fylkespolitiker og leder for næring – og kulturkomiteen Andreas Lervik.

Fotballforbundet mener Østfold forhaster seg

Men selv om initiativet fra Råde fullroses fra en rekke hold, er det også de som er skeptiske til at samtlige andre idrettslag må gjøre det samme i framtiden. 

Anleggssjef Ole Myhrvold i Norges Fotballforbund mener tiden for forbud av gummigranulat ikke er moden ennå.

-Det er helt topp at Råde bygger ny kunstgressbane. Men når Miljødirektoratet sier at det per i dag ikke er noe godt alternativ til gummigranulat, så syns jeg det vedtaket fylkestinget i Østfold har gjort er forhastet, sier han.