HUNT databank
HUNT databank inneholder helseopplysninger og analysesvar fra biologisk materiale fra HUNT1, HUNT2 og HUNT3, i tillegg til data fra flere oppfølgingsstudier i Nord-Trøndelag siden 1980-tallet. Data er samlet inn ved hjelp av spørreskjema, intervjustudier, kliniske undersøkelser og analyser av blod- og urinprøver. I tillegg omfatter HUNT databank opplysninger om lagrede blod- og urinprøver som kan hentes fram, tines opp og analyseres, både på genetiske og andre biologiske markører.
Gå direkte til HUNT-databank - variabeloversikt og søknadsskjema
Sammenlignet med andre norske og utenlandske befolkningsundersøkelser, har HUNT databank flere særpreg:
- HUNT databank omfatter et stort antall personer. Ved HUNT1 deltok 75 000 personer, ved HUNT2 74 000 personer og ved HUNT3 58 000 personer. Mange av disse har deltatt en, to eller tre ganger, slik at det etter HUNT3 finnes helseopplysninger fra anslagsvis 126 000 ulike personer i databanken.
- Deltakerne har et stort aldersspenn, fra 13 år (ved HUNT1 fra 20 år) og uten noen øvre aldersgrense. Det betyr at det også finnes data på relativt store grupper av 80- og 90-åringer.
- Deltakerne er rekruttert fra Nord-Trøndelag fylke, det vil si et bestemt geografisk område hvor populasjonen er relativt homogen med mindre enn 3% ikke-kaukasiere, og den er generelt stabil, med liten inn- og utflytting. Populasjonen er i mange sammenhenger representativ for Norge, men den omfatter ingen storby.
- Databanken inneholder et stort antall helseopplysninger for hver deltaker, slik at det vitenskapelige potensialet spenner over et langt bredere felt enn de fleste andre tilsvarende databankene. For grupper av deltakere finnes over tusen enkeltopplysninger (variabler).
- Alle opplysningene er i utgangspunktet knyttet til et 11-sifret fødselsnummer. Det betyr at alle data fra samme person kan sammenstilles. Det gjør det også mulig å sammenstille data fra HUNT med data fra ulike helseregistre, som f.eks. Folkeregistret, Medisinsk fødselsregister, Reseptregistret, Kreftregistret, Dødsårsaksregistret, og med ulike lokale diagnoseregistre. Ved bruk av Familieregistret (Det sentrale personregister) kan data fra barn sammenstilles med foreldre og besteforeldre som også har deltatt i HUNT (gjelder for flere tusen personer).
- For å ivareta personvernet er det strenge regler for hvordan data kan sammenstilles og brukes, og det kreves konsesjoner/godkjenninger for hvert prosjekt. Når forskerne får tilgang på data er alle personentydige kjennetegn fjernet og erstattet med et tilfeldig løpenummer (avidentifisering), slik at forskerne ikke får kjennskap til identiteten til deltakerne.
Følg disse lenkene for mer informasjon om tilgang til HUNT-materialet, kobling til andre registre, HUNT Databank, spørreskjemaene og fullstendige variabellister.
Kvalitet i alle ledd
HUNT forskningssenter har som mål å oppnå kvalitet i alle ledd. Helt fra HUNT1 (1984-86) var dette et hovedmål, blant annet når det gjaldt standardisering av kliniske målemetoder og standardiserte spørreskjemaer. Denne målsettingen ble videreført i HUNT2 og HUNT3.
På HUNT forskningssenter pågår det i dag et kontinuerlig arbeid med kvalitetssikring av data og rutiner. Et av målene er at data skal være kvalitetssikret og dokumentert slik at forskerne får bedre grunnlag for å vurdere datakvaliteten.