Gunnerus og DKNV

Ganske snart etter at kongen bekreftet statuttene og det nye navnet til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1756, opprettet selskapet i tråd med 1700-tallets opplysningsidealer en bok- og museumssamling basert på gaver fra selskapets medlemmer og andre, og som innkjøp og byttehandel.

Et år etter at Gunnerus ble biskop dro han på sin første av fire store visitasreiser i det store Nidaros-bispedømmet som strakte seg fra Romsdal i vest til Russlands grense i nord. Reisen gikk helt til Vardø og Vadsø. Han besøkte 35 menigheter, men var mest interessert i dyre- og planteliv og noterte også flittig geologiske, historiske, språklige og folkelige særtrekk på reisen.

Gunnerus tok tidlig kontakt med naturforsker og lege Carl von Linné og korresponderte med ham og andre store personligheter innen datidens naturvitenskap, teknologi og teologi. I brev av 12. mars 1764 skrev Linné om Gunnerus at han var «en komet» som med nytt lys bestrålte og opplyste «Nordens mørke lande».

Første bind i publikasjonen Skrifter ble utgitt av DKNVS i 1761. Gunnerus selv sto for fem av de ti avhandlingene i bindet. Andre bind ble utgitt posthumt. Blant annet skrev Gunnerus detaljert om sel, alger, koraller og lomfugler.

Tekstene var illustrert med til dels detaljerte bilder. Gunnerus’ amanuenser (vitenskapelige assistenter) Jacob v. der Lippe Parelius og Jens Finne Borchgrevink, maleren I.F. Scweiger og Trondheims stadsfysikus Robert Stephanus Henrici var blant tegnerne. Bildene ble først tegnet, deretter risset inn i kobberplater som igjen var grunnlag for trykking av plansjene i København.

Skrifter ble utgitt på norsk-dansk for å være tilgjengelig for «den ustuderte». DKNVS hadde som mål å nå et allment vitenskapelig publikum og publiserte derfor ikke på det tradisjonelle lære- og vitenskapsspråket latin. Skrifter var det første vitenskapelige tidsskriftet i Norge og et av de første tidsskriftene overhodet. 

Fra sine 11 år som teologi- og filosofistudent og universitetsansatt i København, Jena og Halle, hadde Gunnerus fått med seg internasjonal kompetanse i utforsking av natur og naturressurser, viljen til allmenn opplysning, ferdigheter i organisering av vitenskapelig selskap og vitenskapelig kommunikasjon. 

Gunnerus ga ut teologisk-filosofiske lærebøker og skrifter som fikk stor oppmerksomhet da han bodde i København. Men det var særlig hans naturhistoriske og naturvitenskapelige undersøkelser som gjorde ham selv og DKNVS kjent i europeiske vitenskapskretser.

Ifølge Rolv Nøtvik Jakobsen (forfatter av Gunnerus i nordisk vitskapshistorie) var det ikke konflikt mellom teologen og naturforskeren Gunnerus. Slik vitenskapene var avhengig av hverandre, hang også teologi sammen med naturhistorie, mente Gunnerus som også dro nytte av å ha flere roller ved at han fikk reise mye og knytte nettverk.

Gunnerus fungerte også som sensor og redaktør for andre som ville publisere i Trondheim. På denne tiden ekspanderte byen og både DKNVS og andre hadde mange kontakter internasjonalt.

DKNVS med museum og bibliotek flyttet inn i Harsdorffbygningen ved Katedralskolen i 1787, men først i 1866 kunne virksomheten ta i bruk et eget nytt bygg på Kalvskinnet der DKNVS fremdeles holder til.

Kilder: Gunnerusbiblioteket ved Stein Johansen | NTNU Vitenskapsmuseet ved Torkild Bakken | Gunnerus og nordisk vitskapshistorie av Rolv Nøtvik Jakobsen | Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné. Brevveksling 1761-1772 av Leiv Amundsen | Historisk overblikk. Høydepunkter i Skrifter og Forhandlinger av DKNVS | Mindeblade av DKNVS | Norges første tankesmie av Gudleiv Forr, artikkel i Dagbladet.