Automatisering og samfunnet

Automatisering og teknologi har potensial til å påvirke samfunn i stor skala.

De som følger samfunnsdebatten hører stadig om at automatisering diskuteres i en eller annen form. Det er mange begreper og teknologier som er i vinden i forbindelse med automatisering. Digitalisering, internet of things (IoT), stordata, kunstig intelligens, maskinlæring, autonomi og delingsøkonomi er eksempler på disse. Det fokuseres mye på hva teknologi kan løse, men det diskuteres ikke i like stor grad mulige hinder for suksessfull innføring av nye løsninger eller nye problemer som kan oppstå etter innfasing av ny teknologi.

Når man skal finne teknologiske løsninger på samfunnsproblemer så er det viktig at man tenker på flest mulig av konsekvensene, og spesielt de mulige negative konsekvensene, ved innføring av nye tekniske løsninger. Man må også sette søkelys på hvordan brukere og samfunnet generelt vil interagere med den nye teknologien og hvordan den innfasede teknologien påvirker samfunnet. Et eksempel er transportsektoren. Transportsektoren står muligens ovenfor store forandringer, men det er ikke sikkert alle forandringene vil være lette å tilpasse seg til. Dette gjelder både tekniske behov som må løses og konsekvenser for visse grupper i samfunnet. Selvkjørende biler/lastebiler og autonome båter/skip har potensialet til å forandre transportsektoren og mye av hvordan samfunnet samspiller med denne. Forsvinner yrkene sjåfør eller styrmann eller skal kjøretøy og farkoster fjernstyres eller er oppgavene disse yrkene utfører så komplisert at mennesker vil styre biler og båter langt inn i framtiden? Vil denne automatisering føre til flere jobber som i tidligere industrielle revolusjoner og brytningstider eller vi det blir større arbeidsløshet i framtiden? Et annen interessant spørsmål rundt selvkjøring er hvordan vi som samfunn fordeler ansvar etter ulykker knyttet til autonome systemer. Nå er sjøfør, kaptein og pilot ansvarlig for operasjon av farkosten (bil, skip, fly etc.). F.eks. føreren av en bil er nå ansvarlig ved en påkjørsel av en person som krysser et gangfelt, men hvis ingen sitter bak rattet, hvem har ansvaret da ved ulykker og skade? Er det eier av bilen? Eller produsent? Myndighetene som godkjente den for førerløs bruk? Eller blir produsenten av den spesifikke sensoren som ikke oppdaget personen på veien holdt ansvarlig? Eller var ikke maskinlæringsalgoritmen tilstrekkelig trent, men hvem har ansvaret for det? Et annet aspekt ved selvkjøring og autonomi er at neste generasjons transportmidler skal være utslippsfrie, men er det strøm tilgjengelig når en skal lade bilen eller skipet? Det er ikke gitt at sola skinner eller at det blåser når man trenger strømmen mest. Vi har ikke et el-nett som tåler at alle skal lade el-bilen rett etter jobb. Skal dette løses med batterier? Eller er det andre former for utslippsfritt drivstoff vi bør satse på?

Relevant kompetanse

Landsbyen er åpen for studenter fra alle studieretninger. Hvert prosjekt blir påvirket av den enkelte gruppes bakgrunn, kompetanse og interesser. Landsbyen er relevant for alle som er interessert i hvordan automatisering og digitalisering påvirker samfunnet.

Mange av problemene rundt automatisering i Norge er knyttet til kybernetikk, elektronikk, informasjonsteknologi, marin teknikk, bygg og anlegg, konstruksjon, elkraft, kjemi og andre tekniske disipliner. Men disse problemene krever løsninger som også bygger på andre fagfelt som design, pedagogikk, økonomi, psykologi, filosofi, jus, politikk og helse.

Om landsbyen

Målet med landsbyen er å gi deltagerne erfaring med analyse og problemløsning knyttet til automasjon og automatiske løsninger som krysser grensene mellom fagfelt. Som deltager vil man få erfaringer med å jobbe med problemstillinger som ikke kun er knyttet til teknologiutvikling, men også med temaer som vil påvirke teknologivalg når samfunnet skal finne morgendagens løsninger på dagens og morgendagens problemer.

Gruppene vil si stor grad velge selv hva de vil jobbe med innenfor landsbyens tema. Valg av problemstilling og avgrensningen av denne blir en viktig del av gruppenes arbeid.

Forslag til mulige problemstillinger og vinklinger

Det vil være mulig å jobbe med alle slags problemstillinger knyttet til automatisering med et rent teknisk fokus, på samfunnsnivå og i grenseflaten mellom de to. Hva kan automatisering kan løse og hva slags negative konsekvenser kan oppstå? Forlag til mulige problemstillinger.

• Selvkjørende og autonome farkoster (biler, droner, skip etc.). Hvem er ansvarlig når ulykken skjer?
• Fjerne bilkøer. Vehicle-to-everything (V2X) kommunikasjon mellom selvkjørende biler?
• Droner i urbane strøk. Lurt eller farlig?
• Veiprising. Et bedre og mer rettferdig alternativ enn bompenger? Er det lurt å basere veiprising på GPS og andre satellittnavigasjonssystemer?
• Delingsøkonomien og arbeidslivet. Positiv ending eller negativ for arbeideren?
• Automatisering og autonomi innen søk og redning.
• Miljøovervåkning med bruk av droner og autonome båter.
• Samfunnets avhengighet av satellittnavigasjon. Hvilke alternativer har vi?
• Digital smittesporing. Overvåking eller redningen?
• Elektroniske valg. Hvordan? Lurt eller dumt?
• Borgerlønn. «Automatiserte trygdeytelser». Lurt eller dumt? Hvordan kan dette bli rettferdig?
• Utslippsfri transport. Hvordan skal man sikre stabilitet i energikjeden? Batterier, hydrogen eller ammoniakk? Eller andre løsninger?
• Automatisert avgiftssystem for dynamisk påvirkning av f.eks. klimagassutslipp, kø og belastning av strømnettet.

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?