Havbruk – teknologi på biologiens premisser

Havbruk – teknologi på biologiens premisser

Utvikling av teknologi for havbruksnæringen er avhengig av en god forståelse av samspillet mellom teknologi og biologi. Dette gjør det utfordrende, men også veldig spennende.

Havbruk

Havbruk er en viktig måte å produsere mat på. I Norge produseres i all hovedsak laks og næringen leverer et høyt priset produkt til et globalt marked. I andre deler av verden er andre arter vanligere, og havbruk kan bidra til mat for en voksende befolkning. Som annen industriell matproduksjon har også havbruk utfordringer for å sikre at produksjonen er miljøvennlig, etisk og bærekraftig. Mange av disse utfordringene kan løses ved utvikling av ny teknologi, men dette må skje gjennom en tverrfaglig tilnærming der forståelse av miljøet og fiskens biologiske forutsetninger er sentrale. 

Denne landsbyen skal arbeide tverrfaglig for å se på de utfordringene havbruk har, og hvordan dette kan løses gjennom utvikling av ny teknologi. Problemstillinger knyttet til hele verdikjeden vil være aktuelle; fra egg/yngel, via oppdrettsanlegg for sjøfase, til slakting, prosessering og ferdig sjømat. Dette inkluderer også problemstillinger knyttet til helse miljø og sikkerhet for personell. Et oppdrettsanlegg skal også det være en trygg og sikker arbeidsplass for de ansatte.

Relevant kompetanse

Marin teknikk, materialkunnskap, biologi, oseanografi, bioteknologi, økonomi, industrielle prosesser, design, kybernetikk, kjemi, pedagogikk, logistikk, energi- og miljø, sikkerhet, språk og kultur.

Om landsbyen

Tidlig i semesteret vil det bli avholdt en ekskursjon til relevante bedrifter i området Hitra/Frøya. Det vil også bli arrangert seminar med foredragsholdere fra forskning, industri, forvaltning og interesseorganisasjoner innen havbruk. Etter å ha fått et innblikk i næringen gjennom ekskursjon og foredrag skal studentene i grupper definere sin egen oppgave og løse denne. Gruppene står svært fritt til å definere oppgave, og det er store muligheter for å lage spennende og utfordrende oppgaver med relevans for de fleste fagfelt.

Eksempel på tema:

  • Konstruksjon og design
    • Hvordan hindre sloshing i lukkede merder?
    • Nye feilmekanismer i morgendagens anlegg
    • Rømmingshindring
    • HMS i nye løsninger
  • Samfunn og mennesker
    • Er utviklingskonsesjoner et godt inovasjonsgrep?
    • Næringens omdømme - hvem, hva og hvorfor?
    • Lavkost oppdretskonsept for utviklingsland
    • Næringens anvendelse av forskning
  • Biologi og miljø
    • Fiskevelferd i framtidens merder
    • Logistikk i kystsonen
    • Lokalitetsutnyttelse vs. bærekraft
    • Plastproblemet i oppdrett
    • Forebygging av lus
  • Havbrukskybernetikk
    • Robotisering og automatisering
    • Digital tvilling
    • Overvåkning/datafangs
    • Precision fishfaming

Tidligere oppgaver

Vår 2019

  • «En skal ikke rose fisken før den er kommet på disken - Miljøvennlig transport av laks fra Hitra til Paris»
  • «Hvordan kan lakseoppdrettsbransjen femdobles innen 2050 - Med fokus påa teknologi og miljø»
  • «Bærekraftig slakt av oppdrettslaks - I hvilken grad kan bruk av slakteskip føre til økt bærekraft i havbruksnæringen?»
  • «Optimalisering av fôrdistribusjon i leksemerder ved bruk av kamera»
  • «Sammenligning av rognkjeksen sitt leveforhold i det naturlige og det kunstige habitat»

Vår 2018

  • «Det er typisk norsk laks å være bærekraftig - en studie av fôr og fôring»
  • «Postsmolt i semi-lukkede anlegg»
  • «Lille Lars og det store blå - en barnebok om oppdrettsnæringen»
  • «Slamtiden i våre hender»
  • «Gladlaksen - Vil den hoppe av glede for lukkede anlegg?»

Fakta om landsbyen - TMR4853

Emnekode: TMR4853
Landsbytittel: Havbruk - teknologi på biologiens premisser
Type: Langsgående
Språk: Norsk
Landsbyleder: Pål Lader
Kontaktinformasjonpal.lader@ntnu.no
Undervises: Vår 2020
Undervisningssted: Trondheim

Infoboks nettpresentasjoner

Viktig informasjon om EiT:

  • Det unike med EiT er fokuset på samarbeidskompetanse og gruppeprosesser.
  • Undervisningsformen i EiT forutsetter at alle bidrar og er til stede hele semesteret. Derfor er det obligatorisk tilstedeværelse hver landsbydag.
  • I motsetning til mange emner er spesielt de første dagene viktig i EiT. Det er da dere i gruppa blir kjent med hverandre, og diskuterer hva hver enkelt kan bidra med. Dere skal også utarbeide den obligatoriske samarbeidsavtalen, samt begynne å utarbeide en felles problemstilling.
  • Utfyllende informasjon om Eksperter i team finner du på siden for studenter.