Eksperter i team (EiT) - Experts in Teamwork (EiT)

Ansvarlig faglærer: Hanne Rustad

Ansvarlig enhet: Enhet for Eksperter i team, Fakultet for økonomi

Faglærer (landsbyleder) og landsbytema for hvert emne (landsby) presenteres på nettsidene:
www.ntnu.no/eit (norsk) og www.ntnu.edu/eit (engelsk)

Studienivå: Høyere grads nivå

Studiepoeng: 7,5 SP

Undervises kun i vårsemesteret

Vurderingsordning: Delvurdering

Faglig innhold

Gode svar på vanskelige utfordringer krever ofte samarbeid på tvers av fagdisipliner. Stadig flere virksomheter organiserer arbeidet i tverrfaglige team for å møte dette behovet. I alle teamarbeid er det imidlertid ulikheter og uenigheter. Dette forsterkes i tverrfaglige team, hvor medlemmene blant annet har ulike fagspråk og erfaring med ulike arbeidsmetoder. For å få et team til å fungere godt er det nødvendig med gode samarbeidsferdigheter for å kunne utløse potensialet som ligger i tverrfaglige uenigheter og ulikheter. 

I emnet Eksperter i team utvikler studentene denne kompetansen gjennom å arbeide med et tverrfaglig prosjekt i grupper sammen med studenter fra ulike studieprogram. Det legges stor vekt på at studentene reflekterer over konkrete samarbeidssituasjoner underveis i prosjektarbeidet. Temaene for studentgruppenes prosjekter tar utgangspunkt i aktuelle problemområder fra samfunns- og arbeidsliv, og det er et mål at prosjektene skal være samfunnsrelevante og ha verdi for andre.

For mer informasjon om faglig innhold og rammer for emnet se www.ntnu.no/eit.

Læringsutbytte

Kunnskaper

• Studenten har praktisk og teoretisk kunnskap om gruppeprosesser, og kjenner sentrale begreper og forutsetninger for godt tverrfaglig teamarbeid.
• Studenten kan ut fra erfaringer fra gruppa gjøre rede for forutsetninger for godt tverrfaglig teamarbeid.
• Studenten har innsikt i hvordan egne og andres handlingsmønstre og væremåter påvirker samarbeid.
• Studenten har innsikt i hvordan den tverrfaglige sammensetningen og arbeidet med gruppeprosessen er integrert i og påvirker prosjektarbeidet og prosjektresultatet.

Ferdigheter

• Studenten kan anvende sin fagkompetanse i samarbeid med personer fra andre fagområder, og i fellesskap definere problemstillinger og utvikle tverrfaglige løsninger på dem.
• Studenten kan anvende gruppeteori og begreper for å beskrive egne konkrete samarbeidssituasjoner.
• Studenten kan reflektere over og analysere hvordan gruppa kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, relasjonelle og personlige utfordringer, inkludert sin egen rolle i samarbeidet.
• Studenten kan gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger, på både individ- og gruppenivå, når det gjelder hvordan gruppemedlemmers handlingsmønstre og væremåter bidrar til samarbeidet, og kan reflektere over slike tilbakemeldinger.

• Studenten kan iverksette tiltak (aksjoner) som stimulerer samarbeid, og kan bidra til å forbedre samarbeidet.

Generell kompetanse

• Studenten har utvidet sitt perspektiv på egen og andres fagkunnskap i samspill med kompetanse fra andre fagområder.
• Studenten kan formidle og anvende sin fagkompetanse i samarbeid med studenter fra andre fagområder.

• Studenten kan bidra til at teamet tar i bruk sin felles tverrfaglige kompetanse for å oppnå felles mål.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen i EiT foregår i emner (landsbyer) bestående av flere studentgrupper. Læringen er teambasert og bygger på erfaringslæring, der studentteamene samarbeider om en felles problemstilling og samtidig analyserer sin egen samarbeidsprosess. Den største delen av aktivitetene i emnet foregår i studentgruppene. Gruppene gjennomfører et tverrfaglig prosjekt fra idé til sluttføring, hvor fokus for prosjektet skal være innenfor emnets tema (landsbytema). Refleksjon over samarbeidet underveis er sentralt, og studentene blir utfordret til å utforske egne og andres handlingsmønstre og væremåter i gruppa og analysere hvordan gruppa kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter og forholder seg til faglige, relasjonelle og personlige utfordringer. Dette skjer blant annet gjennom skriftlige og muntlige refleksjoner og at gruppene gjennomfører strukturerte samarbeidsøvelser. Gruppene blir observert mens de arbeider, og observasjonene deles med den enkelte studentgruppe. Dette gir grunnlag for refleksjon og læring av samarbeidet.

De ulike emnene (landsbyene) kan ha ulik grad av digital samhandling, fra «virtuelle landsbyer», hvor alle landsbydagene foregår på nett, til «fysiske landsbyer», hvor alle landsbydagene foregår fysisk. Hvis studentene har valgt en virtuell landsby, er det en forutsetning at alle deltar med både kamera på og med mikrofon.

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatorisk oppmøte og krav til 80 % oppmøte på emnet.
  • Obligatorisk deltakelse første eller andre landsbydag pga. utarbeidelse av gruppas samarbeidsavtale.
  • Obligatorisk deltakelse på perspektivsamtale.
  • Obligatorisk deltakelse på gruppas muntlige presentasjon(er) av prosjektet (se utfyllende informasjon lenger ned). 
• Samarbeidsavtale: Utarbeides av gruppa i løpet av de to første landsbydagene. 
• Perspektivsamtale: Studentene deltar i en samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt.
• Muntlig presentasjon: Studentgruppene skal gi en muntlig presentasjon av prosjektet.
  • For landsbyer med prosjektrapport som grunnlag for delvurdering gjennomføres denne på siste landsbydag. 
  • For landsbyer med muntlig prosjektpresentasjon som grunnlag for delvurdering gjennomføres til sammen to presentasjoner: Den første som obligatorisk aktivitet ca. midtveis i undervisningsperioden og den andre som sluttpresentasjon som grunnlag for delvurdering siste landsbydag.

De obligatoriske aktivitetene må være godkjent av faglærer før sluttarbeidet leveres til sensur. Det er en forutsetning at hele studentgruppa deltar i de obligatoriske aktivitetene.

Oppmøte i intensive landsbyer er hver virkedag (man–fre) tre uker i januar, og i langsgående landsbyer hver onsdag i perioden januar–april.

For at gruppene skal utvikle tverrfaglig samarbeidskompetanse, må en betydelig del av samarbeidet i studentgruppene foregå synkront, uavhengig om de møtes fysisk eller virtuelt. Derfor er det obligatorisk oppmøte i landsbyene i den oppgitte undervisningstiden (normalt kl. 08.00–16.00).

Mer om vurdering

Studentgruppas sluttarbeid består av to delvurderinger som vektes likt. Hver av delene blir vurdert i henhold til karakterskalaen A–F. Gruppa får én felles karakter.

Sluttarbeidet består av to deler, en prosjektdel og en prosessrapport. Prosjektdelen er enten en skriftlig rapport eller en muntlig eksamen. Hvilken vurderingsform (skriftlig eller muntlig prosjektdel) de ulike EiT-emnene har, fremgår av emnebeskrivelsen og landsbybeskrivelsen til det enkelte emne.

Landsbybeskrivelsen til de enkelte landsbyene finnes på www.ntnu.no/eit.

Forventningene til studentgruppas arbeid og kriterier for vurderingen gjøres tilgjengelig ved studiestart.

Prosjektdelen teller 50 % og prosessrapporten teller 50 % av den endelige karakteren. 

Ved karakteren «ikke bestått» eller gjentak av bestått eksamen må hele emnet tas om igjen. 

Forkunnskapskrav

Opptak til EiT krever studierett på et masterprogram hvor EiT inngår. 

Kursmateriell

Materiell gjøres tilgjengelig ved studiestart.

Vedtatt av Rektor som styre for EiT.

Emneskildring Eksperter i team (EiT) 2026/2027

Ansvarleg faglærar: Hanne Rustad

Ansvarleg eining: Eining for Ekspertar i team, Fakultet for økonomi

Faglærar (landsbyleiar) og tema for kvart emne (landsby) blir presentert på nettsidene:
www.ntnu.no/eit (norsk) og www.ntnu.edu/eit (engelsk)

Studienivå: Høgare grads nivå

Studiepoeng: 7,5 SP

Blir berre undervist i vårsemesteret

Vurderingsordning: Delvurdering

Fagleg innhald

Gode svar på vanskelege utfordringar krev ofte samarbeid på tvers av fagdisiplinar. Stadig fleire verksemder organiserer arbeidet i tverrfaglege team for å møte dette behovet. I alle teamarbeid er det likevel ulikskapar og usemje. Dette blir forsterka i tverrfaglege team, der medlemene mellom anna har ulike fagspråk og erfaring med ulike arbeidsmetodar. For å få eit team til å fungere godt er det nødvendig med gode samarbeidsferdigheiter for å kunne utløyse potensialet som ligg i tverrfagleg usemje og ulikskapar. 

I emnet Ekspertar i team utviklar studentane denne kompetansen gjennom å arbeide med eit tverrfagleg prosjekt i grupper saman med studentar frå ulike studieprogram. Det blir lagt stor vekt på at studentane reflekterer over konkrete samarbeidssituasjonar undervegs i prosjektarbeidet. Temaa for prosjekta i studentgruppene tek utgangspunkt i aktuelle problemområde frå samfunns- og arbeidsliv, og det er eit mål at prosjekta skal vere samfunnsrelevante og ha verdi for andre.

For meir informasjon om fagleg innhald og rammer for emnet sjå www.ntnu.no/eit.

Læringsutbytte

Kunnskapar

• Studenten har praktisk og teoretisk kunnskap om gruppeprosessar, og kjenner sentrale omgrep og føresetnader for godt tverrfagleg teamarbeid.
• Studenten kan ut frå erfaringar frå gruppa gjere greie for føresetnader for godt tverrfagleg teamarbeid.
• Studenten har innsikt i korleis eigne og andre sine handlingsmønster og veremåtar påverkar samarbeid.
• Studenten har innsikt i korleis den tverrfaglege samansetninga og arbeidet med gruppeprosessen er integrert i og påverkar prosjektarbeidet og prosjektresultatet.

Ferdigheiter

• Studenten kan nytte fagkompetansen sin i samarbeid med personar frå andre fagområde, og i fellesskap definere problemstillingar og utvikle tverrfaglege løysingar på dei.
• Studenten kan nytte gruppeteori og omgrep for å skildre eigne konkrete samarbeidssituasjonar.
• Studenten kan reflektere over og analysere korleis gruppa kommuniserer, planlegg, avgjer, løyser oppgåver, handterer usemje og tek omsyn til faglege, relasjonelle og personlege utfordringar, inkludert si eiga rolle i samarbeidet.
• Studenten kan gje og ta imot konstruktive tilbakemeldingar, på både individ- og gruppenivå, når det gjeld korleis gruppemedlemer sine handlingsmønster og veremåtar bidreg til samarbeidet, og kan reflektere over slike tilbakemeldingar.

• Studenten kan setje i verk tiltak (aksjonar) som stimulerer samarbeid, og kan bidra til å forbetre samarbeidet.

Generell kompetanse

• Studenten har utvida perspektivet sitt på eigen og andre sin fagkunnskap i samspel med kompetanse frå andre fagområde.
• Studenten kan formidle og nytte fagkompetansen sin i samarbeid med studentar frå andre fagområde.

• Studenten kan bidra til at teamet tek i bruk den felles tverrfaglege kompetansen sin for å oppnå felles mål.

Læringsformer og aktivitetar

Undervisninga i EiT går føre seg i emne (landsbyar) sette saman av fleire studentgrupper. Læringa er teambasert og byggjer på erfaringslæring, der studentteama samarbeider om ei felles problemstilling og samtidig analyserer sin eigen samarbeidsprosess. Den største delen av aktivitetane i emnet går føre seg i studentgruppene. Gruppene gjennomfører eit tverrfagleg prosjekt frå idé til sluttføring, der fokus for prosjektet skal vere innanfor temaet til emnet (landsbytema). Refleksjon over samarbeidet undervegs er sentralt, og studentane blir utfordra til å utforske eigne og andre sine handlingsmønster og veremåtar i gruppa og analysere korleis gruppa kommuniserer, planlegg, avgjer, løyser oppgåver, handterer usemje og tek omsyn til faglege, relasjonelle og personlege utfordringar. Dette skjer mellom anna gjennom skriftlege og munnlege refleksjonar og at gruppene gjennomfører strukturerte samarbeidsøvingar. Gruppene blir observerte medan dei arbeider, og observasjonane blir delte med kvar enkelt studentgruppe. Dette gjev grunnlag for refleksjon og læring av samarbeidet.

Dei ulike emna (landsbyane) kan ha ulik grad av digital samhandling, frå «virtuelle landsbyar», der alle landsbydagane går føre seg på nett, til «fysiske landsbyar», der alle landsbydagane går føre seg fysisk. Dersom studentane har valt ein virtuell landsby, er det ein føresetnad at alle deltek med både kamera på og med mikrofon.

Obligatoriske aktivitetar

• Obligatorisk oppmøte og krav til 80 % oppmøte på emnet. 
  • Obligatorisk deltaking første eller andre landsbydag pga. utarbeiding av samarbeidsavtalen i gruppa.
  • Obligatorisk deltaking på perspektivsamtale.
  • Obligatorisk deltaking på den munnlege presentasjonen⁄presentasjonane av prosjektet i gruppa (sjå utfyllande informasjon lenger ned).
• Samarbeidsavtale: Blir utarbeidd av gruppa i løpet av dei to første landsbydagane.  
• Perspektivsamtale: Studentane deltek i ein samtale om samarbeidet i studentgruppa ved undervisningsslutt. 
• Munnleg presentasjon: Studentgruppene skal gje ein munnleg presentasjon av prosjektet. 
  • For landsbyar med prosjektrapport som grunnlag for delvurdering blir denne gjennomført på siste landsbydag. 
  • For landsbyar med munnleg prosjektpresentasjon som grunnlag for delvurdering blir det gjennomført til saman to presentasjonar: Den første som obligatorisk aktivitet ca. midtvegs i undervisningsperioden og den andre som sluttpresentasjon som grunnlag for delvurdering siste landsbydag.

Dei obligatoriske aktivitetane må vere godkjende av faglærar før sluttarbeidet blir levert til sensur. Det er ein føresetnad at heile studentgruppa deltek i dei obligatoriske aktivitetane.

Oppmøte i intensive landsbyar er kvar vyrkedag (mån–fre) tre veker i januar, og i langsgåande landsbyar kvar onsdag i perioden januar–april.

For at gruppene skal utvikle tverrfagleg samarbeidskompetanse, må ein stor del av samarbeidet i studentgruppene gå føre seg synkront, uavhengig om dei møtest fysisk eller virtuelt. Derfor er det obligatorisk oppmøte i landsbyane i den oppgjevne undervisningstida (normalt kl. 08.00–16.00).

Meir om vurdering

Sluttarbeidet i studentgruppa består av to delvurderingar som blir likt vekta. Kvar av delane blir vurdert i samsvar med karakterskalaen A–F. Gruppa får éin felles karakter.

Sluttarbeidet består av to delar, ein prosjektdel og ein prosessrapport. Prosjektdelen er anten ein skriftleg rapport eller ein munnleg eksamen. Kva slags vurderingsform (skriftleg eller munnleg prosjektdel) dei ulike Eit-emna har, kjem fram av emneskildringa og landsbyskildringa til kvart enkelt emne. Landsbyskildringa til dei enkelte landsbyane finst på www.ntnu.no/eit.

Forventingane til arbeidet i studentgruppa og kriteria for vurderinga blir gjorde tilgjengelege ved studiestart.

Prosjektdelen tel 50 % og prosessrapporten tel 50 % av den endelege karakteren. 

Ved karakteren «ikkje bestått» eller gjentak av bestått eksamen må heile emnet takast om att. 

Forkunnskapskrav

Opptak til EiT krev studierett på eit masterprogram der  EiT inngår. 

Kursmateriell

Materiell blir gjort tilgjengeleg ved studiestart. 

Vedteken av Rektor som styre for EiT.