Bevissthet og kunstig intelligens

Mye av debatten om kunstig intelligens har kretset rundt spørsmålet om hvorvidt maskinlæring og dyplæring gir grunnlag for å konstruere intelligente systemer. Samtidig er det en annen bekymring som spøker i bakgrunnen: Kan slike systemer utvikle bevissthet og dermed ha selvstendig vilje? Og hvis slike systemer kan danne oppfatninger om seg selv som et erfaringssubjekt, det vil si et selv som har oppfatninger og ønsker om seg selv og verden, hvordan vil det berøre vårt syn på bruken av slik teknologi? Hvordan vil det påvirke forskjellige områder som helse, forsvar, underholdning, og forskning?

I dette EiT-emnet vil studentene arbeide med filosofiske, samfunnsmessige og etiske utfordringer knyttet til anvendelse av kunstig intelligens, og spesifikt hvorvidt kunstig intelligens kan lede til kunstige bevisste systemer.

Relevant kompetanse

Problemstillingene som berøres i denne landsbyen er i all hovedsak interdisiplinære, så den viktigste kompetansen er vilje og interesse til å jobbe tverrfaglig. Det kan være spesielt nyttig med en bakgrunn innen ett eller flere av disse feltene:

• naturvitenskap (fysikk, biologi, kjemi, matematikk, nevrovitenskap, kybernetikk)
• informatikk og programmering
• humaniora (historie, litteratur, språk, filosofi, kulturstudier)
• samfunnsvitenskap (sosiologi, statsvitenskap, antropologi
• kognisjonsvitenskap, psykologi)
• helsevitenskap (bevegelsesvitenskap, medisin, sykepleievitenskap)
• ingeniørvitenskap (materialteknologi, robotikk, bioteknologi, fysikalsk elektronikk)

Imidlertid: Emnet er elementært og de fleste typer kompetanse er derfor relevante.

Om landsbyen

I den berømte artikkelen «Computing Machinery and Intelligence» fra 1950 stilte matematikeren Alan Turing følgende spørsmål: Kan maskiner tenke? Svaret på et slikt spørsmål avhenger selvsagt av hva man mener med «tenkning» og «maskin». Turing foreslo å utvikle en testbar hypotese som systematisk var i stand til å bestemme om en maskin kan tenke. Testen er i dag kjent som Turing-testen, mens det mer dekkende navnet Turing ga den var «the imitation game». Dersom det ikke er mulig å observere en forskjell mellom datamaskinens og menneskets språkatferd, passerer datamaskinen testen og er «tenkende», ifølge Turing.

Det siste tiåret har denne testen blitt forsøkt utvidet for å se om den også kan avgjøre om en maskin er et bevissthetssubjekt eller ikke. Filmer som Ex Machina (2014) og Her (2014) handler om dette: Er en robot eller et dataprogram i besittelse av bevissthet? Er det slik at en robot kan føle og erfare verden slik mennesker (og kanskje andre dyr?) gjør, eller er de kun avanserte kalkulatorer som prosesserer informasjon og produserer handlinger basert på denne prosesseringen?

Dersom en robot eller dataprogram kan sies å tenke og være bevisst, hva slags betydning får det for vårt forhold til slike maskiner og dataprogrammer? Hva slags betydning har dette for våre oppfatninger om hva bevissthet innebærer? Kan slike maskiner utgjøre en trussel mot menneskeheten? En ubevisst intelligent maskin vil kanskje ikke utgjøre en trussel siden den ikke har egeninteresse og selvstendig vilje, men hva med bevisste kunstige systemer?

I denne landsbyen skal deltakerne jobbe med selvbestemte temaer som berører disse spørsmålene. Siden problemstillingen er nokså bred innebærer dette relativt stor frihet til å finne en problemstilling som hver gruppe finner det interessant å jobbe med. Arbeidsformen kan være analyse av tekst, film, tekniske innretninger, empiriske undersøkelser som intervju eller spørreundersøkelse, eller utforskning av relevant maskin- og programvare.

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?