FORM-lab - materialer som ressurs

Den norske byggenæringen har effektivisert fram innovative måter å bygge på som både skal være trygge og ikke minst- skal gi økonomisk gevinst. Det investeres både i lokale bedrifter, men det skal ikke legges skjul på at mye produseres andre steder og importeres. Løsninger som fraktes langt og som er med på å forverre bærekraft-floken. Tradisjonelle byggemetoder og håndverksteknikker forsvinner og er erstattet med prefabrikkerte industrialiserte standardløsninger. Vi vil i dette kurset at dere derfor skal se på håndverksteknikker og tradisjonelle/lokale byggematerialer som en ressurs.

Bildecollage: NTNU/Nina Haarsaker

Relevans

Vi skal samarbeide med Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) som har steinhuggere, murer, snekkere/tømrere, stukkatører og smier her i Trondheim. Alle disse fagretningene er grunnsteinene i håndverket og har bygget opp høyt materialkunnskap over flere hundre år. Som arbeidssted skal vi også bruke vår nyopprettede verkstedet til Tradisjonshåndverk ved IAT ved Fakultet for arkitektur og design på Kalvskinnet.

Dere vil kunne utfordre hverandre på å bruke egne fagperspektiv til å lage et fyldigere bilde. Hvilke materialer finnes lett tilgjengelig i Trøndelag men er ikke lenger i bruk? Hvilke verktøy, teknikker og metoder kan vi implementere? Hvor lett er det for den enkelte selvbygger å bare sette i gang? Hvilken effekt vil lokale prosesser kunne ha for som eksempel lokalsamfunnet- eller for den enkeltes helse? Utgangspunktet er fra småskala intervensjoner og installasjoner til visjonære kongstanker for nye måter å bruke «gamle» materialer og teknikker i Trondheim. Hva er kortreiset materialer for Trondheim? Hva finnes av kompetanse? Eller: Hvorfor ikke rett og slett lage en 1:1 installasjon? Vi skal forsøke å snu fokuset bort fra å stirre på problemstillingene til å fokusere på potensialet. Utforske materialene med egne hender og lage noe som er meningsfullt. 

METODE

I oppstarten vil vi inspirere og introdusere ulike hands-on kreative metoder i grensesnittet mellom arkitektoniske- og kunstneriske prosesser for å avdekke nye muligheter. Her har dere sjansen til å utfordre egne og rådende holdninger og vaner, og være åpne for det rare og uventede.

NDR vil introdusere gammel håndverkskunst gjennom en omvisning i sine verkstedlokaler. Dere skal lære om materialegenskaper, teknikker og ikke minst om bærekraft aspekten ved å bruke kortreiste materialer.

I dette prosjektet er prosessen målet. Gjennom å bruke egne erfaringer, interessefelt og ikke minst egen fagbakgrunn, vil dere samarbeide om å visualisere eller på annet vis formidle prosessen gjennom materialtester, tegninger, collager og/eller gode eksempler. Dere er herved utfordret til å tenke lekent, utenfor boksen og realistisk på samme tid.

Relevant kompetanse

Det er i møtet mellom de ulike fagbakgrunner og perspektiver at de nye, og kanskje overraskende løsningene ligger. For å finne nye muligheter og forhåpentligvis gode løsninger, må vi oppøve evnen til kreativ tenkning. Dette kan alle trenes opp til, og er ikke knyttet til spesielle fagfelt. Kreativ tenking er noe samfunnet har bruk for innenfor alle fagfelt og områder for å løse de store utfordringer vi står ovenfor i dag. Vi vil oppfordre til oppmerksom, nysgjerrig og åpen holdning, aktiv deltagelse, liten redsel for å gjøre feil og stor vilje til å eksperimentere!

Om landsbyen

Flere hoder tenker bedre enn ett, og mange hender gjør mer en to. Sentralt i kurset er fokuset på lateral tenkning, en tilnærming til læring og kreative prosesser som fordrer at studentene gir slipp på tidligere forestillinger/ kjente løsninger (”einstellung effect” eller ”design fixation”) og overskrider læringsterskler. Kurset er som nevnt en kobling mellom Making is Thinking som er pilot under TRANSark[1]-prosjektet ved AD/ NTNU og TRADISJONSHÅNTVERK, som er et fire-års bachelorkurs ved Institutt for arkitektur og teknologi, med egne verkstedlokaler på Kalvskinnet.

HVOR:

Gløshaugen - Dere vil ha base i FORMlab, som er et «hands-on» læringslaboratorium. Laben er utstyrt med analoge og digitale verktøy som inviterer til eksperimentering. Her skal det være lov til å teste og feile, noe som er en forutsetning for alle former for utviklingsarbeid og kreative prosesser.

Kalvskinnet – Verkstedlokaler og uteområder kan brukes til eksperimentering og bygging av større konstruksjoner eller installasjoner. Her kan det jobbes med tre, stein, betong, gips eller hva man ønsker – valget er ditt!

Bildecollage: NTNU/Nina Haarsaker

 

Utprøving av alternativ vurderingsform

Prosessrapport leveres likt med andre eksperter i team-kurs. En prosessrapport omhandler gruppens samarbeidsutvikling gjennom perioden diskuterte opp mot relevant teori.

Denne landsbyen er imidlertid så heldig å få være med og teste ut alternative vurderingsformer av prosjektrapporten (prosjektet dere jobber med som case). Vanligvis skal studentgruppene også her skrive en prosjektrapport som teller 50% av karakteren i faget, men her blir altså prosjektrapporten erstattet med en prosjektutstilling.

Utstillingen vil i første runde skje i et av arkitektavdelingens utstillingslokaler. Dere vil vise for publikum prosjektet slik dere mener ideen/ideene best kommer fram.

Utstillingen skjer gjerne parallelt med andre landsbyer, og dere er med å konkurrere om beste utstilling under den to timer lange visningen.

I tillegg vil gruppen få 7 minutter til å presentere ideen(e) og arbeidet bak som en pdf-presentasjon for en liten sensor-gruppe.

Utstillingen kan være hva som helst konkret, gjerne som intervensjoner på et spesifikt sted gjennom lyd, lys, film, bricollage, dans, sang, ide-modeller, tegninger, collager, kart, foto, beskrivelser etc. Hva som er egnet utstillingsform avhenger av de ideer, tester og/eller visjoner som utvikles.

 

Emnekode: AAR4911
Landsbytittel: FORM-lab
Type: Intensive
Språk: Norsk
Landsbyleder: Thomas Haupt og Nina Haarsaker
Kontaktinfo: thomas.haupt@ntnu.no
Undervises: Våren 2019

Viktig informasjon om EiT:

  • Det unike med EiT er fokuset på samarbeidskompetanse og gruppeprosesser.
  • Undervisningsformen i EiT forutsetter at alle bidrar og er til stede hele semesteret. Derfor er det obligatorisk tilstedeværelse hver landsbydag.
  • I motsetning til mange emner er spesielt de første dagene viktig i EiT. Det er da dere i gruppa blir kjent med hverandre, og diskuterer hva hver enkelt kan bidra med. Dere skal også utarbeide den obligatoriske samarbeidsavtalen, samt begynne å utarbeide en felles problemstilling.
  • Utfyllende informasjon om Eksperter i team finner du på siden for studenter.