SØK3801

Verdien mellom fjellene: Natur og kultur i Oppdal

Hva er det egentlig som skaper immateriell verdi? Hvordan måler man verdien av noe så sammensatt som naturen og kulturen i en kommune? Hvilken rolle bør kultur spille i utviklingen av kommunen? Hvor mye verdifull natur kan kommunen bygge ned før det går for langt? I Oppdal kommune, med verneverdige fjellområder både nord og sør og samtidig ambisjoner om vekst, er disse spørsmålene sentrale for framtidig utvikling.

Som en populær reiselivsdestinasjon har Oppdal hyttebygging og turisme som viktige kilder til økonomisk vekst. Samtidig fører utviklingen til økt press på verdifulle naturressurser. Videre utbygging og økt ferdsel kan redusere villreinens trekk- og beiteområder, true sårbare arter og føre til slitasje, kødannelser, forsøpling, belastning på infrastruktur og konflikter mellom innbyggere og gjester. Hvordan kan ferdsel og utbygging styres slik at Oppdal fortsatt kan være attraktivt, samtidig som villrein og naturverdier ivaretas?

Mange av tilbudene som gjør Oppdal attraktivt, som stier, skiløyper, naturområder, toaletter, skilting og beredskap, er fellesgoder som det koster å etablere og vedlikeholde. De brukes av fastboende, hytteeiere, hotellgjester og andre besøkende, men de som bruker og belaster dem mest, er ikke nødvendigvis de som betaler. En ny ordning med besøksbidrag aktualiserer derfor spørsmål om hvem som bør bidra, hvilke fellesgoder som skal prioriteres, og hvordan en slik ordning kan utformes i en kommune med mange fritidsboliger.

Oppdal har et rikt kulturliv som er viktig for lokalbefolkningen, hytteeiere og turister. Et kraftverk bygget om til kulturell møteplass, lokale festivaler og et stort alpinanlegg viser bredden i Oppdals identitet og kulturliv. Men hvilken verdi skaper disse tilbudene for befolkningen, og hvordan henger denne verdien sammen med naturen, reiselivet og Oppdal som lokalsamfunn?

I denne landsbyen får dere muligheten til å bidra med kunnskap og løsninger for framtidens Oppdal. Dere kan utvikle ny kunnskap og konkrete ideer om hvordan natur og kultur kan verdsettes og ivaretas, hvordan besøksbidrag og fellesgoder kan utformes, og hvordan hensynet til villreinen kan kombineres med lokal utvikling. Slik kan dere få direkte innflytelse på hvordan Oppdal skal se ut i framtiden.

Relevant kompetanse

Landsbyen er åpen for studenter fra alle studieprogram, men følgende kan være spesielt relevante: økonomi, sosiologi, statsvitenskap, arkitektur, biologi, økologi, kulturminneforvaltning, ingeniørvitenskap og kommunikasjon.

Om landsbyen 

Et utvalg muligheter og utfordringer Klyv Innovasjon og Oppdal kommune står overfor: 

Stedlige kvaliteter og rammebetingelser: 

• Hvilke kvaliteter er viktige å verne, og hvilke er viktige for tilreisende og lokalt næringsliv? Hvilke områder bør avsettes til rekreasjon, og hvilke bør ikke?
• Hvordan påvirker besøkende natur, naturmangfold, arealbruk, kulturlandskap, lokalkultur og -identitet, og hvilke konsekvenser får dette? 
• Finnes det områder eller kvaliteter som ikke bør kommuniseres, og hvilke konsekvenser vil det i så fall ha?

Tjenester og produkter: 

• Kan man utvikle produkter og tjenester som er positive for natur og økologi? 
• Hvordan tenke næring og bruk i kombinasjon med vern? 
• Hvilke løsninger/tiltak kan bidra til å ivareta:

1. Målgruppene: lokalbefolkning, fritidsinnbyggere og andre besøkende? 
2. De stedlige kvalitetene: natur, naturmangfold, arealbruk og kulturlandskap?

Bærekraftig stedsutvikling

• Er det behov for å ta i bruk flere kriterier for å måle bærekraftig stedsutvikling?
• Hvordan kan Oppdal bevare og styrke sin kulturelle identitet samtidig som kommunen opplever økt turisme og flere fritidsinnbyggere?
• Forvaltningsoppgavene kan ikke løses av myndighetene alene. Hvordan kan lokalbefolkning og besøkende involveres i besøksforvaltningen?
• Hvordan bør et besøksbidrag utformes, og hva bør inntektene brukes til? 
• Hvordan bør rekreasjonsområder kommuniseres og forvaltes, og hva kreves eventuelt av tilrettelegging?
• Hvorfor skal vi ha reiseliv og hvordan kan reiselivsnæringen bidra til bærekraftig stedsutvikling?

Hvordan melder jeg meg opp i EiT?