Heisann! Jeg heter Tarjei og er stipendiat på prosjektet "A Middle Way: Probing Sufficiency Through Meat and Milk in China" (MidWay)" (ERC StG ID: 101041995). Ph.d.-prosjektet mitt har arbeidstittel "For the Sake of Freshness: Tracking Salmon Infrastructures from Scandinavia to China". Prosjektets hovedtese forsøker å tegne et bilde av hvordan etterspørselen etter laks skapes i Shanghai-regionen -- hovedtesen deles videre opp i tre delspørsmål: hvilke infrastrukturer tar laksen med seg når den krysser kloden på kryss og tvers, hvilke praksiser medføres, og hva laksens virke i Kina kan fortelle oss om tilstrekkelighet. Tilstrekkelighet (Princen 2005) viser til et idéelt forbruksnivå som utnytter ressurser på en måte som møter menneskelige biofysiske behov uten å forderve verdens ressurser ved å stille spørsmålet, "når er det nok?" -- slik skiller begrepet seg fra bærekraft, som frem til nå stort sett alltid har kunnet tøyes ved å påstå at nåtidens ressursbruk også vil overlate ressurser til fremtidige generasjoner. Tilstrekkelighet motsettes effektivitet, som til tross for sin dagligdagse godartede betydning bidrar ustanselig til større og større ødeleggelser av miljø, klima og menneskers liv. Prosjektet innebærer et halvt års feltarbeid i Shanghai-regionen, der jeg befinner meg i skrivende stund. 

Jeg tok master i Chinese Culture and Society ved Universitetet i Oslo. Masteroppgaven min hadde tittel "Beijing at the Helm? Chinese Distant Water Fishing Under Global Governance" og handlet om Kinas fjernfiske og de flerfoldige måtene dette styres på. Jeg fokuserte særlig på Kinas balansegang mellom forbruk og vern i Sørishavet rundt Sydpolen, og hvilke aktører som spiller inn her.

Jeg interesserer meg i størst grad for bærekraft i sin sterkeste forstand, der vekst må skje på kontrollerte premisser for å unngå uungåelig kollaps. Jeg fokuserer mest på havet, men har også stor interesse for byplanlegging; vitenskapens makt og virke i dagens samfunn; samspillet mellom politikk, tid og rom; og  et som på engelsk kalles "the blue humanities", og kan gjerne oversettes som havhumaniora - samspillet mellom mennesker og havet. Jeg er også interessert i mat og matkultur, især kultur knyttet til sjømat og havbruk.