LIVSKVALITET OG HELSE ETTER OVERGREPSERFARINGER –
EN UNDERSØKELSE AV UNGE VOKSNE MED INSTUTISJONSERFARING
Unge voksne med institusjonserfaringer har ofte komplekse historier betegnet av omsorgssvikt og overgrep. Mens fosterhjem er det foretrukne alternativet for ungdom i behov for omsorg utenfor hjemmet i Norge, blir institusjonsplassering kun et alternativ når mer tradisjonelle familiebaserte boordninger er utprøvd og ikke kan tilby nødvendig omsorg. Selv om institusjonsplassering gir støtte og beskyttelse, kan overgangen til institusjon også føre til nye stressfaktorer i en ungdoms liv. Disse ungdommene navigerer komplekse sosiale relasjoner samtidig som de håndterer tidligere (og ofte pågående) overgrep. Omsorgssvikt og overgrep er knyttet til psykiske og fysiske helseplager, samt nedsatt livskvalitet. Mange har sosiale vansker, samt utfordringer knyttet til utdanning som strekker seg inn i voksenlivet. har derfor langvarige konsekvenser, både for individet og samfunnet. Mer forskning med fokus på denne svært sårbare gruppen er viktig for å sikre at lovverk og praksis fortsetter å forbedres, og at disse individene får best mulig oppfølging. Denne studien undersøker derfor hyppigheten av omsorgssvikt og overgrep blant unge voksne med erfaring fra institusjonsplassering. Omsorgssvikt og overgrep kartlegges med Maltreatment and Abuse Chronology of Exposure scale (MACE), som her brukes for å utforske om alder ved eksponering for ulike former for omsorgssvikt og overgrep er assosiert med senere livskvalitet og helse i voksenlivet.
Dette doktorgradsprosjektet er en del av den longitudinelle studien VINGO, som undersøker hvordan det går med voksne som tidligere har bodd på barnevernsinstitusjon. Vennligst se VINGO for mer informasjon om studien.