Energi og miljø (Sivilingeniør/Masterprogram 5-årig)
Studieretning: Elektrisk energiteknikk
Gasskraft eller fornybar energi? Uansett er samfunnet totalt avhengig av elektrisitet. Generatorer, kraftelektronikk og høyspenningsteknikk er kjerneteknologi for energiproduksjon.Hele den elektriske infrastrukturen må videreutvikles og vedlikeholdes for effektiv og pålitelig energiforsyning. Elektriske motorer og styringssystemer står sentralt i alle typer elektriske biler, tog eller skip: hybrid-, brenselcelle- eller batteridrevet. Dette er eksempler på teknologier du kan lære om i studieretningen Elektrisk energiteknikk.
I tabellen under ser du hvilke fag som pr studieåret 2009/10 inngår i 3. til 5. årskurs på denne studieretningen.
Noen fag er felles for alle studieretningene på energi og miljø. Dette gjelder Statistikk, Teknologiledelse 1, Programmering og Eksperter i Team.
Ved siden av disse tar studentene studieretningsfag, noen obligatoriske for studieretningen, og noen der man kan velge fra en meny på to til fire fag. Studieretningsfagene skal dekke de sentrale temaene for studieretningen og legge grunnen for spesialisering mot slutten av studiet. Dere vil se at fag som er sentrale på en studieretning også kan være valgbare på en annen. Dette gjenspeiler at studieretningene ikke totalt adskilte båser. De har betydelig overlapp, men ulik vinkling og ulikt fokus.
I hvert semester i 3. og 4. årskurs er det mulig å velge ett fag helt fritt. Dette kan være ytterligere ett studieretningsfag, eller det kan være noe helt annet.
Perspektivemne: Alle sivilingeniørstudenter ved NTNU må ta ikke-tekniske fag i løpet av studiet for å sikre breddekunnskap. Det er en lang liste av organisasjons- og arbeidslivsfag, miljøfag, økonomifag, språkfag etc som det kan velges fra.
Eksperter i Team: Dette er et prosjektfag der studentene jobber i grupper. Gruppene blir satt sammen av studenter fra forskjellige studier ved NTNU. Hver student bringer altså med seg sin fagekspertise inn i gruppen. Dette er en meget realistisk øvelse med tanke på vanlige arbeidsformer i yrkeslivet.
Fordypningsprosjekt: I nest siste semester skal studentene gjennomføre et fordypningsprosjekt som forberedelse for masteroppgaven semesteret etter. Prosjektoppgavene veiledes av en faglærer, og utføres ofte i samarbeid med næringsliv eller forvaltning. Det samme gjelder for masteroppgaven. Det er gjennom dette prosjektbaserte arbeidet at den virkelige spesialiseringen og fordypningen finner sted. Studentene opplever dette arbeidet som meget givende.
NB! Studiets bredde sikrer at du etter endt studie har kvalifikasjoner til å arbeide med helt andre tema enn det prosjekt- og masteroppgaven dreide seg om.
Fordypningsemne: Dette er spesialiserte fag som skal støtte opp om prosjekt- og masteroppgaven.
