Materialteknologi (MIMT)

Hva er materialteknologi?
Materialteknologi er læren om materialer og hvordan man på best mulig måte kan benytte denne kunnskapen. Dette innebærer å forstå hvordan strukturen til ulike materialer er avgjørende for dets egenskaper og bruksområder. Materialteknologi er tverrfaglig og omfatter alt fra fremstilling av aluminium, stål og silisium – til utvikling av nye materialer for energiproduksjon og hydrogenlagring.
Materialteknologi er derfor et viktig satsningsområde for norsk industri. God kompetanse i materialteknologi og riktig materialvalg kan spare bedrifter for mye penger og arbeid!

I dag står materialteknologer overfor spennende utfordringer som miljøvennlig metallframstilling og resirkulering, avansert materialbruk innenfor olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen og i Nordområdene, samt utvikling av nye materialer basert på nanoteknologi for miljøvennlig og effektiv utnyttelse av våre nasjonale energiressurser. Les mer om hva materialteknologi er...

Hvorfor velge materialteknologi?
En sivilingeniørutdanning i materialteknologi gir kompetanse på områder som er viktige for Norge som industrinasjon, både i dag og i framtiden. NTNU har en av verdens beste profesjons- og forskerutdanninger innenfor dette fagområdet. Du vil som materialteknologistudent nyte godt av denne kompetansen, og få en utdannelse som oppleves både relevant og karrierefremmende i en senere jobbsituasjon.

Det er mange ulike bedrifter som trenger folk med kompetanse innenfor materialteknologi, og du vil som materialteknolog ha mange muligheter etter endt utdannelse.

Samtidig har dette studieprogrammet små klasser med ca. 30 studenter, noe som gjør at man raskt blir kjent med sine medstudenter. Klassefølelsen, samholdet og den personlige kontakten med faglærerne ved instituttet gjør materialteknologistudiet helt unikt, og skiller studiet fra de fleste andre universitetsstudier. Derfor bør du velge å studere materialteknologi ved NTNU!

Metallfremstilling – utfordringer og muligheter
Visste du at metaller kan framstilles på ulike måter – fra naturlige råmaterialer eller ved resirkulering av skrapmetall? Aluminium og stål er eksempler på materialer som i økende grad resirkuleres, og som derfor byr på mange nye og spennende utfordringer for deg som materialteknolog. Solcellesilisium er et viktig materiale som i dag fremstilles ved resirkulering av kostbart silisium fra elektronikkindustrien. Nå satser norsk solcelleindustri stort på å masseprodusere dette materialet gjennom direkte reduksjon av SiO₂ (kvarts) til Si ved bruk av karbon. Fremtidige materialteknologer får være med å utvikle denne viktige industrien i Norge.

Båter, biler, fly, oljeplattformer og skyskrapere – kompetanse i materialteknologi er viktig!
Har du tenkt over hvilke materialer en bil, båt, et fly eller en offshoreinstallasjon er laget av? Hvorfor er akkurat de materialene valgt? Hvilke materialegenskaper er viktige? Hva er det egentlig som bestemmer materialegenskapene? For å forståe dette, kreves det grunnleggende kunnskaper om hvordan nano- og mikrostrukturen til materialene påvirker bruksegenskapene. Som et verktøy for strukturkarakterisering benyttes avanserte elektronmikroskoper med en oppløsning helt ned på atomnivå. Bli med og lag fremtidens biler i aluminium, eller legg grunnlaget for sikker og miljøvennlig utnyttelse av olje- og gassressursene i Nordsjøen og Nordområdene.

Energiteknologi – materialteknologi og nanoteknologi
Har du tenkt på at økt bruk av hydrogen som energibærer forutsetter at det skjer et kvantesprang i utviklingen av såkalte funksjonelle materialer? Dette er smarte materialer som du finner i solceller, superledere, datamaskiner, batterier, brenselceller og katalysatorer, og som har en fysisk egenskap som kan utnyttes. Miljømessig sett er hydrogen en attraktiv energibærer. Derfor har elleve av de største bilprodusentene i verden utviklet brenselcelledrevne biler basert på hydrogen.

Med basis i nanoteknologi kan du utvikle billigere og mer robuste materialer til bruk i blant annet brenselceller, solceller, CO₂-rensing og saltkraft – og dermed bidra til at denne teknologien blir mer konkurransedyktig i fremtiden. Da er materialteknologistudiet ved NTNU akkurat noe for deg. Les mer om nanoteknologi og materialer for energiproduksjon...

• Metallproduksjon og resirkulering
• Materialutvikling og -bruk
• Materialer for energiteknologi

Hvorfor valgte du materialteknologi?
- Jeg begynte på materialteknologi fordi jeg syntes det virket spennende med produksjon av bildeler i aluminium. Det var fem fantastiske studieår i Trondheim, der jeg lærte mye om materialenes egenskaper og bruksområder.

Var det lett å få jobb da du var ferdig med studiet?
- Mot slutten av masteroppgaven var det på tide å søke jobb. Elkem var en av de første bedriftene som utlyste traineestillinger. Elkem er et multinasjonalt selskap med produksjon flere steder i Norge og i utlandet, og det virket spennende å jobbe der. Elkem var for øvrig den første bedriften jeg var på intervju hos. Etter tre utfordrende intervjurunder, der jeg ble spurt om alt mellom himmel og jord, fikk jeg jobbtilbud.

Hvordan er livet som yrkesaktiv materialteknolog?
- Jeg har lært mye nytt i løpet av traineeperioden. Samtidig har jeg fått god bruk for mine kunnskaper om materialegenskaper og forming av metaller, som jeg tilegnet meg i løpet av studietiden.