Institutt for materialteknologi

Energieffektiv løsning
NTNU har hatt samarbeid med SINTEF og Hydro enda siden 70-tallet og arbeider nå med et NFR-prosjekt om å ta frem overflatebehandlet aluminium som tåler korrosjon godt. Her har resirkulert aluminium en sentral rolle. Kemal Nisancioglu forklarer den store fordelen, "Resirkulert aluminium bruker kun fem prosent av energien som ved fremstilling av primær aluminium fra råmaterialet bauksitt", sier han.

Lange tradisjoner
Hydro i Holmestrand har gamle tradisjoner ved produksjon og lakkering av valset aluminium. Her eier bedriften også et anlegg for produksjon av legeringer basert på resirkulert aluminium. Produksjonen er på denne måten integrert fra støping til lakkert produkt. Dette gir mulighet for nøye kontroll av hvert prosesseringstrinn og produksjon av platemateriale med høy overflatekvalitet både når det gjelder korrosjonsmotstand og estetisk utseende.

Unik forskning gir flotte bygginger
Forskningen på NTNU og SINTEF, med hjelp av økonomisk støtte fra Forskningsrådet, har vært til stor hjelp for utvikling av denne kompetansen. Nisancioglu har lang erfaring innenfor karakterisering og modifisering av aluminiums overflateegenskaper. Denne kompetansen er mye avhengig av avansert utsyr og høykvalifiserte forskere som betjener utstyret ved NT-fakultetet og SINTEF Materialer og kjemi. "Den synergien mellom ekspertise innenfor elektrokjemi, materialvitenskap og karakterisering av overflater som NTNU og SINTEF tilbyr er unik internasjonalt. Her kan man kontrollere hastigheten til reaksjoner ved korrosjon, rense overflaten fra sporelementer, karakterisere atom-oppløsning og få frem bærekraftig aluminium overflater", forteller han.

Slik overflatebehandling før aluminium lakkeres gjør at det kan brukes som kledning av bygginger for å gi et flott utseende uten bekymringer for korrosjon.

Sofistikert utstyr på NTNU
NTNU har også tatt i bruk plasmateknologi i utstyr som universitetet har utviklet. Leiv Kolbeinsen viser opp en plasmafyrt roterovn bygd på NTNU som er den eneste i Norge. I denne maskinen lager man silisiumkarbid som er en av verdens hardeste materialer. Materialet brukes i slipemiddel og sandpapir og kan også brukes som ledd i produksjonen av solceller. I denne maskinen hadde det vært mulig å produsere jern forteller Kolbeinsen. «Det hadde gått raskt men ikke vært så økonomisk. Det produseres mye jern i verden og det er alt for billig for at dette skulle være lønnsomt», sier ham.

Økonomisk utfordring
Utfordringen med annen produksjon av jern enn ved bruk av masovn er nettopp økonomisk. Kolbeinsen forklarer at masovnsprosessen er kontinuerlig med begrenset vedlikehold. Jernproduksjon basert på plasmateknologi er ikke noe nytt i følge Kolbeinsen. Det som ikke er prøvd før er det industrielle bruket grunnet den begrensede muligheten for lønnsomhet.

IronArc er testet hos ScanArc i pilotskala og bedriften planerer å etablere et demonstrasjonsanlegg som har potensiale å produsere 40.000 tonn jern per år. Hvor lønnsom slik jernproduksjon kan bli kan bare tiden vise.

IRONARC - Ny metode for jernutvinning kan halvere CO2-utslipp (Artikkel i TU)