Arkitekturhistorie, bygningskunnskap og verneteori - Kurs - EVU
Arkitekturhistorie, bygningskunnskap og verneteori
Foto: Finn Rindahl
Start:
01.09.2026
Søknadsfrist:
10.06.2026
Undervisningsform:
Studium med fysiske og digitale samlinger
Pris:
0 Kr
Studiepoeng:
10
Emnekode:
KUH6000
I årene som kommer vil det satses betydelig på istandsetting av norske kirkebygg og formidling av deres kulturarv. Dette kurset gir en grunnleggende innføring i norske kirker, med særlig vekt på middelalderkirker. Du får kunnskap om arkitektur, materialbruk og byggteknikk, og om hvordan kirkene har utviklet seg gjennom historien. Kurset gir også en innføring i verneteori og bevaring, og gir et godt grunnlag for å forstå kirkebygg som både kulturminner og historiske kilder.
Emnet inngår i en emnepakke med totalt tre emner som gir en fordypning i antikvarisk forvaltning av norske kirkebygg. De to øvrige emnene, Kirkerommets ritualer, inventar og utsmykning og Antikvarisk feltarbeid: Sommerskole, vil bli publisert senere. Emnene kan tas samlet eller enkeltvis, men for å være med på sommerskolen må de to andre emnene være gjennomført.
Kurset henvender seg særlig til personer som arbeider med kirkebygg og som står foran, eller er involvert i, istandsettings- eller formidlingsprosjekter i kirken.
Det er også relevant som videreutdanning for arkitekter, ingeniører, kunsthistorikere, historikere og kulturminneforvaltere.
Målgruppen omfatter blant annet ansatte i Den norske kirke, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA), kommuner, konsulentmiljøer og kulturminneforvaltning.
Ved ledige studieplasser kan kurset inngå i bachelor- og masterløp for studenter som går relevante programmer.
Kurset gir en introduksjon til verneteorier og sentrale prinsipper innen samtidens arkitekturvern. Undervisningen i arkitekturhistorie og bygningskunnskap er særlig rettet mot middelalderkirker, i tråd med Kirkebevaringsprogrammets hovedfokus frem mot 2030. Det omfatter analyse av arkitekturelementer og bygningskonstruksjoner, samt en innføring i bygningsskulptur på kirkene og dens funksjon og betydning i sin samtid.
Videre gir emnet en kortere oversikt over øvrige kirker som inngår i bevaringsstrategien (periodene 1537–1850 og 1850–2024).
Emnet er relevant for de som skal arbeide med istandsetting av kirker, forprosjekter knyttet til istandsettingsprosjekter, og de som vil arbeide med formidling av kirkelig kulturarv.
Emnet er på masternivå og dette er opptakskrav som må dokumenteres i søknaden:
- Bachelorgrad eller tilsvarende fullført og bestått utdanning fra høgskole/universitet (minimum 180 studiepoeng).
- Søkere med minst 120 studiepoeng fra høgskole/universitet og minimum tre års relevant arbeidserfaring kan vurderes for opptak på grunnlag av realkompetanse. Relevant arbeidserfaring omfatter for eksempel arbeid i Den norske kirke, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) eller konsulenterfaring fra istandsettingsprosjekt. Arbeidserfaringen må dokumenteres med attest i søknaden.
- Søkere som ikke fyller utdanningskravet til emnet på masternivå, men som har generell studiekompetanse/realkompetanse er også velkommen til å søke opptak her. Søkere som får opptak på dette grunnlaget får delta på alle læringsaktiviteter, og blir meldt til eksamen i et tilsvarende emne på bachelornivå.
Ved høy søkning prioriteres søkere i følgende rekkefølge:
- Søkere som er ansatt i en kirke, kommune eller organisasjon som i løpet av de kommende årene har konkrete planer for istandsetting eller formidlingsopplegg av kirkebygg (oppgis ved søknad).
- Ansatte i Den norske kirke, KA, kirkeeiere eller ansatte i konsulentfirma arbeider med kirkebevaring.
- Øvrige søkere.
Innen hver gruppe prioriteres søkerne etter "først til mølla"-prinsippet.
Se fremgangsmåte for opplasting av dokumentasjon her.
Tid og sted for undervisning
Undervisningen tilbys i fellesskap med studenter som tar tilsvarende emne ved Universitetet i Oslo. Emnet består av én ekskursjon til en middelalderkirke samt 10 digitale samlinger. De digitale samlingene varer i to timer og gjennomføres på dagtid, men nøyaktig tidspunkt er ennå ikke avklart. Det er krav om deltakelse på minst 7 av 10 samlinger, og informasjon om tidspunkt vil bli lagt ut fortløpende etter hvert som dette blir klart.
Ekskursjonen gjennomføres i første uke av september, og er et besøk til Statsarkivet med arbeid med kilder samt Værnes kirke. Det legges opp til én overnatting i forbindelse med opplegget. Deltakelse på ekskursjonen er obligatorisk. Mer informasjon om tidspunkt og praktiske detaljer publiseres senere.
Undervisningen kombinerer korte forelesninger, digitalt gruppearbeid og dialogbaserte seminarer med gjesteforelesere fra relevante fagmiljøer. Hver samling er knyttet til oppdatert faglitteratur som danner grunnlag for undervisning og refleksjon. Deltakerne forventes å forberede seg til hver samling ved å arbeide med tilhørende materiale.
Eksamensbeskrivelse
I løpet av kurset skal deltakerne utarbeide en skriftlig eksamensoppgave på 4000-5000 ord med utgangspunkt i et selvvalgt tema knyttet til kirker. Oppgaven kan også ta for seg en konkret bygning dersom studenten ønsker det. Tema fastsettes i samråd med faglærer og skal reflektere studentens egne faglige interesser og læringsmål for studiet.
Gjennom semesteret forventes det at studenten arbeider selvstendig med oppgaven. En foreløpig versjon skal leveres midtveis i semesteret, og det vil bli gitt individuell tilbakemelding på denne. På bakgrunn av tilbakemeldingen skal oppgaven videreutvikles og revideres før endelig innlevering ved semesterets slutt.
For studenter som ønsker å utvikle kompetanse innen forprosjektarbeid, kan oppgaven utformes med dette som faglig innretning, eller oppgaven kan utformes ut ifra en student/kirkeeiers ønske om å lage et formidlingsopplegg.
Vurderingsformen er bestått / ikke bestått.
Pensumlitteratur/kursmateriell
Pensumlisten består av:
- innføring i middelalderens kirkebygging gjennom arbeider av blant andre Øystein Ekroll, Morten Stige, Kjartan Hauglid, Margrete Syrstad Andås, Leif Anker og Linn Borgen. Litteraturen omfatter både oversiktsverk og nyere dybdestudier av utvalgte case.
- dybdestudier som i flere tilfeller bygger på tverrfaglige grubleseminarer som metode for feltarbeid ved kirker.
- innføring i grunnleggende verneteori, med særlig vekt på norske kirkerestaureringer, gjennom tekster av blant andre Kristin B. Aavitsland, Anne Eriksen, Mari Hvattum og Aloïs Riegl.
Fullstendig pensumliste vil tilgjengeliggjøres nærmere oppstart.
UiO og Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk.
E-post: margrete.syrstad.andas@ntnu.no