Vurderingsordning

Faglig innhold

Havbrukskonstruksjoner brukes i industriell produksjon av marine arter, både produksjon som krever fôring (feks. laks), og produksjon som ikke gjør det (f.eks. tang, tare og blåskjell). Slike konstruksjoner er vesentlig forskjellige fra andre typer flytende konstruksjoner. De er designet for å dyrke fram en eller flere arter, og dette gjør de biologiske premissene til de viktigste designkriteriene. Havbrukskonstruksjoner har vanligvis også en høy grad av fleksibilitet og betydelig hydroelastisk oppførsel, og det er vanlig å bruke nett og tau som en viktige konstruksjonsdeler. I tillegg er de hovedsakelig plassert i kystsonen der eksponering for bølge og strøm er kompleks og forskjellig fra åpent hav.

Dette kurset tar sikte på å gi studentene en forståelse av oppførselen til flytende havbrukskonstruksjoner, hovedsakelig fra et hydrodynamisk og konstruksjonsteknisk perspektiv. Kurset vil også ha fokus på de biologiske premissene som er nødvendige for at en havbrukskonstruksjon skal være bærekraftig.

Kurset er delt inn i fire deler:

Del 1. Biologiske premisser, regler og forskrifter.

Del 2. Havbrukslokaliteter: Beskrivelse av bølger og strøm

Del 3. Havbrukskonstruksjoner: Hydrodynamiske og konstruksjonstekniske egenskaper.

Del 4. Havbruksoperasjoner: Operasjoner, drift/overvåkning og HMS.

Læringsutbytte

Overordnet læringsutbytte vil være forståelse av oppførselen til flytende havbrukskonstruksjoner i strøm og bølger, inkludert de nødvendige biologiske premissene for utforming og drift av konstruksjonene. Denne forståelsen skal gjøre studentene i stand til kritisk å evaluere og vurdere design, installasjon og drift av disse konstruksjonene.

Spesifikt læringsutbytte:

Etter å ha fullført del 1. Biologiske premisser, regler og forskrifter skal studentene kunne:

• Forklare og diskutere motivasjonen for havbruk som metode for matproduksjon.
• Beskrive og diskutere norsk havbruksnæring sett i et globalt havbruksperspektiv.
• Gi en oversikt over dagens problemer og utfordringer i norsk havbruksnæring.
• Gi en oversikt over de viktigste norske forskrifter og standarder for havbrukskonstruksjoner.
• Forklar hvilke parametere som brukes til å måle / beskrive merdmiljøet.
• Forklar hvordan merdmiljøet påvirker fiskevelferden.
• Diskutere hvordan lokalitet, konstruksjon og operasjoner påvirker merdmiljøet og fiskevelferden.
• Forklare de viktigste biologiske premissene for havbruk på arter som ikke krever fôring.

Etter å ha fullført del 2. Havbrukslokaliteter skal studentene kunne:

• Gi en oversikt over hvordan de norske havbrukslokalitetene er fordelt langs kysten av Norge, inkludert lokalitetskapasitet, eierskap og bølgeeksponering.
• Forklare og diskutere hvordan norsk oppdrettsnæring utfører lokalitetsvurdering.
• Forklare viktige parametere som brukes for å vurdere kvaliteten på en lokalitet.
• Bruke strøklengdemetoden til å estimere eksponering for vindbølger på en lokalitet.
• Beskrive de forskjellige komponentene i hav- og kyststrøm og forklare deres drivkrefter.
• Utføre en harmonisk analyse av strømmålinger.
• Forklare forskjellen mellom tidevannskomponenten og de resterende komponentene i en hav- og kyststrøm.

Etter å ha fullført del 3. Havbrukskonstruksjoner skal studentene kunne:

• Gi en overordnet beskrivelse av den dynamiske oppførselen til nettbaserte havbrukskonstruksjoner.
• Estimére dragkrefter på en merd i uniform strøm og gjøre kritiske vurderinger av nøyaktigheten til estimatet.
• Diskutere hvordan designvalg (geometri, soliditet, vekter) påvirker krefter og deformasjon av en merd i uniform strøm.
• Forklare hvordan begroing påvirker atferden til enkeltmerder og konfigurasjoner av flere merder.
• Beskrive forskjellene mellom en nettbasert merd, og en lukket eller semilukket merd.
• Forklare innflytelsen av sloshing i en lukket merd.
• Diskutere sjødyktigheten til lukkede merder i forhold til nettbaserte merder.
• Beskriv livssyklusen til en nettbasert merd, og forklare hva som påvirker styrken til en fleksibel nettstruktur.
• Beskriv de forskjellige fortøyningsstrategiene som brukes i havbruksnæringen og diskuter deres egenskaper.
• Beregne fortøyningskarakteristikkene til et fortøyningssystem med flere ankerliner.
• Gi en oversikt over relevante numeriske verktøy for simulering av havbruksstrukturer og forklar modellene de bruker.

Etter å ha fullført del 4. Havbruksoperasjoner skal studentene kunne:

• Beskrive de viktigste operasjonene som rutinemessig utføres på et oppdrettsanlegg.
• Beskrive fôringsmetoder og strategier.
• Forklare og diskutere hva som menes med farming intelligence and precision fish farming.
• Gi en oversikt over arbeidsrisikoen og farene de ansatte i havbruksnæringen utsettes for.

Læringsformer og aktiviteter

Kurset inkluderer forelesninger, øvinger og laboratoriearbeid.

Mer om vurdering

Delvurderinger er grunnlaget for karakteren i emnet. Mappevurdering (45%) og muntlig eksamen (55%) gir grunnlag for karakteren. I mappen inngår laboratoriearbeider og øvinger. Det gis karakter A-F på hver delvurdering, og hver av delvurderingene må bestås. Karakteren i emnet vil være et vektet snitt av de to delkarakterene.

Anbefalte forkunnskaper

TMR4215 Sjøbelastninger

Forkunnskapskrav

TMR4105 Marin teknikk - Grunnlag TMR4167 Marin teknikk - Konstruksjoner TMR4247 Marin teknikk - Hydrodynamikk TMR4182 Marin dynamikk eller tilsvarende.

Kursmateriell

Vitenskapelige artikler, rapporter og forelesningsnotater.