Faglig innhold

Kunne mennesker i middelalderen eller tidlig moderne tid være ateister? Selv om ulike former for religionskritikk, tvil og gudsbespottelse forekom, hvilte de fleste historiske verdensbilder på forestillinger, erfaringer og opplevelser av Guds nærvær. I dag fremstår troen på Gud som ett valg blant flere. Et økende antall europeere identifiserer seg som «sekulære»: som ateister, humanister, agnostikere eller rett og slett som «ikke-religiøse». Dersom tro en gang var en slags selvfølge, stiller spørsmålet seg når, hvorfor og hvordan dette endret seg: Hvordan ble det mulig å leve, tenke og handle uten henvisning til guddommelige krefter?

Dette emnet spør hvordan Gud ble uvirkelig. Gjennom å undersøke skiftende verdensbilder analyserer vi de historiske og kulturelle prosessene som gjorde ikke-tro, ikke-religion og sekularitet til meningsfulle livsformer. Med fokus på Europa fra tidlig moderne tid til i dag studerer vi hvordan intellektuelle, sosiale og politiske endringer omformet religion og dens plass i samfunnet. Gjennom casestudier og sentrale tekster ser vi hvordan mennesker begynte å stille spørsmål ved guddommelig autoritet, hvordan nye forståelser av natur, fornuft og selvet vokste frem, og hvordan selve skillet mellom det religiøse og det sekulære tok form.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har:

• kunnskap om den historiske og begrepsmessige utviklingen av ikke-tro, ikke-religion og sekularitet
• innsikt i hvordan moderne skiller mellom religion og det sekulære har oppstått, utviklet seg og blitt utfordret over tid
• kunnskap om utvalgte historiske eksempler som belyser de sosiale og politiske dimensjonene ved sekularisering
• kjennskap til sentrale begreper som sekularisering, sekularitet, sekularisme og det sekulære.

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende prinsipper for kildekritikk og historisk tolkning på primærmateriale knyttet til religionskritikk, ikke-tro eller sekularitet
• kritisk vurdere og syntetisere sekundærlitteratur som er relevant for emnets temaer
• presentere og drøfte historiske og begrepsmessige perspektiver på religion og det sekulære i en strukturert akademisk form
• samskape et styrende problemstilling i dialog med emneansvarlig og medstudenter
• vise utvikling fra muntlig til skriftlig arbeid gjennom integrering av tilbakemeldinger, tilleggslitteratur og begrepsmessig utdyping.

Generell kompetanse

Studenten har:

• forståelse for hvordan ideer om religion og det sekulære har formet moderne samfunn
• erfaring med å planlegge, utvikle og formidle et faglig argument gjennom muntlig presentasjon og skriftlig oppgave
• evne til å reflektere kritisk over metoder og begreper i religionsvitenskap og relatere dem til bredere historiske og kulturelle sammenhenger.

Læringsformer og aktiviteter

Undervisningen består av noen forelesninger, men hovedsakelig av studentaktive seminarer der studentene holder muntlige presentasjoner, diskuterer fagstoff og utvikler eksamensoppgaven.

For å kunne gå opp til eksamen må studentene:

• holde en muntlig presentasjon, individuelt eller i gruppe
• levere en disposisjon for den skriftlige oppgaven med bibliografi.

Den skriftlige oppgaven bygger på den muntlige presentasjonen og videreutvikles til en lengre og mer omfattende akademisk tekst med eget problemstilling og kildemateriale til analyse.

Studentene kan foreslå egne temaer, men disse må godkjennes av emneansvarlig.

En liste over mulige temaer for den muntlige presentasjonen (og den skriftlige oppgaven) blir gjort tilgjengelig på Canvas; detaljer gis på første undervisningsdag.

Den obligatoriske aktiviteten kan bare godkjennes i det semesteret emnet undervises, men er gyldig også det påfølgende semesteret. Obligatorisk aktivitet som er eldre enn to semestre må vurderes på nytt for å sikre samsvar med gjeldende krav.

Obligatoriske aktiviteter

• Muntlig presentasjon
• Utkast til semesteroppgave, inkludert godkjent bibliografi

Anbefalte forkunnskaper

Studieferdigheter på et nivå som kan forventes etter 60 studiepoeng, hvor basisemner i religionsvitenskap inngår.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Kursmateriell

Pensum vil foreligge ved semesterstart.