Emne - Fellesskap, grupper og identiteter i europeisk middelalder - HIST3465
HIST3465 - Fellesskap, grupper og identiteter i europeisk middelalder
Om emnet
Det tilbys ikke lenger undervisning i emnet.
Vurderingsordning
Vurderingsordning: Skriftlig skoleeksamen
Karakter: Bokstavkarakterer
| Vurdering | Vekting | Varighet | Delkarakter | Hjelpemidler |
|---|---|---|---|---|
| Skriftlig skoleeksamen | 100/100 | 4 timer | E |
Faglig innhold
Dette emnet vil ta opp det sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske mangfoldighet i Europa gjennom høy- og seinmiddelalderen. Det har vært en utbredt oppfatning blant samfunnsvitere helt siden 1800-tallet at «samfunn» er territorielt avgrensete og ordnete sosiale systemer under et styre av normer og regler, og at dette representer den fremste form for gruppeorganisering som personer kan være med i. Et slikt samfunnsfellesskap har i dette perspektivet vært tillagt større betydning for den enkelte enn medlemskap i andre grupperinger, som for eksempel slekt og grannelag, politiske og sosiale grupper. De mange forskjellige typene av grupper i middelalderens Europa var imidlertid styrt av ulike sett av verdier, normer og regler, og tvang fram eller opprettholdt bestemte måter å opptre på. Integreringen av ulike typer grupper inn i et samfunnsfellesskap kan ikke tas for gitt, som en nærmest autonom prosess. I stedet må en søke å avdekke de enkelte faktorene som bidrog til den samfunnsmessige integreringen som åpenbart skjedde i løpet av middelalderen i Europa. Flere typer grupper som mennesker kunne tilhøre, forsvant eller ble sterkt svekket i løpet av middelalderen, og den administrative og rettslige betydningen til politiske og sosiale grupper steg. Denne utviklingen vil være i fokus for emnet. Her vil kjente begrep fra vår egen samtid som «stat» og «nasjon» være sentral, men også religion. Den katolske kirkens betydning som samfunnsmakt i middelalderens Europa kan knapt overdrives. Emnet vil foruten en mer allmenn og teoriorientert del, behandle utvalgte temaer innenfor problemkomplekset med empiri fra utvalgte land.
Læringsutbytte
En kandidat som har bestått emnet, forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:
Kunnskaper
Det forventes at studenten skal
- oppnå forståelse for det sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle mangfoldet i Europa gjennom høy- og seinmiddelalderen
- ha kunnskap om forskjellige former for politiske, religiøse og økonomiske fellesskap og hvilken rolle disse hadde i endringsprosesser i høy- og seinmiddelalder
Ferdigheter
Det forventes at studenten skal
- ha kompetanse til å kunne sammenstille kunnskap om disse prosessene
- ha grunnlag for å se framveksten av mer «moderne» politiske enheter og uttrykksformer i et bredt perspektiv
Læringsformer og aktiviteter
Forelesninger.
Obligatoriske aktiviteter
- Seminardeltakelse
Anbefalte forkunnskaper
HIST2002 og/eller HIST2003
Forkunnskapskrav
BA i historie eller tilsvarende.
Kursmateriell
Pensumliste blir gjort tilgjengelig ved semesterstart. Forelesningsoversikt med anbefalt leseliste og annen informasjon gjøres tilgjengelig på Blackboard.
Ingen
Versjon: 1
Studiepoeng:
7.5 SP
Studienivå: Høyere grads nivå
Undervisningsspråk: Norsk
Sted: Trondheim
- Historie
Ansvarlig enhet
Institutt for historiske og klassiske studier
Eksamensinfo
Vurderingsordning: Skriftlig skoleeksamen
- Termin Statuskode Vurdering Vekting Hjelpemidler Dato Tid Eksamens- system Rom *
- Høst ORD Skriftlig skoleeksamen 100/100 E 27.11.2023 09:00 PAPIR
-
Rom Bygning Antall kandidater - Vår ORD Skriftlig skoleeksamen 100/100 E 14.05.2024 09:00 PAPIR
-
Rom Bygning Antall kandidater
- * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato. Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.
For mer info om oppmelding til og gjennomføring av eksamen, se "Innsida - Eksamen"