FI1402 - Filosofihistorie 2

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Oppgave og skriftlig eksamen
Karakter: Bokstavkarakterer

Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemidler Delkarakter
Oppgave 1/2
Skriftlig eksamen 1/2 4 timer

Faglig innhold

Empiristen John Locke kan regnes som grunnleggeren av den politiske liberalismen. Immanuel Kant innevarsler en ny epoke i filosofien, i det fornuften settes i sentrum for vitenskap, etikk og politikk. Georg Wilhelm Friedrich Hegel bygger videre på Kant, men stiller også filosofiske spørsmål i lys av fagets egen historiske utvikling. På ulike måter vender Karl Marx og Friedrich Nietzsche seg kritisk mot denne historien, noe som fortsatt preger den filosofiske debatt.

Emnet består for en stor del av originaltekster, og hovedvekten legges på å gjøre studentene kjent med filosofenes egne skrifter. Disse blir imidlertid belyst ved kommentarlitteratur fra vår tid. Emnene gir også en generell oversikt over den vestlige filosofihistorien i perioden.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse av emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper:
- har kunnskap om hovedtrekkene i de filosofiske posisjonene til Locke, Kant, Hegel, Marx og Nietzsche.
- har mer inngående kunnskap om noen sentrale tekster til ovennevnte filosofer.

Ferdigheter:
- har evne til å lese filosofiske originaltekster (i oversettelse) fra slutten av 1600- til slutten av 1800-tallet og forholde seg til sekundærlitteratur om disse.
- har evne til å se argumentene til ovennevnte filosofer i forhold til hverandre, og til filosofiske problemstillinger i vår egen samtid.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger, øvingsgrupper og egenaktivitet. Det kreves 1 godkjent øvingsoppgave på 1600-3200 ord i 12 pkt. Times New Roman, 1,5 linjeavstand for å kunne gå opp til eksamen. Øvingsoppgave gis bare i det semester det gis undervisning i emnet, men er gyldig både dette og det påfølgende semesteret.

Obligatoriske aktiviteter

  • Øvingsoppgave

Mer om vurdering

Vurderingen skjer gjennom en hjemmeoppgave og en 4 timers skriftlig sluttprøve (ingen tillatte hjelpemidler). Skoleeksamen tar i større grad sikte på å teste breddekunnskaper i emnet. Begge delene teller likt. Det gis ikke karakter på de enkelte delene, men én samlet karakter. For at emnet skal være bestått, må begge eksamensdelene vurderes til å ha et nivå som ville ha tilsvart bestått karakter. Ved gjentak av eksamen må begge eksamensdeler tas på nytt.

Hjemmeoppgaven skrives på grunnlag av den obligatoriske øvingen etter tilbakemelding fra kollokvieveileder og eventuelt veiledning fra faglærer. Hjemmeoppgaven skal være på 2400-4000 ord.

Spesielle vilkår

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Forkunnskapskrav

Ingen

Kursmateriell

Institutt for filosofi og religionsvitenskap utgir hvert semester oppdaterte pensumlister som inneholder opplysninger om pensumlitteratur og hjelpemidler. Pensumlisten inneholder også informasjon om tillatte hjelpemidler til skriftlig eksamen.

Studiepoengreduksjon

Emnekode Reduksjon Fra Til
FI1102 7.5 01.09.2016
HFFI112 7.5 01.09.2016
FI1202 7.5 01.09.2016

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Oppgave og skriftlig eksamen

Termin Statuskode Vurderingsform Vekting Hjelpemidler Dato Tid Rom *
Høst ORD Oppgave 1/2

Innlevering
05.12.2019

Høst ORD Skriftlig eksamen 1/2 12.12.2019 15:00
Vår ORD Oppgave 1/2
Vår ORD Skriftlig eksamen 1/2
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato.
Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.