Hva lærer du?

Byggkonstruksjoner – bachelor i ingeniørfag

Hva lærer du?

Øvinger i laboratoriet. Studentene ser på betongprøver.
Øvinger i laboratoriet. Studentene ser på betongprøver. Foto: NTNU/Oda Hveem

Verden trenger klimatilpassede bygninger med lavt CO²-avtrykk. Du kan bidra til dette gjennom å:

  • utrede og planlegge
  • prosjektere og beregne
  • lede byggeprosjekter
  • jobbe i kreative team
  • bidra til nyskapning

På studiet lærer du å bruke digitale verktøy til å forenkle og effektivisere måten vi bygger på. Praktisk læring følger de teoretiske fagene gjennom hele studiet, i prosjekter, gruppearbeid og laboratorieøvinger. Du bruker realfagkompetansen du har fått på videregående skole til å løse praktiske problemstillinger i reelle prosjekter, slik som å bygge en bru.

Studieretningen geomatikk

Med geomatikk kan du lage detaljerte kart som grunnlag for planlegging av bygninger, veier og annen infrastruktur. Du kombinerer eksisterende kartdata med nye målinger for å lage modeller av terrenget. Modellene brukes for å plassere det som skal bygges på rett plass. Du kan til og med analysere endringer i naturen over tid, som for eksempel hvordan isbreer smelter. Faget er også viktig for navigasjonssystemer, som de vi bruker i biler og mobiltelefoner, og til å sikre at kartdataene våre er så nøyaktige som det trengs. 

Studieretningen konstruksjonsteknikk

Du lærer å utforme og styrkeberegne høye og store bygninger i konstruksjonsmaterialene tre, stål eller betong, og kombinasjoner av disse. Studiet gir deg også kunnskap om prosjektering av bruer. Dette krever kunnskap om belastningen på konstruksjoner fra ytre påvirkninger som snø, vind, inventar, mennesker og kjøretøy. Du lærer om de ulike byggematerialenes unike egenskaper. Betong består av vann, sement, grus og stein, og er det mest formbare byggemateriale vi har. Betong har lang levetid. Stål er det sterkeste byggemateriale vi har, og kan brukes til å bygge slanke og varige konstruksjoner. Tre et levende materiale og en fornybar ressurs. Det har gode styrkeegenskaper i forhold til vekten. Alle materialene kan brukes til å bygge spetakulære byggverk.  

Digitalisering av byggebransjen

"På studiet får du digital kompetanse som imøtekommer kravene om effektivisering, lavt CO²-avtrykk og innovative løsninger."

Digital samhandling bidrar til effektivisering, reduserte kostnadene, lavere klimagassutslipp og færre byggefeil. I fremtiden vil kanskje all prosjektering av bygd miljø skje i bygnings-informasjonsmodeller (BIM), og alle byggeplasser være papirløse? Vi ser for oss en byggebransje som samhandler digitalt i hele livsløpet til et bygg.

I studiet får du den grunnleggende digital kompetansen som bransjen etterspør. Ulike programpakker for visualisering og analyse vil være en naturlig del av undervisningen. 

Byggeringen

Byggeringen er en samling bedrifter og organisasjoner i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen, som støtter opp om NTNUs byggingeniørutdanninger. Byggeringen samarbeider aktivt med fagmiljøet og studentene, og bidrar til å knytte undervisningen til næringslivet.


FNs bærekraftsmål

Byggebransjen er en av Norges største bransjer og har stor innvirkning på klima og miljø. På ingeniørstudiet byggkonstruksjoner lærer du om miljøkonsekvensene, slik at du kan ta miljøvennlige valg. 

   Bærektaftsmål nummer 11    Bærektaftsmål nummer 12

Læringsutbytte

Læringsutbytte

studyprogramme-info-portlet

Læringsutbytte

En student som har fullført programmet, forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kunnskap

K1: Kandidaten har bred kunnskap om byggebransjen og de utfordringer og muligheter den står overfor innenfor et helhetlig systemperspektiv og med vekt på effekten av digitalisering i ingeniørfaget bygg.

K2: Kandidaten har bred kunnskap om byggingeniørens fagområde generelt og spesielt innen konstruksjonsteknikk og geomatikk.

K3: Kandidaten har bred kunnskap i matematikk og statistikk, grunnleggende kunnskap i relevante samfunns- og økonomifag og kan anvende dette som verktøy i det byggfaglige området.

K4: Kandidaten har tilstrekkelig kunnskap i mekanikk og fysikk til å kunne vurdere stabiliteten av byggverk med mellomstor kompleksitet.

K5: Kandidaten har generell kunnskap om teknologiens historie og kan gjøre rede for byggingeniørens rolle og ansvar knyttet til denne.

K6: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid og standarder innenfor fagfeltet bygg, og kan anvende prosjektarbeid som metode for å løse byggfaglige problemstillinger.

K7: Kandidaten kan oppdatere sin byggfaglige kunnskap gjennom informasjonshenting, kontakt med bransjen og med andre fagmiljøer.

Ferdigheter

F1: Kandidaten har tilstrekkelige kunnskaper, ferdigheter og holdninger om teknologi, digitalisering og innovasjon i byggebransjen til å kunne bruke dette til økt verdiskapning,

utvikling og bygging av bærekraftige byggverk av høy kvalitet i henhold til samfunnets behov.

F2: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske byggfaglige problemstillinger og begrunne sine valg.

F3: Kandidaten kan anvende byggfaglig programvare til fremstilling, beregning og analyse av byggverk med middels kompleksitet.

F4: Kandidaten har bred digital kompetanse inkludert grunnleggende programmeringsferdigheter.

F5: Kandidaten kan arbeide i relevante laboratorier og systematisere og analysere resultatene slik at de gir grunnlag for målrettet og innovativt arbeid.

F6: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og laboratorieeksperimenter både selvstendig og i gruppe.

F7: Kandidaten kan bidra til innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige løsninger på byggfaglige prosjekt.

Generell kompetanse

GK1: Kandidaten har innsikt i hvordan byggebransjen påvirker miljø, helse og samfunn, framkommet blant annet ved hjelp av risiko- og sårbarhetssanalyser, og kjenner de etiske utfordringer som bransjen står overfor.

GK2: Kandidaten er bevisst hvilken risiko og fordeler bruk av digitale løsninger i byggeprosjekter medfører.

GK3: Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og

muntlig, og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.

GK4: Kandidaten kan reflektere over egen byggfaglig utøvelse, både sett ut fra et livsløpsog et bærekraftperspektiv for prosjektene kandidaten bidrar til.

GK5: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet bygg og kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre ved samhandling, åpenhet og medvirkning.