• Cand.philol. med hovedfag i fonetikk
• hovedfagsoppgave om preaspirasjon i trøndersk uttale
• jobber i dag som markedsansvarlig for det norske markedet i det språkteknologiske firmaet LingIT AS i Trondheim

Hvilke fag studerte du?

Jeg er cand.philol. med hovedfag i fonetikk. I tillegg har jeg studert engelsk, tysk og lingvistikk. I ettertid har jeg tatt markedsføring ved BI.

Hvordan var det å studere fonetikk?

Det var en drøm å studere fonetikk! Endelig oppdaget jeg faget jeg hadde lett etter. Faget som forklarte hvorfor språk høres ut som de gjør og hva som skjer når mennesker produserer og oppfatter tale. Det var spennende å bli klar over alle aspekter ved talelyd, både produksjon, overføring og persepsjon og se hvordan dette samler seg i den unike kommunikasjonsformen som menneskelig tale er. Det var også svært interessant å oppdage hvordan fonetikk på ulike måter kan kombineres med alt i fra psykologi, pedagogikk og sosiologi til telekommunikasjon og informasjonsteknologi.

Jeg ble ansatt som studentassistent på mange prosjekter. Prosjektene var både interne grunnforskningsprosjekter og noen var samarbeidsprosjekter mellom instituttet og andre aktører som SINTEF, Telenor og taleteknologimiljøet ved det som i dag er Institutt for Elektronikk og telekommunikasjon. Det som særlig pirret nysgjerrigheten min var språkteknologiske prosjekter. Miljøet rundt faget var lite, så jeg ble involvert i undervisning og i flere prosjekter. Jeg fikk også undervise i engelsk fonetikk, noe som  aldri hadde skjedd om jeg ikke studerte fonetikk.

Hva skrev du hovedfagsoppgaven om?

Jeg skrev om preaspirasjon i trøndersk uttale. Preaspirasjon kan høres som en veldig kort og litt "luftig" overgang mellom å-lyden og t-lyden i ordet "vått", og høres ut som taleren sier h-lyden etter en vokal. Ikke alle norske dialekter har preaspirasjon, som "henger igjen" etter norrøn uttale, og som er med på å forsterke forskjellen på det vi hører mellom f. eks. "våt" og "vått". I islandsk (norrøn uttale) er preaspirasjon fortsatt produktiv.

Hva jobber du med nå, og hvordan var veien dit?

I dag er jeg markedsansvarlig for det norske markedet i det språkteknologiske firmaet LingIT AS i Trondheim, et firma som lager programvare for lese- og skrivestøtte. Programmene inneholder ordbøker, talesyntese og kraftige kontrollmetoder for å sjekke tekst. De tar høyde for feiltyper som dyslektikere og andre lese- og skrivesvake gjør. I tillegg kan talesyntesene i programmene (kunstige stemmer) brukes til høytlesing av elektronisk tekst. 

Etter endt studium og flere prosjekt- og undervisningsjobber, var jeg ansatt i to og et halvt år på et stort datalingvistisk prosjekt ved NTNU og Telenor, kalt NorKompLeks. Jobben gikk ut på å gi datamaskinleselig lydskrift til alle ord med alle utbøyde former i Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Formålet var å gjøre alle ordformene tilgjengelige for bl.a. talesyntese og elektroniske ordbøker. Dette arbeidet blir i dag brukt av flere firmaer som lager elektroniske ordbøker og bruker talesynteser i sine programmer, blant annet LingIT. Deretter jobbet jeg i tre år i Nordisk Språkteknologi på Voss som laget talegjenkjenningsprogram for svensk, og talesyntese for norsk, svensk og dansk (i dag eiet av det amerikanske firmaet Nuance).

Deretter jobbet jeg som prosjektleder for internettløsninger i reklamebyrået Bennett I Trondheim. Å jobbe i reklamebransjen var en nyttig erfaring med tanke på den jobben jeg har i dag. Da jeg hørte det var ledig jobb i LingIT, søkte jeg umiddelbart og har nå vært her siden 2003.

Hvilke arbeidsoppgaver har du, og hvordan er din arbeidsdag?

Jeg har ansvar for å holde kontakten med og knytte nye kontakter i markedet, men i tillegg kommer det en del produktrettet arbeid og mye kursing. Jeg sørger for å vite hvor vi bør annonsere og hvor vi bør selge våre produkter, hvilke messer, seminarer og konferanser vi bør delta på, osv. Jeg er dessuten involvert i all strategisk markedsplanlegging, også for vårt tyskspråklige marked. Jeg står på stand under messer og konferanser og holder innlegg for å presentere det vi gjør. I tillegg lager jeg regler for hvordan programmene skal fungere og tester programmene. Jeg holder også kurs i bruk av programmene for lærere, elever, foreldre, ansatte i PPT, dysleksilag, osv. rundt omkring i landet.

Arbeidsdagene er svært varierte. Noen ganger er jeg på reise og står på stand, holder presentasjoner eller kurs - andre dager sitter jeg limt foran skjermen og lager oppdateringer til programmene våre. Det blir også litt brukerstøtte og kontakt med diverse personer på telefon og e post, blant annet en god del kontakt med de som er forhandlere for oss.

Hvordan er studiet i fonetikk relevant for jobben din?

Det er særlig innenfor produktrettet arbeid jeg får brukt min fonetikk-faglige bakgrunn. Jeg har ansvar for å sørge for at programmene våre tar hensyn til skrivefeil som kan skyldes talemålsnære skrivemåter. For å gjøre dette er det nødvendig å kunne lytte til og sette seg inn i ulike former for dialektale uttaler og deretter skjønne hvordan disse uttalene kan gi seg utslag i skrift (en slags "fonologi"). Når det gjelder produksjon av våre talesynteser, så er det viktig å kunne velge ut personer som har stemmekvaliteter som egner seg godt til syntese. Her er det nyttig å ha bakgrunn fra studier i blant annet akustisk fonetikk. Når det gjelder arbeidet med å lage selve syntesen, må man kunne skrive lydskrift, og man må kunne bruke programmer som analyserer tale i form av lydbølger og intensitet/spekter.

Når jeg holder kurs og foredrag, sørger jeg for å spe på med en del populærvitenskapelige fonetikk-facts som gjør at deltakerne synes det blir enda mer spennende. Hvorfor hører ikke nordmenn forskjell på de engelske ordene "went" og "vent" eller "his" og "hiss", f.eks.? Hvorfor er den norske kj-lyden på vikende front? Hvorfor fungerer talegjenkjenning på telefonen ganske bra for noen, men ikke for andre? Og hvorfor skarrer man på r-en i Florø men ikke i Førde? Alt dette lærte jeg som fonetikk-student.

Har du noen erfaringer eller råd du ønsker å gi til en som er interessert i å studere det samme som deg?

"Hva slags jobb kan du få?" var et hyppig spørsmål jeg fikk i starten da jeg valgte fonetikk. Men jeg har aldri vært arbeidsledig - tvert i mot, jeg hadde allerede som student faglig relaterte jobber på prosjekter og jeg underviste i fonetikk.

Mitt råd er at om du virkelig er interessert i et fag, så bør du velge det. Og har du sjansen og tid til rådighet, så si ja til å delta på forskningsprosjekter og i undervisning. Du lærer aldri et fag så godt som når du selv må undervise i det, enten som foreleser eller gruppetimelærer. På forskningsprosjekter får du muligheten til å gå i dybden, lese faglitteratur du ellers aldri ville lest, og opparbeide kunnskap om forskningsmetoder.

Fonetikk er dessuten en liten gullgruve for alle de språkinteresserte som tenker seg en jobb i skolen. Studiet gjør f.eks. at man enklere kan høre ulikheter og likheter på tvers av språk, noe man igjen kan dra med seg over i fremmedspråksundervisning. Spesialpedagoger som sikter seg inn på logopedi, vil også ha stor nytte av fonetikk - det har jeg erfart gjennom møter med logopeder som jobber i norsk skole.