Hvordan står det til med økonomien i norsk toppfotball?

Førsteamanuensis Morten Kringstad analyserer for tiden klubbøkonomien i norsk toppfotball sammen med stipendiat Åse Jacobsen og førsteamanuensis Tor-Eirik Olsen. Arbeidet er i regi av NTNU Center for Sport and Culture Management.

Hvorfor har Toppserien blitt så spennende nettopp i denne sesongen?

Det vi ser fra Toppserien i år er svært interessant, fordi forskning fra oss tyder på at det er vanskeligere å få god konkurranse i en dametoppserie sammenlignet med herretoppserie i fotball. Vanligvis har Eliteserien derfor vært langt mer spennende fra konkurranseperspektiv

enn hva som har vært tilfellet med Toppserien. I år derimot, virker det som at konkurransen mellom Toppserieklubbene har blitt jevnere enn noen gang tidligere. Imidlertid viste tallene allerede i fjor at jevnheten hadde kommet på et nivå som ikke har vært målt tidligere. I år har dette også gitt seg utslag i en svært tett kamp om seriegullet.

 - Jevnere sportslig kvalitet mellom lagene

Før årets sesong ble antall lag i Toppserien redusert fra 12 til 10 lag. Dette kan i seg selv medføre jevnere sportslig kvalitet mellom lagene, siden for eksempel laget på tolvteplass ofte har blitt hengende langt etter. For eksempel over de fem sesongene fra 2008 til 2012 tok lagene som endte på tolvteplass til sammen 11 poeng. Den andre hovedårsaken er sannsynligvis at de store fotballnasjonene i Europa har fått en langt bedre satsning på kvinnefotball, slik at disse ligaene har blitt mer populær for norske spillere. Dermed har det blitt vanskeligere å holde på de beste spillerne i Norge. Dette viser seg fra to forhold. Det første er at de beste spillerne fra de beste lagene reiser ut av landet, noe vi har sett med LSK Kvinner, og dernest at de beste spillerne fra midt-på-treet lag heller drar utenlands enn å dra til LSK Kvinner. Dette kan eksemplifiseres ved Guro Reiten og Ingrid Syrstad Engen, som var de beste spillerne i Trondheim-Ørn. Begge disse gikk til LSK Kvinner før de gikk til utlandet, mens nå kommer uttalelser fra spillere i RBK Kvinner at de heller velger å bli lengre i RBK Kvinner og i stedet dra rett til utlandet. 

 - Flere lag i Toppserien har større økonomiske muskler enn tidligere

Et annet poeng er eksempelvis at tidligere overlegne LSK Kvinner ikke har fått noen kompensasjon av betydning for sine stjernespillersalg, noe som gjør at det blir vanskeligere å erstatte de gamle spillerne med tilsvarende kvalitet. Dette til stor forskjell fra herrefotballen, hvor vi ser at klubber med sportslig suksess i større grad opplever at det også gir store positive økonomiske utslag. Sett utenfra virker det også som at flere lag i Toppserien har større økonomiske muskler enn det man så tidligere. Dette kan også ha vært med på å gjøre den sportslige avstanden mellom klubbene mindre.
 

Hvor robust er klubbøkonomien til å stå imot de negative effektene av Covid-19? 

Foreløpige resultater viser er at en del klubber har lite å gå på når det gjelder egenkapitalen, dersom inntektssiden skulle få en knekk. Dette viser også nylig internasjonal forskning innenfor temaet. Mange europeiske fotballklubber er sårbare for det som kalles negativt sjokk på inntektssiden, som for eksempel en markant inntektsreduksjon som følge av nedrykk. 

For Norge viser tallene fra det siste tilgjengelige Eliteseriebarometeret fra Deloitte (2019) at 7 av 16 klubber ville ha hatt negativ egenkapital i 2018 ved en 15 % reduksjon i inntektene for året.

Dersom vi i en økonomisk kontekst betrakter følgene av Covid-19 som et negativt inntektssjokk, er det fare for at flere av Eliteserieklubbene får sin egenkapital spist opp. I så fall vil dette kunne bli dramatisk. Det er ikke noen grunn til å tro at forholdene er noe bedre for en del klubber i Toppserien og i OBOS-ligaen. Det blir derfor spennende å se om klubbøkonomiene er robuste nok til å stå imot det negative inntektssjokket forårsaket av Covid-19 når regnskapstallene for 2020 blir klare utover vinteren.