Program for 
d​​​oktorpromosjon 2021

Årets doktorpromosjon gjennomføres 18. og 19. november 2021 ved NTNU på Gløshaugen i Trondheim.

• Seremoni 18.11.21, kl 12.00 – Disputas 1.7. – 31.12.20
• Seremoni 19.11.21, kl 12.00 – Disputas 1.1. – 30.06.21

Kjære nye doktorer

Tale holdt 18. november:

Gratulerer med dagen! 

Siste år har 433 avlagt doktorgraden ved NTNU.  
Her i dag feirer vi 107 av dere. Så mange nye doktorer har faktisk aldri vært samlet på én gang her i Aulaen, til denne høytidelige seremonien. Det er en viktig markering og milepæl for hver og en av dere, og en av årets virkelig store festdager her på NTNU. Som rektor er det med både stolthet og ydmykhet jeg deler denne stunden med dere.  

Straks vil dere motta doktordiplomet, som et håndfast bevis på det dere har oppnådd; den høyeste akademiske utdanningen man kan få.  

Doktorgraden vil gi autoritet og tyngde til de synspunktene dere formidler. Forvalt den autoriteten godt!   

Doktorgraden markerer også endt utdanning ved NTNU. Det betyr ikke at båndene til NTNU kuttes fra i dag. Tvert imot! Vi ser på dere som våre ambassadører, og en viktig del av vårt nasjonale og internasjonale nettverk.  

Jeg håper derfor at dere vil hegne om kontakten med NTNU i deres videre karriere. Dere er viktige for oss! Og, la meg føye til: NTNU og det nettverket dere har bygd opp i årene hos oss, vil også være viktig for dere i årene som kommer. 

Mer enn noe annet, er dere fra i dag ambassadører for kunnskap. Og det vet vi: Kunnskapen trenger gode ambassadører, i dag mer enn noen gang.  

Pandemien har vært en kraftig påminner om at kunnskap kan være forskjellen på liv og død. Og at vi aldri kan ta respekten for kunnskap for gitt. Like lite som vi kan ta demokratiske verdier for gitt.  

De to er nære slektninger, og de trenger at vi står opp for dem.  

Stå opp for kunnskap og demokratiske verdier med all den tyngden doktorgraden gir dere. Bidra til en åpen, kunnskapsbasert debatt og vær en tydelig motvekt til ukvalifisert synsing og kunnskapsløshet. 

Jeg er glad for at det i kjølvannet av pandemien, tross alle motkrefter, har vokst fram en økende bevissthet om forskningens betydning for samfunnet. Og ikke minst - hvor viktig det er å samarbeide, både på tvers av fagdisipliner og landegrenser. De store samfunnsutfordringene kan bare løses ved tverrfaglig innsats.  

Det gjelder også den største og mest akutte av dem alle: Klimaendringene og behovet for en mer bærekraftig utvikling. Å bekjempe fattigdom og urettferdighet, samtidig som man ivaretar miljøet for framtidige generasjoner. 

Heldigvis kjenner forskningen heller ingen landegrenser. Samarbeidet med de aller beste fagmiljøene, uavhengig av geografi, er en forutsetning for å utvikle nye løsninger på morgendagens problemer.  

Kunnskap gjør alltid en forskjell. For enkeltmennesker, for samfunn, for verden. På NTNU kaller vi det kunnskap for en bedre verden.  

Cristiana Golfetto har i sin doktoravhandling studert ulike ultralydteknikker. Hennes forskning kan bidra til å oppdage avvik i kritiske organer som koronararterier, nyrer og skjoldbruskkjertelen – men den kan også brukes til å oppdage mulige lekkasjer i olje- og gassbrønner.  

Nikolai Helth Gaukås har brukt sitt doktorgradsarbeid til å utvikle miljøvennlige nanofilmer, som kan fungere som mini-strømfabrikker inne i kroppen ved å høste energi fra kroppens mekaniske bevegelser. Slik kan de forlenge levetiden til dagens pacemakere og muliggjøre neste generasjons mer kompliserte og energi-krevende elektroniske implantater. 

Dette er to eksempler på kunnskap som gjør en forskjell. Mange flere kunne ha vært nevnt. Hver og en av dere har, gjennom arbeidet med doktorgraden, bidratt med kunnskap som vil gjøre en forskjell.

Og det har dere gjort i en ekstra krevende tid. 

Det har aldri vært noen snarveier til en doktorgrad. Det handler om ambisjoner, det handler om hardt arbeid, det handler om å ha et mål og om aldri å slippe det målet av syne. Som det ble skrevet i stein i dette rommet for mer enn hundre år siden, over inngangen til biblioteket: Per aspera ad astra  – gjennom motgang til stjernene. 

Å fullføre en doktorgrad under en pandemi, har tilføyd sin solide dose av motgang. I mange måneder har dere har vært forhindret fra å reise utenlands og møte fagfeller ansikt til ansikt. Dere har vært henvist til hjemmekontor, som neppe har gitt dere best mulige arbeidsforhold. Mange har hatt digitale eller hybride disputaser. Det står stor respekt av det å gjennomføre en doktorgrad under slike forhold! 

I strategien vår sier vi at kunnskap gir mennesker muligheter og innflytelse, og et fundament for å ta gode valg. Kunnskap inspirerer og utfordrer, endrer holdninger, tankemåter og hvordan vi ser verden. Demokratiet vårt styrkes av en opplyst debatt.  

Kjære nye doktorer. Dere forvalter en formue! 
Den kunnskapen dere har utviklet og formidler ut i samfunnet, vil være med å avgjøre hvordan morgendagens samfunn skal se ut.  

Jeg ønsker dere alt godt og lykke til videre! Uansett hvor veien går herfra; fortsett med å skape Kunnskap for en bedre verden.  

Rektor
Anne Borg

Tale holdt 19. november:

Kjære nye doktorer.   

Gratulerer med dagen!  

Siste år har 433 avlagt doktorgraden ved NTNU.  
Her i dag feirer vi 122 av dere. Så mange nye doktorer har faktisk aldri vært samlet på én gang her i Aulaen, til denne høytidelige seremonien. Dette er en viktig markering og milepæl for hver og en av dere, og en av årets virkelig store festdager her på NTNU. Som rektor er det med både stolthet og ydmykhet jeg deler denne stunden med dere.  

Straks vil dere motta doktordiplomet, som et håndfast bevis på det dere har oppnådd; den høyeste akademiske utdanningen man kan få.  

Doktorgraden vil gi autoritet og tyngde til de synspunktene dere formidler. Forvalt den autoriteten godt!   

Doktorgraden markerer også endt utdanning ved NTNU. Det betyr ikke at båndene til NTNU kuttes fra i dag. Tvert imot! Vi ser på dere som våre ambassadører, og en viktig del av vårt nasjonale og internasjonale nettverk.  

Jeg håper derfor at dere vil hegne om kontakten med NTNU i deres videre karriere. Dere er viktige for oss! Og, la meg føye til: NTNU og det nettverket dere har bygd opp i årene hos oss, vil også være viktig for dere i årene som kommer. 

Mer enn noe annet, er dere fra i dag ambassadører for kunnskap. Og det vet vi: Kunnskapen trenger gode ambassadører, i dag mer enn noen gang.  

Pandemien har vært en kraftig påminner om at kunnskap kan være forskjellen på liv og død. Og at vi aldri kan ta respekten for kunnskap for gitt. Like lite som vi kan ta demokratiske verdier for gitt.  

De to er nære slektninger, og de trenger at vi står opp for dem.  

Stå opp for kunnskap og demokratiske verdier med all den tyngden doktorgraden gir dere. Bidra til en åpen, kunnskapsbasert debatt og vær en tydelig motvekt til ukvalifisert synsing og kunnskapsløshet. 

Jeg er glad for at det i kjølvannet av pandemien, tross alle motkrefter, har vokst fram en økende bevissthet om forskningens betydning for samfunnet. Og ikke minst - hvor viktig det er å samarbeide, både på tvers av fagdisipliner og landegrenser. De store samfunnsutfordringene kan bare løses ved tverrfaglig innsats.  

Det gjelder også den største og mest akutte av dem alle: Klimaendringene og behovet for en mer bærekraftig utvikling, med alle de elementer dette innebærer. 

Heldigvis kjenner forskningen heller ingen landegrenser. Samarbeidet med de aller beste fagmiljøene, uavhengig av geografi, er en forutsetning for å utvikle nye løsninger på morgendagens problemer.  

Kunnskap gjør alltid en forskjell. For enkeltmennesker, for samfunn, for verden. På NTNU kaller vi det kunnskap for en bedre verden.   

Gunn Berit Neergård har forsket på hvordan sykepleiere kan oppdage og ta tak i problemer, det hun kaller entreprenøriell sykepleie. Forskningen kan bidra til at sykepleiere selv driver utviklingen i helsevesenet og dermed bidrar til å skape positive endringer.  
 
Tina Ringstad har forsket på hvordan den menneskelige språkevna er oppbygd og fungerer, - og systematisert på hvilken måte barnas språk er annerledes enn de voksnes. Ved å forstå hvilke deler av språkevna som må læres, og hvilke som er medfødte, kan denne forskningen bidra til å kartlegge avvikende språkutvikling og til bedre forståelse av hvordan språk - tilegning foregår.  

Dette er to eksempler på kunnskap som gjør en forskjell. Mange flere kunne ha vært nevnt. Hver og en av dere har, gjennom arbeidet med doktorgraden, bidratt med kunnskap som vil gjøre en forskjell. - Og det har dere gjort i en ekstra krevende tid. 

Det har aldri vært noen snarveier til en doktorgrad. Det handler om ambisjoner, det handler om hardt arbeid, det handler om å ha et mål og om aldri å slippe det målet av syne. Som det ble skrevet i stein i dette rommet for mer enn hundre år siden, over inngangen til biblioteket: Per aspera ad astra – gjennom motgang til stjernene. 

Å fullføre en doktorgrad under en pandemi, har tilføyd sin solide dose av motgang. I mange måneder har dere har vært forhindret fra å reise utenlands og møte fagfeller ansikt til ansikt. Dere har vært henvist til hjemmekontor, som neppe har gitt dere best mulige arbeidsforhold. Mange har hatt digitale eller hybride disputaser. Det står stor respekt av det å gjennomføre en doktorgrad under slike forhold! 

I strategien vår sier vi at kunnskap gir mennesker muligheter og innflytelse, og et fundament for å ta gode valg. Kunnskap inspirerer og utfordrer, endrer holdninger, tankemåter og hvordan vi ser verden. Demokratiet vårt styrkes av en opplyst debatt.  

Kjære nye doktorer. Dere forvalter en formue! 
Den kunnskapen dere har utviklet og formidler ut i samfunnet, vil være med å avgjøre hvordan morgendagens samfunn skal se ut.  

Jeg ønsker dere alt godt og lykke til videre! Uansett hvor veien går herfra; fortsett med å skape Kunnskap for en bedre verden.  

Kunst-
verket

Kunstverket som følger diplomet, er utført av Anita Irene Wollamo.

Anita Irene Wollamo (f. 1968) er en norsk billedkunstner, født i Malvik og bosatt i Trondheim. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim, hovedsaklig innen maleri.

Wollamos kunstverk er et direkte avtrykk av blader, nåler og greiner hentet fra trær i Høyskoleparken i Trondheim. Trærne er rogn og ask, godt kjent fra norrøn mytologi, utbredt i Norge og Europa, og ei sembrafuru med opprinnelse i fjellstrøk i sørlige Mellom-Europa, særlig Alpene. Kunstneren er opptatt av hvor viktig det er å ha grøntområder i byene. Med verket får doktorene med seg en bit fra parken videre i livet.

Verket er et cyanotypi utført ved bruk av en teknikk utviklet av Sir John Herschel i 1842, hvor motivet fremkalles ved hjelp av sollys. To kjemikalier brukes ved fremkallingen og danner tilsammen fargen prøyssisk blå. Metoden ble brukt av biologer for å stadfeste ulike planteslag ute i felt.  Ingeniører brukte prosessen langt inn på 1900- tallet for å lage kopier av tegninger.

Promovendi  

• AD = Fakultet for arkitektur og design / Faculty of Architecture and Design  
• MH = Fakultet for medisin og helsevitenskap / Faculty of Medicine and Health Sciences  
• HF = Det humanistiske fakultet / Faculty of Humanities  
• IE = Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk / Faculty of Information Technology and Electrical Engineering  
• IV = Fakultet for ingeniørvitenskap / Faculty of Engineering   
• NV = Fakultet for naturvitenskap / Faculty of Natural Sciences  
• SU = Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap / Faculty of Social and Educational Sciences  
• ØK = Fakultet for økonomi / Faculty of Economics and Management  
• VM = NTNU Vitenskapsmuseet / NTNU University Museum