Programmeringsoppgaver på digital eksamen

Excited

Programmeringsoppgaver på digital eksamen

Lykkes Simon og Joachim med masteren sin, kan det føre til mer effektiv og rettferdig vurdering i programmeringsfagene.

 

Foto av Simon Kvannli og Joachim Jørgensen som forteller om masteren sin. Foto: Kai T. Dragland/NTNU

- Programmeringseksamenene har alltid vært for hånd, noe som har vært ganske håpløst. Både skriveprosessen og retteprosessen har vært tungvint, og med mye manuelt arbeid, forklarer Simon Kvannli.

Sammen med Joachim Jørgensen jobber han med en masteroppgave i Informatikk i samarbeid med Excited, som tar sikte på å effektivisere bruken av Inspera til programmeringsoppgaver. 

Det finnes allerede en dra og slipp-funksjon i Inspera som gjør det mulig å lage programmeringsoppgaver. Da skal studentene, basert på en beskrivelse av hva koden skal forestille, plassere riktig kodeutdrag på riktig sted. Poeng blir gitt for hver kodesnutt som er plassert riktig, noe som igjen automatisk genererer en karaktervurdering. Problemet er at å lage disse oppgavene tar veldig lang tid for faglærer. Programmet masterstudentene arbeider med vil ideelt sett lage store mengder nesten like oppgaver, noe som så å si fullstendig vil fjerne behovet for å manuelt lage oppgaver.

- Å generere én oppgave trenger ikke nødvendigvis være så mye mer effektivt med programmet vårt enn hvis det skulle bli gjort manuelt. Forskjellen ligger i at vi kan få programmet til å generere for eksempel 10 000 oppgaver som er nesten like, men ikke helt. Da minsker også faren for juks, siden alle studentene har fått forskjellige oppgaver, forklarer Kvannli.

Mer rettferdig vurdering

Senterleder for Excited Guttorm Sindre er veileder for masteroppgaven, og tror prosjektet kan gjøre stor forskjell for faglærerne.

- Noen av emnene vi tilbyr har svært mange studenter. Noen emner har flere tusen studenter fra flere studieløp. Utfordringen da går jo blant annet på at det er veldig tidkrevende å rette eksamen i tide, selv med innleide sensorer.

Han påpeker også at det kan gi mer rettferdig retting.

- Sensorene er jo kun mennesker, og da vil det alltid bli en menneskelig vurdering som ligger til grunn. Får man mulighet til automatisk retting vil resultatene bli mye mer rettferdige, sier Sindre.

Og det er ikke den eneste måten prosjektet kan bidra til mer rettferdig vurdering av studentene.

- Det har jo vært et gjentagende tema at studentene ønsker seg flere tellende vurderinger, slik at ikke alt står og faller på den ene avsluttende eksamenen. Til nå har vi ikke kunnet tilby dette, da vurderingsarbeidet rett og slett vil bli for mye jobb. Med automatisk retting kan dette også være en mulighet.

Akkurat det er også en motivasjonsfaktor for Kvannli og Jørgensen.

- Du er mye mer sårbar hvis alt avhenger av at du som student må prestere i løpet av fire timer på slutten av året. Og med løpende vurdering får du også igjen for å jobbe jevnt, forteller Jørgensen.

- Det er også veldig motiverende at oppgaven faktisk kan gjøre en forskjell. At det kan bidra til å endre strukturen til flere fag, legger Kvannli til.

Ferdig før jul

Akkurat nå jobber de to masterstudentene med å automatisk generere kodesnutter som ligger blant alternativene, men som ikke skal med i besvarelsen. Selv om oppgaven ikke skal leveres før til sommeren, håper de å ha et produkt klart til testing før jul.

- Vi må teste både professorene og studentenes bruksområder. Med professorene blir det klassisk A/B-testing, for å se hvor mye tid de faktisk sparer, forklarer Jørgensen.

Det vil si at de lar en gruppe generere oppgaver med programmet sitt, mens en annen gruppe gjør det manuelt.

- Deretter må vi teste at det fungerer for studentene. At det blir gode oppgaver, legger han til.

Frir til Inspera

I tillegg til å effektivisere programmeringsoppgavene i Inspera, ser også professor Sindre for seg at programmet på sikt kan videreutvikles og brukes også til andre typer oppgaver. Studentene selv tenker ikke all verden på det akkurat nå.

- Det er åpent for å utvide, og å bruke programmet til å løse andre typer problemer, men det ble litt mye for denne masteroppgaven her, forteller Kvannli.

Han forklarer at oppgaven mer beviser at dette er mulig å gjennomføre i systemet og fungerer i praksis, og at eventuell videreutvikling får skje etterpå. Samtidig frir de til Inspera.

- Hvis det ender med at de ønsker å lage et stort system ut av det, så er det absolutt noe jeg kan tenke meg å jobbe videre med, men vi får se om det kommer så langt. Optimalt sett skulle det jo ha vært en del av Inspera.

- Det kan jo være at de blir interesserte. Og det vil ikke være noe problem for oss. Vi kan sende dem kode, vi, sier Jørgensen.