Excited

Får gode tilbakemeldinger på organiserte arbeidsdager for studentene

IDI arbeidsdag har vært en stor suksess sine tre første semestre. Og studentene ser fram mot det fjerde.

Bilde av en av gruppene som jobber

- Jeg får nesten gjort en ukes arbeid her. Da kan jeg jo ta fri de andre dagene.

Det er god stemning rundt bordet. Førsteårsstudentene Karen Dahl Aarhus, Emilie Lia-Rognli, Siw Døvle, Sigrun Nummedal og Julie Holte Motland studerer alle informatikk, og de er som vanlig til stede på IDI arbeidsdag.

IDI arbeidsdag er en del av delprosjektet «Projects of becoming». Nye studenter som kommer til oss har påbegynt to store og utfordrende prosjekter; På kort sikt; å bli en student. På lengre sikt skal de gjennom studiet ende opp med identitet som en profesjonell IT fagperson. Prosjektet støtter førsteårsstudenten så de blir suksessfulle prosjektledere for begge disse prosjektene. Her er IDI arbeidsdag et viktig element for å nå målet.

 Studentene starter dagen med påspandert frokost. Resten av tiden er satt av til selvstendig arbeid støttet av en fast gruppe læringsassistenter.

- Vi har veldig god tilgang på læringsassistenter her. Derfor har jeg satt av arbeidsdagene til å gjøre de øvingene jeg trenger mest hjelp til. Det er veldig effektivt, og jeg tror ikke jeg hadde fått gjort alle øvingene om det ikke var for denne dagen, forteller Aarhus.

Førsteklassingene ved informatikk har arbeidsdag på onsdager, og datateknologi har torsdager – hele dagen.

- Jeg syns det funker veldig bra. Om ikke annet er det en grunn til å komme seg ut av leiligheten, og komme seg opp hit for å jobbe, forteller Lars Strømholm.

Strømholm sitter på nabobordet sammen med Emil Hjelle, Kaspar Paus Græsdal og August Rolfsen, og har i liket med jentene deltatt på alle arbeidsdagene dette semesteret.

- Det er veldig fint at vi kan samles rundt et bord på denne måten. Tilbudet tilrettelegger for samarbeid, legger han til.

Faglig innhold og lav terskel

Og akkurat det er mye av poenget med arbeidsdagen, ifølge stipendiat Madeleine Lorås. Hun var med å starte opp arbeidsdagen, og er en av dem som har det overordnede ansvaret for tilbudet.

- Vi opplevde at mange studenter satt hjemme. Kanskje var de i forelesning, men de deltok lite foruten det. Det førte til flere negative ringvirkninger, som at de da ikke fikk møtt og blitt kjent med de andre studentene, og heller ikke faglærerne, forteller Lorås.

Formålet med arbeidsdagen ble dermed nedfelt i tre punkter:

  • At studentene får en opplevelse av studiestedet som arbeidsplass.
  • At studentene kan bli kjent og holde kontakten med hverandre.
  • At studentene skal få et godt faglig utbytte av tiltaket og utvikle gode studievaner.

- Ensomhet er et stort problem, og tanken var at for å lokke til oss de som primært ønsket faglig opplegg for å delta, måtte vi lage et tilbud med lav terskel, hvor det å jobbe faglig sto i fokus. Og da er det ikke først og fremst faglig innhold som er temaet, for det styrer ikke vi, men mer at du skal ha en faglig tilhørighet til klassen din. At du skal ha et sted å jobbe, sier Lorås.

Dermed ble piloten Informatikk Arbeidsdag et faktum. Tilbudet var i oppstartsfasen kun til informatikkstudentene. Etter et semester ble tilbudet utvidet til også å omhandle datateknologistudentene, og forandret navn til IDI arbeidsdag.

- Siden oppstarten har prosjektet blitt dobbelt så stort. Det har vært litt voksesmerter. Vi koordinerer for eksempel nå med seks fag, der det før var fire. Dermed trengte vi flere folk, og det ble litt mer koordineringsjobb sånn sett.

Lorås forteller at det samtidig har blitt mye mer selvdrevet.

- Læringsassistenter som også var med i fjor driver det nå nesten på egen hånd. Samtidig har vi profesjonalisert samarbeidet med matematikkmiljøet.

Matematikk er et fag mange av studentene ser som vanskelig det første året, og læringsassistentene ansatt på arbeidsdagen har ikke spesiell kompetanse i matte ut over å ha tatt fagene selv.

- Matte er et fag mange syns er vanskelig. Så vi har vært i møter med Institutt for matematiske fag, og fått tak i en læringsassistent med kompetanse i matematikk, som kommer innom to timer i uka, forteller hun.

- Mange vet ikke helt hva de har startet på

Så langt ser det ut til at IDI arbeidsdag har hatt god effekt. Andreas Aursand er masterstudent og læringsassistent, og har jobbet på arbeidsdagene siden starten. Han forteller at fokuset på variert kompetanse er noe som har utviklet seg siden oppstarten.

- Vi har noen læringsassistenter som er gode på Python, noen er gode på web-teknologi, og noen er gode på andre ting. Vi har til og med én person som har god kontroll på Ex Phil, som vi lener oss på der. Han er ganske lærd.

Aursand har erfart at det i tillegg til matte, er programmeringsfagene studentene trenger hjelp med.

- Det er mange som ikke helt vet hva de har startet på. Som kanskje har valgt retningen fordi det er et studium med høy sikkerhet for å få jobb etter endte studier, noe det jo er. Mange av dem har ikke rørt en kode før de kom hit, og da blir de veldig usikre på hva de skal gjøre.

Og akkurat det er en situasjon Aursand kjenner seg igjen i.

- Det meste studentene sliter med er noe vi læringsassistentene også husker å slitt med det første året. Hvis noen spør forteller jeg at det blir bedre med årene. Mange sliter nå, og vil mest sannsynlig også slite litt til, men det vil etter hvert løsne. Hvis de jobber jevnt og trutt så vil ting etter hvert falle på plass.

Er dette et tilbud du selv kunne tenkt deg å hatt som ny?

- Absolutt. Jeg tror jeg ville ha hatt et my bedre første og andre semester hvis dette tilbudet hadde eksistert da. For min del var jeg ikke helt sikker på hvor jeg kunne finne mine medstudenter, da folk satt litt over alt. Jeg tror også terskelen for å spørre om hjelp hadde vært mye lavere hvis vi hadde et slikt tilbud. Så jeg ville absolutt ha tatt det i bruk, forteller Aursand, og legger til med et smil:

- Så jeg har jo tenkt litt på at det er synd at jeg begynte for fem år siden og ikke nå. 

Gode tilbakemeldinger

I løpet av tiden tilbudet har stått, har Lorås kontinuerlig fått studentene til å evaluere tilbudet. Tilbakemeldingene hittil underbygger det hun og Aursand har erfart. Rundt 70 prosent av de som har svart, forteller at de er «enig» eller «veldig enig» både i påstanden om at tilbudet får de til å jobbe mer effektivt, og at de blir mer motivert til å jobbe med studiet. Nesten 90 prosent svarte at de ønsket tilbudet også neste semester.

- Klart dette er gode tall, men jeg tror ikke at denne dagen skal ha all ære for det, for det er nok sammensatt, sier Lorås, før hun retter oppmerksomheten mot områder med ytterligere potensial for forbedring:

- Det som jeg syns er mer interessant er at det langt ifra er alle som kommer. Det er 140 studenter på disse studieprogrammene, og vi har mellom 40 og 60 deltakere. Det er jo ikke halvparten en gang. Hvor er resten?

Lorås har en teori om at de som faktisk kommer er de som trives på studiet fra før av: de som har fått seg venner og er en del av en gjeng.

- Jeg mener jo dette har såpass lav terskel at også de som føler seg litt utenfor bør komme, likevel opplever jeg ikke at det er tilfellet. Og det kan jo selvsagt ha mange forklaringer. Noen kan være frivillige og bruke tiden sin andre steder, slik at de ikke føler så sterk tilhørighet til studieretningen de går på. Og det er helt greit. Jeg ønsker bare å få tak i de som faktisk er i faresonen.

Hittil har hun snakket med studierådgiverne, slik at de vet om tilbudet og kan anbefale dette til studenter som ikke er klar over det, eller som føler seg ensomme. Læringsassistentene ser også aktivt etter studenter som sitter alene. Ofte er det selvvalgt at studentene sitter alene, men ved at læringsassistentene er innom, får man sørget for at alle studentene får snakket med noen i løpet av arbeidsdagen og kan prøve å bistå med kontakt med andre som jobber med samme oppgaver om man vurderer at det kan være nyttig.  

- Det er selvfølgelig helt greit om studentene ønsker å jobbe på egen hånd, men det er bedre om læringsassistentene tar kontakt en gang for mye enn for lite, forteller hun.

Vil timeplanfeste arbeidsdagen

Trond Aalberg er prosjektleder for «Projects of Becoming», og er veileder for Lorås.

- Dette har startet som et prosjekt under Excited senter for fremragende undervisning, men målet med alle Foto Trond Aalbergprosjektene i Excited er jo at de skal være bærekraftig og nyttige tiltak som instituttet kan drive videre når senteret er avsluttet sier Aalberg. Nå jobber Aalberg og Lorås for å få arbeidsdagen inn i mer organiserte rammer.

- Vi ser at det er behov for å kunne planlegge slike aktiviteter på lik linje med annen undervisning.  I dag gjøres timeplanleggingen ved NTNU ut fra enkeltemnenes behov. Dette gjør det vanskelig å utforme organiserte aktiviteter og tiltak på tvers i forhold til studieprogrammenes behov. Så langt har vi lyktes med å lete etter ledige tider og forhandle med de ansvarlige for emnene, men dette er ikke en levedyktig løsning -  ikke minst når alle studieprogrammene fra Kalvskinnet flyttes til Gløshaugen. Støtte for slik planlegging i systemene ved NTNU vil gjøre prosjektet mer selvgående, og kreve mindre organisering fra oss – i tillegg er det jo også en fordel om arbeidsdagen dukker opp automatisk i studentenes timeplan.

Hvordan dagen vil se ut til slutt, rent praktisk og innholdsmessig, er de fortsatt usikre på.

I tillegg er det en diskusjon om hvorvidt det skal tilbys mer enn servering og hjelp.

- En idé er jo å starte hver dag med et kort inspirerende foredrag. Samtidig vil det gå utover konseptet, som jo bare er å ha en dag hvor studentene kan jobbe.

God effekt i NORD

Excited er et partnerskap mellom IDI ved NTNU og Fakultet for samfunnsvitenskap ved NORD Universitet. På NORD har de dette semesteret hatt noe de har kalt «Afternoon workshop», bygd på modellen fra Trondheim for å teste ut det vellykkede konseptet på et nytt studiested. Lærignsassistent Astradur Larusson ved Nord universitet har jobbet med prosjektet siden oppstarten.

- Ideen her også er at studentene skal kunne få hjelp, og lære ting de bør kunne. Ting som kanskje ikke formidles i noen av forelesningene. Eller ting de kommer til å lære etter hvert, men som vi syns det er bedre at de lærer så tidlig som mulig, forteller han.

Workshoppene har vært hver mandag, fra fire til åtte, og har blitt innledet med nettopp et kort foredrag. Det har vært en suksess.

- Tilbudet har vært mye mer populært enn jeg hadde forestilt meg. Studentene virker også å like foredragene godt, og vi har kontinuerlig hatt en dialog med dem om hvilke temaer de ønsker.

Samtidig, forteller Larusson, har de tatt hensyn til hvor i undervisningsløpet studentene har vært, slik at foredragene har omhandlet et tema som de på det tidspunktet hadde undervisning i.

- For eksempel da de hadde undervisning i spilltrailere, handlet foredraget om å lage trailere.

Hvem som holder disse foredragene varierer. Noen gang henter de inn eksterne, nylig var for eksempel et firma som produserer spill innom. Forklarte hvordan de jobbet, og lot studentene prøve spillene. Som regel er det folk internt på universitetet, og ofte må også Larusson og de andre læringsassistentene trå til selv.

- Nå nylig snakket jeg litt om et arrangement som heter spill-jam for dem, og det var i forbindelse med at det arrangeres kort tid etter. Og vi opplevde rekordoppmøte på arrangementet. Så det virker som det fungerer.

I Steinkjer har de også merket de sosiale fordelene knyttet til et slikt tilbud.

- Det virker som dette tilbudet gjør mye bra for det sosiale miljøet på studiet. Studentene finner hverandre. De samarbeider og knytter kontakter. 

Førsteårsstudentene på Informatikk ved NTNU skryter av ordningen IDI arbeidsdag. Spesielt kombinasjonen selvstendig arbeid, med mulighet for hjelp, trekker de fram som positivt. Fra venstre: Emil Hjelle, Kaspar Paus Græsdal, August Rolfsen, og Lars Strømholm. Foto: Kai T. Dragland/NTNU.

Skryter av konseptet

Det samme gjør studentene også i fjerde etasje i realfagsbygget. De fleste har gjort unna alle obligatoriske øvingene sine, og det er derfor noe færre studenter til stede enn vanlig. Likevel er de fleste bordene opptatt.

- Det blir ganske høyt lydnivå her, så det frister alltid litt å finne et grupperom, forteller Græsdal.

Han og resten av gjengen blir likevel alltid sittende.

- Konseptet hvor du både kan få hjelp av læringsassistent, samtidig som du kan diskutere med andre funker veldig bra. Det samler folk som har de samme fagene, og lurer på de samme tingene, forteller Rolfsen.

Strømholm sier seg enig:

- Det er veldig mye hjelp å få. Det er alltid en eller annen i rommet som kan hjelpe til med det du lurer på.

Og, skal vi tro studentene, må læringsassistentene belage seg på nok av spørsmål også neste semester.

For dere benytter dere ofte av læringsassistentene?

- Ja! Vi har hatt god bruk for dem ja, det er det ingen tvil om, avslutter Strømholm til latter fra resten av bordet.