Nyheter

Excited på ITiCSE

Tre forskere relatert til Excited deltok på ACM-konferansen ITiCSE 2025 (Innovasjon og teknologi i informatikkutdanning), som fant sted i Nijmegen, Nederland fra 27. juni til 2. juli, med de tre første dagene til aktiviteter før konferansen (workshops og arbeidsgrupper) og de tre siste dagene til hovedkonferansen.

Professor Monica Divitini, som har ledet mange av aktivitetene for unge forskere i Excited, var programleder for Doktorgradskonsortiet, sammen med professor Stephen Cooper, University of Nebraska-Lincoln, USA. Slike doktorgradskonsortier gir gode muligheter for stipendiater til å presentere sitt tidligfasearbeid og få tilbakemeldinger fra erfarne forskere i miljøet.

Postdoktor Attiqa Rehman deltok i en arbeidsgruppe for vurdering av teambaserte Capstone-prosjekter. Gruppens mål var å undersøke utfordringer ved vurdering av slike prosjekter og å gi anbefalinger.

Forskning på mestringslæring presentert på ITiCSE

Intervju med Guttorm Sindre

Exciteds nestleder, professor Guttorm Sindre presenterte en artikkel skrevet sammen med Gabrielle Hansen, med tittelen «A High-Transparency Approach to Mastery Learning in CS1: Mitigating Procrastination Despite Liberal Self-Pacing». Artikkelen presenterer forskningsresultater relatert til introduksjonskurset i programmering IT1001 ved NTNU. Vi intervjuet Guttorm om dette:

Spørsmål: Er du fornøyd med konferansen?

Guttorm: Den var veldig godt organisert av Radboud Universitet. En av lederne var Erik Barendsen, som vi kjenner fra før [han var opponent i doktorgradsforsvaret til Majid Rouhani ved IDI/NTNU i fjor], og både den lokale og internasjonale komiteen hadde gjort et utmerket arbeid.

Spørsmål: Hva synes du om din egen presentasjon?

Guttorm: Jeg er ganske fornøyd med hvordan den utfoldet seg. Da jeg først så programmet, følte jeg meg litt uheldig over at artikkelen min hadde blitt planlagt i den aller siste parallellsesjonen, rett før avslutningsseremonien. Noen ganger kan dette bety lavt oppmøte, ettersom noen kanskje har forlatt konferansen for å komme seg til flyplassen i tide til flyreisene sine. Oppmøtet i rommet var imidlertid bra, med mange spørsmål og engasjement. Jeg tror jeg var heldig som den første artikkelen i sesjonen – rett før min – var en av fire nominerte til prisen for beste artikkel. Derfor hadde mange kommet for den presentasjonen og blitt værende gjennom hele sesjonen. Til slutt endte også den artikkelen av Celine Latulipe opp med å vinne prisen for beste artikkel i år.

Spørsmål: Celine Latulipe, det ringer liksom en bjelle…?

Guttorm: Jada! Old-timers i Excited husker kanskje at hun holdt en interessant presentasjon i et av webinarene våre under Covid – om sin bruk av verktøyet GatherTown for å opprettholde en kurssosial arena for studentene sine under nedstengingen. Hennes nåværende artikkel handlet om noe helt annet, en mye bredere statistisk studie [Latulipe et al.: “Undersøkelse av effekten av klasseromsstruktur, sosialitet og inkludering på studentoppfatninger av mestring” – red. bemerkning], men man kunne fortsatt se en sammenheng: et sentralt funn var at studenter som opplevde en høyere følelse av sosial tilhørighet i kurset, også følte en betydelig høyere grad av mestring. Det var også mange andre veldig interessante presentasjoner på konferansen – en utfordring med parallelle sesjoner er at man noen ganger skulle ønske man kunne være i flere rom samtidig!

Spørsmål: Planlegger du å delta på neste års ITiCSE i Madrid?

Guttorm: Kanskje, men vanskelig å si på dette tidspunktet. Det er så mange interessante konferanser som er relevante for Excited og meg selv, men det ville bli altfor mye å dra på alle. Så jeg må velge bare én eller maksimalt to – og prøve å få en artikkel akseptert. Ellers er det naturlig å prioritere publisering i tidsskrifter for å redusere reising.

Excited på ACM FSE: Fødselen av utdanningssporet ved ACM FSE

Intervju med Guttorm Sindre

ACM FSE-konferansen (Foundations of Software Engineering) har lenge vært et årlig arrangement – den som ble holdt i Trondheim den siste uken i juni 2025 var den 33. iterasjonen. Dette er første gang denne store og prestisjefylte konferansen arrangeres i Norge, og aller første gang den har et eget spor for utdanningsrelatert forskning. Programlederne for dette utdanningssporet innen programvareteknikk var professor Xiaofeng Wang ved Universitetet i Bolzano i Italia og Exciteds nestleder professor Guttorm Sindre.

Vi hadde en rask prat med Guttorm etter at den siste sesjonen av utdanningssporet var ferdig.

Spørsmål: Hvordan oppsto det aller første utdanningssporet ved FSE?

Guttorm: Det var Jingyue og Leonardo [Li og Montecchi, begge ved IDI/NTNU; henholdsvis hovedleder og konferanseleder for FSE – redaktørkommentar] som spurte meg i fjor om jeg ville prøve å organisere et utdanningsspor ved FSE siden NTNU skulle være vertskap for konferansen. Gitt at dette var midt i blinken for oss når det gjaldt Exciteds oppdrag innen formidling og samfunnsbygging, var det et tilbud jeg ikke kunne avslå.

Spørsmål: Var det mye arbeid?

Guttorm: Jeg tror arrangørene av konferansen som helhet og av hovedforskningssporet har hatt en mye større jobb. Programvareutdanningssporet, som er en mindre del av konferansen, var enklere å håndtere. Jeg fikk også mye hjelp fra min medleder Xiaofeng Wang. Likevel var det selvfølgelig en betydelig innsats i å rekruttere programkomitemedlemmer, innhente bidrag og organisere evalueringsprosessen slik at den ble avsluttet innen fristen.

Spørsmål: Anser du dette første FSE-utdanningssporet som en suksess?

Guttorm: Ja. Vi fikk 78 bidrag og kunne godta 29 – begge gode tall for en aller første iterasjon av et slikt spor. Bidragene ble gruppert i fem interessante sesjoner: Ansettelsesevne/Profesjonell kompetanse, Studentmotivasjon/Samfunnsmessig kontekst, Prosjektbasert læring, Testing og Vurdering – som alle er sentrale temaer innen programvareutdanningsforskning. Vi hadde deltakere fra mange forskjellige land [jf. [kakediagram] og det var interessante spørsmål og svar-interaksjoner etter hvert foredrag. Spesielt hjertevarmende var det faktum at minst tre av foredragene ble holdt av PhD-studenter i starten av karrieren, og dette var deres aller første internasjonale presentasjon – og de ble levert med suksess. Vår egen Somayeh er et eksempel. Det var også én som hadde reist helt fra Amerika og fikk sin første fagfellevurderte konferansepresentasjon her i Trondheim.

Spørsmål: Vil det bli lignende utdanningsspor på fremtidige FSE-konferanser?

Guttorm: Basert på det gode resultatet av årets utdanningsspor, er det sannsynlig at et slikt spor også vil bli planlagt for neste års FSE-konferanse i Montreal, Canada. Derfor håper jeg at Exciteds innsats for å muliggjøre det første slike sporet på FSE kan ha en varig innvirkning på å skape en ny, årlig internasjonal arena for utveksling av erfaringer og forskningsresultater knyttet til programvareutdanning.
 

Excited på ACM FSE: Interessante funn fra emnet Kundestyrt prosjekt

Skrevet av Guttorm Sindre

Emnet TDT4290 Kundestyrt prosjekt – et avsluttende emne for fjerdeårsstudenter i det integrerte masterprogrammet i informatikk – har eksistert ved IDI i over 40 år. Likevel finnes det nye vinkler å undersøke resultatene fra. 24. juni holdt postdoktor Eleni Chatzidaki fra Learner Computer Interaction (LCI) Lab en presentasjon i Software Engineering Education Track på ACM FSE 2025-konferansen i Trondheim. Artikkelen hennes, «Identifying Project Management Skills in Industry-Driven Capstone Projects», ble skrevet i samarbeid med Sofia Papavlasopoulou, Letizia Jaccheri og Michail Giannakos.

Vi hadde en rask prat med Eleni etterpå:

Spørsmål: Gratulerer med den interessante artikkelen og foredraget ditt! Kundestyrt prosjekt er et emne med lange tradisjoner ved IDI/NTNU. Hvordan var det å forske på det?

Eleni: Virkelig interessant! Studentene leverer svært omfattende rapporter, som ga oss en enorm mengde data å se på for vår dokumentanalyse. Etter min mening var dette en bedre tilnærming for å finne bevis på prosjektledelseskompetanse enn et spørreskjema som spør studentene hvor mye de lærte om prosjektledelse.

Spørsmål: Var det noen funn som du ble spesielt inspirert av?

Eleni: Jeg tror studentene reflekterte godt over hva de gjorde. Blant teamene hvis rapporter vi undersøkte, roterte mer enn halvparten bevisst rollene i løpet av semesteret, slik at alle i gruppen skulle ha en sjanse til å være prosjektleder i en periode.

Spørsmål: Planlegger du å undersøke andre potensielle læringsutbytte av det kundedrevne prosjektet på en lignende måte?

Eleni: Ja, det er noe jeg allerede vurderer, for eksempel ulike mellommenneskelige ferdigheter, og hvilke bevis på slike ferdigheter som kan indikeres fra de samme rapportene.

Excited på ACM FSE: Somayeh leverer sin debutpresentasjon

Skrevet av Guttorm Sindre

Den 33. ACM International Conference on the Foundations of Software Engineering (FSE) ble arrangert av NTNU i Trondheim 23.–25. juni 2025. Totalt hadde konferansen mer enn 600 deltakere fra hele verden. Somayeh Bayat Esfandani, doktorgradsstudent i Excited, holdt sin debutpresentasjon på en internasjonal konferanse. Artikkelen hennes, «The Impact of Multi-Peer Feedback Summary Organization on Review and Implementation of Feedback», ble skrevet i samarbeid med hennes hovedveileder, Trond Aalberg.

Vi hadde et raskt intervju med Somayeh etter foredraget.

Spørsmål: Gratulerer med den interessante artikkelen og foredraget! Hvordan føler du deg nå etter presentasjonen?

Somayeh: Takk! Dette var første gang jeg presenterte en artikkel på en internasjonal konferanse, og jeg var litt nervøs i begynnelsen av presentasjonen, men da jeg først kom i gang, fant jeg rytmen min og likte virkelig å dele arbeidet mitt. Det var en verdifull opplevelse.

Spørsmål: Du gjorde det veldig bra for å være din aller første presentasjon, så dette må være en god start for deg – ikke bare for presentasjonen, men også for doktorgradsprosjektet ditt?

Somayeh: Definitivt. Det er veldig bra å ha fått artikkelen min inn på en konferanse som FSE, og nå har jeg noe jeg kan bygge videre på for videre arbeid.

Spørsmål: Hva er problemet du tar opp?

Somayeh: I mange emner får studentene mye tilbakemelding, men litt for ofte gjør de ikke så mye med tilbakemeldingene etterpå. Dette kan spesielt være tilfelle i emner som bruker formativ fagfellevurdering, der hver student får tilbakemeldinger fra flere andre studenter. Vi undersøker om det å oppsummere denne tilbakemeldingen ved hjelp av AI kan gjøre tilbakemeldingene mer forståelige og handlingsrettede for studentene.

Spørsmål: Hva er planene dine for videre arbeid?

Somayeh: En mulighet er å prøve ut oppsummeringsmetoden i et eksisterende emne med et større antall studenter – mest sannsynlig i IT2810 Webutvikling. Dette vil gi mer empiriske data. Mens den nåværende artikkelen rapporterte om studentenes meninger om den oppsummerte tilbakemeldingen, ønsker vår oppfølgingsstudie å undersøke faktiske resultater – om studentene engasjerer seg mer i den oppsummerte tilbakemeldingen enn i den rå tilbakemeldingen. Det endelige målet er at den oppsummerte tilbakemeldingen skal hjelpe studentene med å lære bedre.

Bilder: Guttorm Sindre

 Excited på ICT4S

Den årlige, internasjonale konferansen ICT4S, ICT for Sustainability samler forskere som jobber med IT og bærekraft. I 2025 ble konferansen arrangert 9.-13. juni ved University College Dublin ble. Eksempler på temaer som ble diskutert er karbonavtrykk av store datasentre, hvordan systemutvikling/programmering kan gjøres på en mer miljøvennlig måte, og hvordan man kan involvere lokalbefolkning for å oppnå bærekraft i teknologiprosjekter. Excited v/Birgit Krogstie deltok i å arrangere workshop om bærekraft i IT-utdanning. World Café og Open Space ble brukt for å organisere diskusjonene, og samtlige 25 deltagere var aktive og engasjerte. Excited hadde også en plakat på konferansen, der vi presenterte foreløpige resultater fra vårt pågående prosjekt med å tilby bærekraftsressurser til bruk i bachelor- og masterprosjekter ved IDI, NTNU. Forfattere av plakaten er B. Krogstie og J. Krogstie samt Excited-læringsassistentene Anton Tveito og Camilla Jensen, som har jobbet med prosjektet våren 2025. Det ble mange interessante diskusjoner rundt plakaten.

Foto: John Krogstie

Excited på NKUL

Foto fra NKUL Teachmeet: Magnus Nohr

NKUL, Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring holdes årlig I Trondheim, og i 2025 gikk konferansen av stabelen 21.-23. mai. Konferansen samler lærere, skoleledere, lærerutdannere og deltakere fra utdanningssektoren for øvrig - med en rekke ulike presentasjoner, workshops, interessegrupper og utstillere knyttet til IKT for læring. Guttorm Sindre fra Excited var med i programkomiteen og medvirket som sesjonsansvarlig på fire av sesjonene. Han holdt også et kort innlegg på konferansens TeachMeet på Studentersamfundet om kvelden 21. mai, hvor han fortalte om erfaringene fra LUR-prosjektet med et emnedesign i intro programmering basert på mestringslæring. 

Excited på Læringsfestivalen

Læringsfestivalen gikk av stabelen i Trondheim 19.-20. mai 2025, og dette var 10-årsjubileum for denne konferansen. 

Excited var representert med flere bidrag. Aamna Rais Ahmed og Line Kolås holdt en rundebordsdiskusjon over temaet «Involving industry representatives in student projects using technology» hvor også Robin Isfold Munkvold var medforfatter. Bidraget var relatert til Aamna sitt doktorgradsarbeid om prosjekbasert læring.

Erfaringer fra andre gjennomføring av LUR-prosjektet ble også presentert, der Guttorm Sindre / Gabrielle Hansen / Guri S. Korpås hadde både en poster og et inspirasjonsverksted. På inspirasjonsverkstedet medvirket også studentene Hanna H. Evensen og Iril Straumbotn, som tok emnet IT1001 som studenter i 2023 og var læringsassistenter på emnet i 2024.

Første keynote ble holdt av Arnold Pears, KTH, som var medlem av Excited sitt Advisory Board i perioden 2017-2021, med temaet «AI och lärande – hur ska vi göra i högre utbildning?» Aller siste plenumsinnlegg – «Refleksjon omkring Læringsfestivalen 2025» - ble holdt av Lars Lundheim som er medlem av Excited sitt styre. Dette må likevel ikke tolkes som at det var Excited fra start til slutt på Læringsfestivalen – det var også massevis av interessante bidrag fra andre miljøer fra diverse norske læresteder, og mange interessante impulser å plukke opp.
 

Excited at EDUCON

Several NTNU/Excited-persons attended the IEEE EDUCON conference in London 22-25 April 2025, one of the primary international conferences for education-related research and experience exchange in electrical engineering and computer science. In total, seven different papers had co-authors somehow related to Excited. Ottar Osen and Robin Bye from NTNU Ålesund attended to present their paper Integrating Evaluative Judgement Into Engineering Education Assessment: A Practical Approach (also co-authored by Anders Ulstein). Ottar Osen also participated as a panelist in a plenary discussion in the Great Hall, on the topic Integrating Sustainability into Engineering Education Worldwide.

Photo 1: Centre-stage roundtable on sustainability, left to right: Ottar Osen (NTNU), Susan Lord (U. San Diego, USA), Fatima Z. A. Eddahab-Burke (TU Delft, Netherlands), Miri Barak (Technion, Israel), Lisa Bosman (Purdue U., USA)

Talha Mahboob Alam presented his paper Design and Evaluation of Novel Architecture for a Classroom Interaction Tool co-authored with Tomas Klungerbo Olsen, George Adrian Stoica, and Özlem Özgöbek. Talha also received one of two IEEE student awards, presented at the conference banquet.

Isabella Possaghi presented her paper Fun Until the Limits: Students' Perceptions of Design Thinking Projects With Digital Tools, co-authored with Feiran Zhang, Kshitij Sharma, and Sofia Papavlasopoulou. Eleni Chatzidaki presented her paper Gamification in Informal Science Education: Enhancing Children's Motivation and Engagement With VitenChallenge Application, co-authored with Elisabeth Phung Nguyen Doan, Emma Thoresen Kjelstrup, Sofia Papavlasopoulou, and Michail Giannakos. Guttorm Sindre presented his paper Mastery Learning in CS1 With High Transparency Tests: Challenges for Fairness Among Task Variants.

Photo2: Guttorm Sindre presenting his paper.

Bjørn Klefstad and Grethe Sandstrak (NTNU Trondheim) and Arne Styve (NTNU Ålesund) attended to present their paper Redesigning Computer Science Programs for Next Generation - Perceptions Versus Experiences (also co-authored by Kiran Raja from NTNU Gjøvik, the work thus spanning all three campuses, related to the cross-campus Bachelor Engineering degree). Arne Styve was also the co-author of another paper, Stimulating Critical Thinking in a Web Programming Module With Generative AI Tools, written together with Usman Naeem (Queen Mary University of London), and Outi Tuulia Virkki (Haaga-Helia University, Finland) – in addition to chairing two sessions at the conference.

Photo 3: Networking at the conference. From left to right: Frank Dieball (Hochschule Bonn-Rhein-Sieg, Germany), Guttorm Sindre, Outi Virkki (Finland), Irene Rothe (Bonn-Rhein-Sieg), Corinna Thomser (Bonn-Rhein-Sieg), Grethe Sandstrak, Bjørn Klefstad, and Arne Styve. Irene and Corinna have had a long-term collaboration with Grethe, and Outi is one of Arne’s co-authors.

CatchIDI 2025

- Skrevet Mars 24, 2025 av Anna Holden Jacobsen/Excited

17. Mars var Excited med på å arrangere Catch IDI, en konferanse som har som mål om å inspirere og motivere ansatte og studenter ved IDI-fakultetet. Vår oppgave var å sette sammen et faglig program fullt av presentasjoner om diverse forskning, masteroppgaver og undersøkelser fra IT-feltet her på NTNU i Trondheim. Det ble holdt foredrag om blant annet hvordan man bruker AI i nukleærmedisin, klassifisering av høyreekstremisme på sosiale medier, samt hvorfor vi alle burde være feminister i programvareutvikling. Dagen ble en skikkelig suksess, fullt av spennende faglig innhold, og vi avsluttet dagen på Radisson Blue Royal Garden for en hyggelig middag og god underholdning. Takk til alle som bidro til å gjøre årets Catch IDI til enda en vel gjennomført konferanse!

Disputas om spillbasert læring

- Skrevet 7.10.2024 av Guttorm Sindre

Trygve Pløhn forsvarte sin PhD-grad 26.september 2024, med avhandlingen Exploring Player Engagement in Social and Pervasive Learning Games. Hans hovedveileder har vært Prof. Trond Aalberg, som også er leder for Klynge 3 om verktøy og infrastruktur i Excited. Opponenter ved disputasen var Prof. Staffan Björk fra Göteborg Universitet og Dr. Elisa Rubegni fra Lancaster University. Internt komitemedlem og administrator var Guttorm Sindre.

Temaet for avhandlingen er allestedsnærværende (pervasive) spill, dvs. spill hvor man ikke bare kan sitte stille foran en skjerm eller ved et bord, men må bevege seg rundt i omgivelsene (f.eks. på campus eller i nærmiljøet) for å komme videre i spillet. Ved bruk av slike spill i læringssammenheng forekommer det at studentene i noen grad må spille som del av et obligatorisk undervisningsopplegg. En utfordring man gjerne ser i slike situasjoner, er at det kan være stor variasjon i studenters motivasjon for å delta i spillet, og en sentral problemstilling som Pløhn adresserer er hvordan man kan klare å motivere de studentene som i utgangspunktet var lite motivert.

Lenker:

Avhandlingen

En av Pløhns artikler

Hvordan ePortfolios kan hjelpe studenter å forstå hvilken kompetanse de tilegner seg gjennom studiene

​

Forskningsartikkelen Enabling computing students to recognize acquired competencies with ePortfolios, publisert i tidsskriftet Computer Science Education, er nå tilgjengelig digitalt. Førsteforfatter er Hege Annette Olstad, som i PhD-prosjektet sitt har undersøkt studenters bruk av e-porteføljer og spesielt hvordan e-porteføljer kan hjelpe studentene å forstå hvilken kompetanse de tilegner seg gjennom studiene. Bevissthet om egen kompetanse er et viktig element i studentenes læring og er både et resultat av, og en drivkraft for, refleksjon. Bevissthet om egen kompetanse er også nødvendig når studentene skal redegjøre for sin kunnskap og sine ferdigheter overfor arbeidsgivere og gjøre gode karrierevalg. Forskningen som presenteres i artikkelen ble finansiert gjennom Excited Senter for fremragende IT-utdanning.

Foto: Swetlana Fast/NTNU

Intervju med Majid Rouhani: Disputas om videreutdanning i programmering for lærere

Skrevet av Guttorm Sindre, 8. mai 2024

3. mai 2024 var det disputas for graden Dr. Philos ved IDI, NTNU, da dosent Majid Rouhani forsvarte sin avhandling med tittelen “An Online Professional Development Framework for In-service Teachers: Challenges and Opportunities of Learning and Teaching Programming”.

Utgangspunktet for avhandlingen er følgeforskning Rouhani har gjort på NTNU sitt videreutdanningstilbud i programmering for lærere, et tilbud han selv har vært sentral i utviklingen av. Initiativet til dette videreutdanningstilbudet ble tatt av Excited i 2017, da Trond Aalberg (den gang delprosjektleder for Excited P2) kjørte en pilot for et etterutdanningskurs i programmering for lærere. Med basis i denne piloten ble det tidlig i 2018 sendt inn en søknad til Udir om støtte via KOMPiS-programmet for å opprette et nettbasert tilbud på 15 studiepoeng, i form av to emner: ett i grunnleggende programmering, og ett i videregående anvendt programmering. Faglærere for disse to emnene ble Elise Vonstad og Majid Rouhani, som har lagt ned stor innsats i videreutvikling opplegget, og det er nå flere hundre lærere som tar disse emnene årlig.

Det er for tiden svært mange lærere på 8.-13. trinn som har behov for å lære seg programmering, da dette har fått økende fokus i Udirs rammeplaner, både som fag i seg selv, og for anvendelse blant annet i matematikk og fysikk. Samtidig kan de spesifikke behovene variere mye fra lærer til lærer. Noen skal undervise programmering som fag i seg selv, mens andre skal bruke det i kontekst av matematikk eller andre fag. Noen skal programmere vanlige PC’er, mens andre skal programmere miniroboter som Arduino eller Raspberry Pi. Nøkkelen til suksess for Rouhani sitt opplegg er et emnedesign som skalerer til et stort antall kursdeltagere, men som samtidig gir nok fleksibilitet til at hver lærer kan spesialisere seg på den typen programmering som er mest matnyttig for vedkommende sin undervisningspraksis i skolen. Dette oppnås blant annet med et betydelig innslag av prosjektbasert læring i emnet.

Avhandlingen er ikke et resultat av undervisningen i seg selv, men av Rouhanis følgeforskning på effektene av undervisningsopplegget, hvordan det understøtter kursdeltagernes mulighet for selvregulerende læring og bygger opp under deres videre praksis som undervisere av og med programmering i skolen. Den består av 9 fagfellevurderte artikler publisert på internasjonale konferanser. Monica Divitini fra Excited har også vært involvert i forskningen og er medforfatter på mange av artiklene. Komitéen som vurderte avhandlingen var Prof. Said Hadjerrouit fra UiA, Kristiansand, Prof. Erik Barendsen fra Radboud Universitet, Nederland og Birgit Krogstie som internt medlem og administrator. Begge de eksterne opponentene hadde grundige og interessante diskusjoner med Rouhani under disputasen, samtidig som avhandlingen ble anerkjent som et meget solid arbeid.

Spørsmål: Hvordan opplevde du dialogen med opponentene under disputasen?

Svar: Jeg synes at det var en fin og konstruktiv diskusjon der det ble reflektert over forskningen og designmetodene. Tilbakemeldingen fra opponentene var at disputasen var engasjerende og demonstrerte god kunnskap innen feltet.

Spørsmål: Har du fått mye tilbakemelding fra lærere som har tatt kurset ditt i ettertid, for eksempel om hvordan den nye kompetansen har vært nyttig for dem i deres egen undervisning i skolen?

Svar: Her kan jeg f.eks. vise til et intervju vi hadde med en av deltakerne som viser hvordan programmering har endret hennes undervisning og hvordan programmering har økt engasjementet hos elevene hennes.

Vi har videre gjennomført en studie for nettopp å se effekten av programmet på lærernes praksis i klasserommet. Evalueringen viser en svært positiv innvirkning på lærernes selvtillit og holdninger til å undervise i programmering. Flere uttrykte at de ikke kunne undervise i programmering før kursene, men at de nå følte seg i stand til å undervise det i sine fag. Andre lærere følte at de kunne ha undervist i programmering allerede før kursene, men uttrykte at de følte seg enda tryggere med det etterpå. Generelt følte lærerne at videreutdanningen hadde en positiv innvirkning på deres holdninger og hjalp dem å se relevansen og fordelene av programmering i undervisningen. Selv om lærerne oppfattet at programmeringsferdighetene ble svakere over tid når de ikke aktivt brukte dem, følte de fortsatt at de kunne friske opp ferdighetene raskt ved behov. Dette tyder på at videreutdanningen hadde en varig effekt på deres selvtillit. Videre viste evalueringen at lærere som hadde undervist eller brukt programmering i klassene sine det siste året, følte seg mer kompetente til å undervise i det, noe som indikerer at de fikk et grunnlag de kunne bygge videre på.

Et viktig poeng å ta med seg er at lærerrollen er i endring som respons på den økende vektleggingen av programmeringsundervisning. Programmering er et krevende fag spesielt for nybegynnere med tanke på at det er flere ferdigheter en må ta i bruk når en skal anvende programmering som et hjelpemiddel for å løse problemstillinger i forskjellige fagområder. Denne holdningen er viktig å ta med seg i klasserommet. Det å bli klar over at lærerne må utvikle seg i takt med elevene når det gjelder programmering, kan påvirke deres motivasjon i positiv retning.

Spørsmål: Hvordan blir rollen som underviser i et online kurs som er lagt opp på en fleksibel måte for å ta høyde for ulike behov og interesser hos kursdeltagerne? Er det mer krevende enn «one-size-fits-all» undervisning?

Svar: Overraskende nok er dette kurset ikke mer krevende enn «one-size-fits-all», kanskje heller tvert imot. Vi har utviklet et opplegg der vi bruker deltakere som ressurser/bidragsytere i programmet. De er jo både pedagoger og eksperter på de fagområdene de skal anvende programmering på. Jeg har selv lang erfaring fra industrien og har etter hvert blitt mye mer bevisst på hvor viktig det er å forstå brukeren og problemområdet når en skal lage et datasystem. Vi vet at mange IT-prosjekter ikke lykkes, og en del av grunnen kan være nettopp at man ikke kjenner godt nok fagområdet en skal bygge et system for. Dette bekreftes også av min egen erfaring med arbeid med store IT-systemer.

Å tilrettelegge slik at lærere kan knytte programmering tett mot fagområder de kjenner godt er derfor en viktig suksessfaktor. De har et bedre utgangspunkt i å lykkes i integrering og implementering av programmering i sine fag enn hva IT-eksperter ville ha vært i stand til. I tillegg besitter de pedagogisk kompetanse, noe som bidrar ytterligere til å lykkes. For oss som instruktører i programmet er det viktig å legge opp til et opplegg som oppmuntrer og engasjerer lærere i å lære programmering. Og dette har vi i stor grad lyktes gjennom å studere problemområder og muligheter programmering gir fra lærernes perspektiv.

Lærerne gjennom et prosjekt utvikler egne undervisningsopplegg som de kan bruke i sine klasser umiddelbart etter at de er ferdige med programmet. Dette viser seg å være en stor motivasjon for dem. De blir selvgående, og gjennom samarbeid med andre lærere får de utviklet et undervisningsopplegg som de ser nytten av og har tro på.

De legger inn mer innsats for å komme i mål. Nesten alle (mer enn 95%) av deltakerne fullfører programmet, noe som er svært høyt for nettundervisning.

Vi gjennomfører jevnlige webinarer der vi tar opp forskjellige relevante temaer som de fleste kan ha nytte av. Undervisningsopplegg som er utviklet av andre lærere fra tidligere år gjøres tilgjengelig som ressurser som utgangspunkt for å utvikle nye og enda mer tilpassede opplegg. Lærere er i tillegg flinke til å bruke hverandre til å diskutere og finne svar på sine problemstillinger. Dette gjør at programmet er skalerbart . Det krever dermed ikke mye mer tid fra oss instruktører enn et kurs av typen «one-size-fits-all».

Spørsmål: Kan lignende fleksible undervisningsopplegg med stort fokus på selvregulerende læring også være relevant for vanlige campusbaserte studier?

Svar: Den undervisningsformen vi nå gjennomfører for lærere vil ikke kunne overføres direkte på campusbaserte studier med studenter som kommer rett fra videregående skoler. Opplegget krever at deltakerne kjenner til fagområdet de skal anvende programmering på. Derimot tror jeg generativ KI (Kunstig Intelligens) kan bane vei for mer selvregulerende læring i vanlige campusbaserte studier.

Generativ KI har kommet for fult inn i undervisningen, både for studenter og lærere. Jeg tror selvregulerende læring i større grad er mulig i campusbaserte studier nå som en konsekvens av dette. Studentene har mulighet til egenlæring av basiskompetansen gjennom bruk av AI. Innenfor programmering, viser forskningen at utviklere kan spare mellom 20-50% på å skrive kode, dokumentere og re-fakturere kode. Dette påvirker også vårt fokus når det gjelder hva vi bør undervise i programmering. Dette kan åpne for mer selvregulerende undervisningsformer for campusbaserte studier. 

Spørsmål: Hvordan går veien videre framover nå? Hva er dine ambisjoner for videre utdanningsrelatert forskning og innovasjon etter at doktorgraden er fullført?

Svar: Det er fortsatt mye som gjenstår å forske videre på i sammenheng med videreutvikling av dette rammeverket. Noen av de viktigste områdene er å teste ut opplegget i andre miljøer, og studere de etter hvert mange undervisningsoppleggene som er utviklet av lærere for å standardisere/utvikle gode lærestoff for skoler. Videre tror jeg at konseptet vi har utviklet også kan tas inn i andre sammenhenger, f.eks. kompetanseutvikling av kolleger på universitetsnivå. Konteksten er sammenlignbar gjennom at deltakerne har ekspertise på sine fagområder og i hovedsak er interessert i programmering som kan anvendes i deres prosjekter (både i undervisningssammenheng og forskning). En kan tenke seg at deltakerne kommer inn i programmet med et prosjekt og sine data. Gjennom programmet, lærer de hvordan de kan bruke programmering til å gjennomføre sitt prosjekt med å anvende programmering. 

Les mer om kurset:
Programmering - Videreutdanning for lærere - NTNU

Les avhandlingen

Skriveseminar på Digs; Å skrive vitenskapelige artikler

- 26.04.24

Excited har hatt to dagers skriveseminar på Digs i Trondheim sentrum, som del av vår seminarserie for forskere tidlig i karrieren. Her var det full fokus på vitenskapelige artikler: argumentasjon, struktur, sammendrag, plan for skriveprosessen og så videre – det hele under prof. Monica Divitinis kyndige ledelse. Under «shut up and write»-bolkene var det full stillhet og iherdig arbeid. Nå er det bare å vente på nye, spennende publikasjoner innen IT-utdanningsforskning!