Les mer om miniprosjektene

Les mer om miniprosjektene


Miniprosjekt: Nøkkelen til god kryptografi-utdanning

Å knekke koden: Nøkkelen til god kryptografi-utdanning

- Skrevet av Hans Ivar Wågsås Ølberg og Jørgen Holt, Excited

I et nyskapende tiltak ved NTNU har Tjerand Silde tatt initiativet til å etablere emnet TTM4205 - Sikre kryptografiske implementasjoner ved hjelp av støtte fra Excited. Emnet tar for seg temaer som ikke har vært tilstrekkelig dekket i andre emner, og innebærer bruk av spesialisert kryptografisk utstyr som krever omfattende forståelse og forberedelse. Motivasjonen bak miniprosjektet tar utgangspunkt i Tjerand sitt ønske om grundig forberedelse til gjennomføring av faget. Dette prosjektet kan tjene som en modell for andre som vil innføre nye emner som innebærer laboratoriearbeid og bruk av ny teknologi.

Prosjektets innhold og implementering

Miniprosjektet, som ble gjennomført i fjor, sikret midler til Tjerand for nødvendig forberedelse til emnets etablering. Midlene ble allokert til blant annet et undervisningsbesøk i Aarhus, der Tjerand besøkte forskere som underviser i lignende fag. Der mottok Tjerand verdifulle tilbakemeldinger, fikk tilgang til deres undervisningsmateriell og pensum, og fikk etablert en dialog; dette hadde stor nytteverdi for hans egen implementering og planlegging av faget. I tillegg ble midlene brukt til testing av lab-utstyr før utstyret ble brukt i vurderingssammenheng. Én student ble ansatt for å gi tilbakemelding på bruk av utstyr, vanskelighetsgrad, og tidsbruk i emnet. Tilbakemeldingene fra studenten var avgjørende for å bestemme fokuset for evalueringene i emnet.

Pedagogiske utfall og bidrag

Det essensielle i prosjektet var testing av utstyr og utvikling av nyttige guider basert på erfaringer fra testingen. Tjerand opplevde at han følte seg tryggere i etableringsfasen av faget grunnet erfaringene han tilegnet seg gjennom undervisningsbesøket i Aarhus. Tjerand fremhever viktigheten av teknisk forberedelse, som var avgjørende for at studenter skulle få nødvendig veiledning og støtte. Det å kunne forutse tekniske utfordringer og forstå hvordan de skal håndteres, krever tid og innsikt, og han fikk muligheten til å være føre-var på mulige problemer.

Exciteds rolle og lærdom fra prosjektet

Støtten fra Excited viste seg å være uvurderlig, og Tjerand vurderer hvorvidt det er hensiktsmessig å søke lignende støtte for å holde faget oppdatert og relevant. Tjerand Silde sitt miniprosjekt demonstrerer hvordan innsikt, forberedelse og samarbeid med ekspertise kan forbedre pedagogisk praksis. Lærdommen fra Tjerand sitt miniprosjekt kan forenkle og tydeliggjøre prosessen for andre utdanningsinstitusjoner, og gir innsikt i hvordan de kan ta skritt mot å utvide sitt pedagogiske repertoar og styrke studentenes læringsopplevelser.

 

Bilde som viser ulike ChipWhisperers
Ulike ChipWhisperer-kits, som kan brukes til å simulere og gjennomføre kryptografiske angrep

Skillelinje


Miniprosjekt: Proaktiv teknologibruk mot stress

Proaktiv teknologibruk mot stress 

- Skrevet av Hans Ivar Wågsås Ølberg og Jørgen Holt, Excited

Med støtte fra Excited har Jostein Engesmo sammen med kollegene Fay Giæver og Niki Panteli gjennomført et prosjekt som tok sikte mot å benytte teknologi som redskap for stressmestring og emosjonsregulering blant studenter.  Spesifikt ble det ved hjelp av smartklokker utforsket hvordan teknologi kan fremme bevissthet rundt stress, emosjoner og egen helse og velvære tilknyttet studentenes studiesituasjon.

Utgangspunkt og utvikling

Gjennom sitt miniprosjekt har Engesmo dykket dypere i teknologiens rolle for både forårsakelse og håndtering av stress og emosjoner. Prosjektet bygger på en helhetlig forståelse av stress og emosjoner, inkludert, men ikke begrenset til de distraksjonene og avbrytelsene moderne teknologi fører med seg. Med smartklokker som verktøy, ble målet å utruste studenter med midler til selvovervåking og selvrefleksjon rundt deres teknologibruk og stressnivåer. 

Gjennom en periode på seks uker deltok studenter i et program designet for å fremme en dypere forståelse av egne stressmønstre og emosjoner i en studiesituasjon. Ved å kombinere bruk av smartklokker med dagboknotater før og etter bestemte studieaktiviteter, ble studentene veiledet til å observere sammenhengen mellom deres teknologibruk, stressnivåer, emosjoner samt generelle velvære. Prosjektet fremmet en metodikk der studentene aktivt kunne utforske og reflektere over egen studiehverdag. 

Tilbakemeldinger og innsikt

Deltakerne i prosjektet ytret en opplevelse av merkbar økning i egen bevissthet rundt stressnivåer og hvordan disse påvirket eget prestasjonsnivå. Ved å anvende emosjonsreguleringsstrategier ble studentene mer bevisste på valgene sine. Strategiene kunne for eksempel dreie seg om å velge omgivelser basert på behov for konsentrasjon, anvende fokuserte arbeidsøkter og ta proaktive pauser underveis i arbeidsøktene.  

Til tross for at informasjonen som fremstilles av smartklokkene neppe utgjør en presis gjengivelse av virkeligheten, tydeliggjorde prosjektet hvordan tolkningen av informasjonen likefullt kan være en verdifull kilde til refleksjon. 

Exciteds rolle

Engesmo trekker fram Excited som avgjørende for å sikre en anledning til å tenke innovativt og utenfor boksen når det kommer til initiativ som fremmer studenttilfredshet og læring. Miniprosjektordningen til Excited fungerte på denne måten som mer enn kun en finansiell støtte for prosjektets gjennomføring. 

Flere klokker som viser puls

Skillelinje


Miniprosjekt: Effektiv studentrefleksjon og tilbakemeldinger

Effektiv studentrefleksjon og tilbakemeldinger 

 - Skrevet av Hans Ivar Wågsås Ølberg og Jørgen Holt, Excited

Frank Alexander Kraemers prosjekt tar sikte på å fremme studentengasjement i undervisningen ved hjelp av en digital plattform som samler studentenes refleksjoner og tilbakemeldinger etter hver undervisningsøkt. Plattformen gjør det mulig å dele læringsopplevelser og utfordringer, noe som gir foreleserne verdifull informasjon for å justere undervisningsinnholdet. 

Bakgrunn og Utvikling

Som respons på behovet for økt studentengasjement under pandemien, etablerte Kraemer et prosjekt som skulle muliggjøre samling av studenttilbakemeldinger. Det startet med en grunnleggende prototype og har senere utviklet seg til et nettsidesystem med både database, automatisert datainnsamling og -analyse. Hovedidéen er at hver student svarer på hva de klarte best i en undervisningsøkt og hvilket konsept som var mest krevende. Tilbakemeldingene sorteres deretter etter tema, slik at det er veldig lett for en faglærer å få en god oversikt i løpet av noen få minutter. 

Prosjektets Bidrag til Pedagogisk Praksis 

Ved å analysere studenttilbakemeldinger kan forelesere tilpasse og justere undervisningsmaterialet basert på faktiske, uttrykte studentopplevelser. Dette tillater tidlig identifisering av misforståelser og gir foreleserne mulighet til å rette fokus der de opplever at det trengs mest. Ved å erkjenne selv isolerte tilbakemeldinger som peker mot grunnleggende misforståelser, kan forelesere ta opp igjen disse aspektene i senere forelesninger for å sikre økt dybdeforståelse blant studentene. Plattformen har på denne måten dessuten bidratt til å minke gapet mellom hva foreleserne antar at er mest utfordrende og hva studentene faktisk opplever at er krevende. Dette kan bidra til at undervisningen bedre imøtekommer de behovene studentene faktisk sitter med. 

Exciteds rolle i prosjektet 

Miniprosjektmidlene prosjektet har mottatt fra Excited har bidratt med å sikre at ideen ble videreutviklet fra den tidlige nettskjemaløsningen som ble brukt under pandemien, til en fungerende nettsideløsning. Ved å stille med tidlig finansiering har Excited på denne måten fungert som en døråpner for nye innovative tilnærminger til undervisning og studentmedvirkning.  

Veien videre for tilbakemeldingsverktøyet 

Med utgangspunkt i nettsideløsningen, som ble utviklet som del av miniprosjektet ved Excited, har verktøyet blitt ytterligere videreutviklet. Dagens løsning benytter FEIDE-innlogging og kan dessuten enkelt brukes av undervisere også om man vil legge til andre emner.  

I kjølvannet av den eksplosive utviklingen av generativ kunstig intelligens jobbes det for tiden også med å anvende kraftigere KI-verktøy som vil kunne muliggjøre automatisk sortering av tilbakemeldinger fra studenter. Denne utviklingen kan ytterligere bryte ned barrierene for å ta i bruk verktøyet. Dette som et resultat av sømløs anvendelse av resultatene fra tilbakemeldingene som studentene kommer med. 

Bilde som viser tenkt bruk av tilbakemeldingsverktøy
Figur: Frank Alexander Kraemer

Skillelinje


Å forstå utfordringene som IT-studenter møter når de lærer empirisk forskningsmetodikk

Å forstå utfordringene som IT-studenter møter når de lærer empirisk forskningsmetodikk

 – Skrevet av Ola Sæther og Hans Ivar Wågsås Ølberg, Excited

Syed Sajid H. Shah ved NTNU har gjennomført et prosjekt med utgangspunkt i kurset IT3010: Metoder for empirisk forskning innen IT og digitalisering. Kurset gir en aktiv læringsopplevelse innen empirisk forskning for informatikk- og datastudenter. Studentene starter med et praktisk problem, leser den nyeste forskningen om emnet, og utvikler et konseptuelt rammeverk som de bruker for å stille forskningsspørsmål. De prøver å svare på forskningsspørsmålene ved å samle og analysere empiri. Funnene blir presentert i en vitenskapelig artikkel samtidig som studentene også gjennomfører fagfellevurdering av andres artikler. 

Gjennom prosjektet ønsket Sajid å se nærmere på hvilke forhold ved emnet som studenter opplevde som utfordrende. Sajid kartla litteraturen og identifiserte terskelbegreper som elevene møter når de lærer om empiriske forskningsmetoder. Deretter ble disse terskelbegrepene benyttet til å analysere studentenes læringserfaring i kurset. Som følge av prosjektet ønsket Sajid å sette fokus på hvordan kurset i framtiden kan tilpasses for å imøtekomme de utfordringene studentene opplevde.  

Bakgrunn for prosjektet

Motivasjonen for prosjektet bunnet i Sajids oppfatning av hvordan fagfolk innenfor IT-bransjen går fram for å løse empiriske problemer. Han opplever at problemløsningsprosessen ofte baserer seg på Google-søk, der programvareutviklere forsøker å benytte og tilpasse den første koden de finner på forumssider som for eksempel StackOverflow. Sajid ønsket derimot å styrke fokuset på dypere kunnskap og forståelse gjennom å forbedre IT-studentenes opplæring innenfor forskningsforståelse og -metodikk.  

Studentrefleksjon

Mot slutten av IT3010-kurset leverte studentene en refleksjonsrapport som omhandlet deres læringserfaring gjennom semesteret. I tillegg til å analysere disse rapportene gjennomførte Sajid intervjuer med studentene for å bedre forstå deres perspektiver. Sajid fant ut at det å utvikle et konseptuelt rammeverk var spesielt utfordrende for studentene. I tillegg erfarer han at mange andre terskelbegreper kan ha sammenheng med det teoretiske rammeverket. 

Exciteds rolle i prosjektet 

For Sajid har Excited vært en svært avgjørende medspiller i prosjektgjennomføringen. Han beskriver Excited som en avgjørende døråpner for tidlig forskning. Utover økonomisk støtte, framhever også Sajid tilgangen på en plattform for deling av ideer, resultater og metoder. Ifølge Sajid har arenaer Excited har stått for bidratt til at funn i forskningen har blitt presentert på en måte som har fått fram forhold utover hva som er av ren akademisk interesse.  

Fremtidige anvendelser  

Resultatene fra prosjektet har tydelige anvendelser tilknyttet forbedring og videreutvikling av IT3010-kurset for å imøtekomme studentenes behov. I tillegg til dette ser Sajid stor overføringsverdi i prosjektet. Han mener at metodene og tilnærmingene som er brukt vil være relevante for andre kurs, spesielt med tanke på å bruke refleksjonsrappoter som et verktøy for å forstå hva studenter streber med.  

Skillelinje


Gjør Forskningen Levende: Infografikkens Rolle for Studenter

Gjør Forskningen Levende: Infografikkens Rolle for Studenter

 – Skrevet av Ola Sæther og Hans Ivar Wågsås Ølberg, Excited

Oddlaug Lindgaard har sammen med Line Kolås og Ninni Rotmo Olsen ved Nord Universitet gjennomført et prosjekt som fokuserer på bruk av infografikk i studentenes forskningsarbeid. Bakgrunnen for prosjektet er at IT-studenter er dyktige til å samle inn data, men ofte støter på utfordringer når det kommer til å analysere data de har samlet inn. Gjennom å introdusere studentene for tilnærminger til visuell representasjon søker prosjektet å gjøre analysedelen mer tilgjengelig og forståelig for studentene. Vi har intervjuet Oddlaug for å få et dypere innblikk i prosjektet: 

Motivasjonen for prosjektet 

Line har gjennom veiledning av bachelor- og masterstudenter sett behovet for å styrke IT-studentenes analytiske ferdigheter og fant at visualisering kan være en nøkkel. Med støtte Katie A. Lineer, som underviser i visualisering, ble det gjennomført flere workshops hvor fokuset var på hvordan man kan bruke infografikk som et verktøy/metode for studentforskning. Opplegget har så langt bare blitt prøvd ut på IT-studenter, men det er naturlig å tro at det også kan ha effekt for studenter fra andre fagområder. 

Læringsutbytte 

Oddlaug forteller at flere av studentene som deltok i prosjektet fikk seg en aha-opplevelse i at man kan gjøre oppgavene mer visuelle. I arbeidet med å lage gode visualiseringer har de samtidig måttet jobbe iterativt og dermed opplever mange å ha fått en større klarhet i prosjektet. Tilbakemeldingene fra studentene er positive, og det er tydelig at det enkelte studenter er tydelig på at arbeid med infografikk har hatt en effekt. Gjennom prosjektet har det også blitt utviklet et undervisningsopplegg med ni ulike øvelser for bruk av infografikk. Ideen er å benytte undervisningsopplegget for senere kull og gjøre det obligatorisk slik at flest mulig blir introdusert for tilnærmingen. 

Bidraget fra Excited 

Uten støtten fra Excited ville ikke prosjektet vært gjennomført. Økonomisk støtte fra Excited gjorde det mulig å få inn eksterne eksperter som KatieKaty for å forbedre prosjektet. Excited blir sett på som en viktig partner for fremtidige prosjekter, og er gull verdt for å gi undervisere muligheten til å utvikle og forbedre undervisningen de tilbyr, forteller Oddlaug. 

Skillelinje


Brobygger mellom IT og bærekraft

Brobygger mellom IT og bærekraft

 – Skrevet av Ola Sæther og Hans Ivar Wågsås Ølberg, Excited

Simone Mora ved NTNU og MIT har sammen med Sanjana Paul ved MIT og Åse Håtveit ved NTNU gjennomført en workshop som fokuserer på bærekraft ved hjelp av programmering. Målet for workshopen var å gjøre IT-studenter kjent med miljødata og anvende disse kunnskapene til å utvikle applikasjoner for bærekraftige atferd. Vi tok en prat med Simone og Åse for å forstå mer om prosjektet: 

Motivasjon 

"Vi innså at det er viktig å introdusere IT-studenter til bærekraft, men det kan være utfordrende gitt feltets kompleksitet og brede applikasjonsområde. Ved å kombinere koding med miljøvitenskap, ønsket vi å skape en bro mellom de to fagfeltene. Gjennom workshopen får studentene en dypere forståelse for miljødata og hvordan de kan bruke programmering for å adressere reelle bærekraftsutfordringer."

Praktisk erfaring og dypere forståelse 

"Flere studenter har uttrykt at de nå ser hvordan IT kan spille en viktig rolle i å gjøre verden mer bærekraftig. Ved å jobbe med ekte data og lage applikasjoner, har de fått praktisk erfaring som de kan ta med seg i fremtiden. Workshopen har gitt dem ferdigheter ikke bare innenfor programmering, men også i å tolke og forstå miljødata på en dypere måte." 

Excited for Excited 

"Excited har bidratt med mye. De har blant annet tilrettelagt for gode diskusjoner med kompetente ansatte på feltet gjennom arrangementer og møter. Samtidig har de finansiert å få workshopen til NTNU og lagt fundamentet for et godt samarbeid med Trondheim Kommune."
Simone forteller at han setter pris på at Excited ikke bare støtter lokale enkeltprosjekter, men også bidrar inn mot større internasjonale prosjekter. 

Skillelinje


Mini-prosjekt: Dynamiske og forgreinede videoer i matematikkundervisning

Dynamiske og forgreinede videoer i matematikkundervisning

 – Skrevet av Ola Sæther og Hans Ivar Wågsås Ølberg, Excited 

Prosjektleder Tonje Jin, med sin bakgrunn som matematiker med solid erfaring innen digitale medier, har utviklet et prosjekt som fokuserer på undervisningsvideoer i matematiske fag. Disse videoene sikter mot å ta hensyn til studenters varierende bakgrunnskunnskaper. Et sentralt aspekt er studenters mulighet til å stille spørsmål ved å klikke på en infoknapp i videovinduet. Ideen er at dette gir opplevelse av direkte interaksjon med den som foreleser. Når spørsmålene blir stilt er det som om foreleseren faktisk mottar og besvarer studentenes spørsmål i sanntid. Videoene kan variere fra 8 til 30 minutter, avhengig av studentenes behov. 

Bakgrunn for prosjektet 

Tonje har engasjert seg i lignende prosjekter i over ti år. Hun opplever at mer skreddersydd undervisning er trenden for framtidens utdanning. Hennes lidenskap for emnet samt et sterkt ønske om å lage godt opplegg tilpasset matematisk undervisning var avgjørende motivasjonsfaktorer for at prosjektet så dagens lys. 

Bidrag til læring, forståelse og studenttilfredshet 

Prosjektet har blitt implementert i emnet Matematiske metoder 2 og tilbakemeldingene fra studenter har vært veldig positive. Studentene fikk komme med innspill på hvilke temaer de ønsket ekstra ressurser innenfor. Spesielt de temaene som oppleves som utfordrende ble vektlagt, og videoene fikk på den måten bidra til økt forståelse, mestring og engasjement blant studentene. Studentene uttrykker at de føler de forstår det som blir gjennomgått, og at innholdet er godt tilpasset deres ønsker.  

Exciteds betydning for prosjektet 

Fra Tonje framkommer det at Excited har vært en viktig støttespiller for prosjektet. Den økonomiske støtten har vært en mulighetsskaper gjennom å sikre nødvendig utstyr og midler. Samtidig har Excited bidratt gjennom arenaer der drøfting og samtaler rundt prosjektet og liknende initiativer har stått i fokus. Tonje presiserer at hun har opplevd Excited som avgjørende for å kickstarte prosjektet. 

Anvendelse av prosjektresultater 

Tonje forteller at hun hvert år mottar spørsmål om hvorfor ikke flere benytter seg av samme metode i undervisningen. Hun tror at dette konseptet kan tilpasses andre kurs og fagområder med stor suksess. Samtidig anerkjenner hun at metoden er tidkrevende å sette ut i livet. Det kreves forøvrig også en viss kompetanse innenfor digitale medier for å beherske det å kunne lage slike videoer på en virkningsfull måte. Selv påpeker Tonje at dette bare er begynnelsen av prosjektet. Videreutvikling av prosjektet samt ytterligere datainnsamling, forskning og innsamling av tilbakemeldinger står for døren. 

 

 

Figur: Tonje Jin

Samarbeidspartnere

Partnere