Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) er en næring i endring. Det skjer store endringer i miljøkrav, energikrav og bærekraft samtidig med at næringen kritiseres for å ha lav produktivitet samt for å levere produkter med mye feil. Disse utfordringene må løses tidlig i prosjekt, dvs. i fasene for prosjektutvikling og prosjektering. De tidlige fasene av prosjektet regnes også som de mest utfordrende og mest krevende å lede. Sammenlignet med byggeprosessen har prosjekteringsfasen og prosjekteringsledelse fått lite oppmerksomhet i forskning. Denne doktorgraden tar sikte på å bidra til den allmenne forskningen om prosjekteringsledelse ved å utgi publikasjoner, samt at den ser på prosjekteringsledelse i tidligfase spesielt. Målet med oppgaven har vært å si noe om hvordan prosjekteringsledelse i tidligfase av byggeprosjekter bør håndteres.

Et av spørsmålene som belyses i avhandlingen er: hva er utfordringene i tidligfase av prosjekter? Utfordringene er sammensatte, men prosjekteringsprosessens natur, med avhengigheter som er sekvensielle og resiproke, gjør at prosjekteringsprosessen må styres på forskjellige måter for å oppnå effektive prosesser. Det at bransjen i tillegg er fragmentert, med stort sett nye aktører for hvert prosjekt, bidrar heller ikke til å redusere utfordringene.  Prosjekteringsledelse forstås i denne avhandlingen som det å organisere, planlegge og styre personer, deres kunnskap og informasjonsflyt.

Avhandlingen har også undersøkt suksessfaktorer for prosjekteringsledelse. Gjennom analyser av litteratur ble det identifisert ti suksessfaktorer: kommunikasjon, beslutninger, planlegging, kunde, grensesnitt, team, risiko, kunnskapsstyring, HMS-fokus og evaluering. Disse ble igjen prioritert av en gruppe prosjekteringsledere. Imidlertid prioriterte ingen av prosjekteringslederne disse ti suksessfaktorene helt likt, noe som indikerer at suksessfaktorer for prosjekteringsledelse må tilpasses prosjektet, aktørene og prosjekteringsledelsen. 

Avhandlingen har også sett på prosjekteringsledelse hos offshore engineering og skipsdesign for å finne mulige forbedringspotensialer hos byggebransjen. Ikke uventet er offshore engineering bedre på planlegging, oppfølging samt utnyttelse av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) som en informasjonsbærer i prosjekteringsprosessen. Tilsvarende så vi at design-team i skipsbygging opererte nesten autonomt, noe som støtter tidligere forskning om at komplekse prosjekteringsprosesser krever stabile team med tydelige definerte roller og åpenhet.

Avhandlingen har bidratt med en generisk modell for prosjekteringsledelse i tidligfase. Basert på resultatene foreslår modellen at prosjekteringsledelse må være mer proaktiv og gjøre en nøye vurdering av prosjektet for å kunne foreslå en strategi for gjennomføring av prosjekteringsledelsen. Prosjekteringsledelsen bør ikke bare vurdere en strategi for gjennomføring av prosjekteringsprosessen, men også en strategi for prosjekteringsledelse. I modellen foreslås det tre faser: vurderingsfase, initieringsfase og gjennomføringsfase. I vurderingsfasen fastslås alt som er spesielt med prosjektet, prosjektets mål, hvilke aktører som er tilgjengelig samt prosjekteringsledelsens nødvendige kompetanse og kapasitet. Basert på dette vil det i initieringsfasen lages en strategi for hvordan prosjekteringsledelsen best kan gjennomføres med tanke på organisering (av personer og kunnskap), planlegging og informasjonsflyt. I gjennomføringsfasen benyttes denne strategien som en gjennomføringsplan for prosjekteringsleder, med konstant evaluering av måloppnåelse av både prosjekt og prosessmål. Modellen tar ikke hensyn til spesielle verktøy, men forskningen viser at involvering av personer, samt å benytte samhandlende verktøy, for eksempel integrated concurrent engineering (ICE), bidrar til større kunnskapsflyt, bryter ned læringsbarrierer, og reduserer utfordringen med sub-optimalisering på tvers av aktørene.