Sindre Håvarstein Eldøy

Målet med dette doktorgradsprosjektet er å få økt kunnskap om hvordan fysiologi og miljø påvirker ørretens atferd. Dette undersøkes ved å merke små umodne ørret (Parr) med PIT-merker i Klefstadbekken i Sør-Trøndelag, og ved hjelp av antenner montert i bekken registreres individene hvis de vandrer ut i sjøen og tilbake. I tillegg merkes voksen sjøørret med akustiske sendere i ulike vassdrag i Tosenfjorden og Skjærstadfjorden i Nordland, hvor individenes vandringer registreres av en rekke lyttestasjoner som er plassert i vassdragene og fjordene. Ved merking måles fiskens lengde og vekt, og det tas blod-, gjelle-, DNA-, og skjellprøver. Prøvene analyseres, og fiskens fysiologi kobles mot vandringsmønsteret som registreres av PIT-antenner eller lyttestasjoner.

I henhold til evolusjonsteori, skal anadromi (sjøvandringer) hos ørretpopulasjoner kun opprettholdes over tid om sjøvandringene er fordelaktige for ørretens evne til formere seg. Det er derfor sannsynlig at sjøørretens marine vandringer kan endres eller forsvinne om forholdene i det marine habitat blir ugunstige. De siste tiårene har mange sjøørretbestander i Vest-Norge og Midt-Norge blitt kraftig redusert, hvor økt infeksjonspress av lakselus (Lepeophtheirus salmonis K.) i sjøen har blitt identifisert som en viktig årsaksforklaring. Ved å bruke historiske og nyere skjellsamlinger, skal dette prosjektet undersøke hvorvidt sjøørretens vekst i sjøen har endret seg i løpet av de siste tiårene. En pilotundersøkelse skal ved hjelp av elementanalyser av fiskeskjellene også forsøke å fastslå om varigheten av sjøoppholdene har endret seg gjennom samme periode.