Sammendrag

Bakgrunn: Uønskede hendelser i helsetjenesten er et problem som skaper personlige lidelser for pasienten og store økonomiske utgifter for sykehusene. Til tross for økt fokus på pasientsikkerhet viser forskning at melding om uønskede hendelser underrapporteres. Hverdagen til intensivsykepleiere er preget av høy intensitet, samt krav om stor grad av årvåkenhet, presisjon og evne til å prioritere. Arbeidsplassen til intensivsykepleiere er en risikosone hvor uønskede hendelser kan og vil skje.

Hensikt: Studiens hensikt var å få innsikt i intensivsykepleieres erfaringer med uønskede hendelser, og hva som påvirker melding av disse.

Metode: Kvalitative data ble samlet inn gjennom tre fokusgruppeintervju med totalt seksten informanter fra et universitetssykehus i Norge. Det ble benyttet fenomenologisk tilnærming som analysemetode.

Resultat: Intensivsykepleierne opplevde at forskjellige oppfatninger dem imellom om hva en uønsket hendelse egentlig er påvirket om avvik ble meldt eller ikke; de opplevde at avvik ble normalisert, at de var usikre på når de skulle skrive avvik og at alvorlighetsgraden av hendelser avgjorde om hendelser ble meldt eller ikke. Flere organisatoriske forhold som manglende tilrettelegging, tungvint meldessystem, travelhet, nedprioritering, redsel for å melde og manglende tilbakemelding og læring påvirket om uønskede hendelser ble meldt eller ikke. I tillegg var det ulike forhold i kulturen på de involverte intensivavdelingene som påvirket om avvik ble meldt, som lojalitet til kollegaer og åpenhet blant intensivsykepleiere.

Konklusjon: Denne studien har gitt oss nye kunnskaper om hva som påvirker praksis for melding av uønskede hendelser blant sykepleiere på intensivavdelingene. Økt bevisstgjøring og åpenhet om uønskede hendelser kan bidra til å fjerne faktorer som hindrer intensivsykepleiere i å melde. Praksis må etablere gode rutiner for melding, drøfting og læring av uønskede hendelser på intensivavdelinger. God meldekultur, som innebærer at sykepleiere målbevisst melder uønskede hendelser, kan forebygge at lignende hendelser skjer i fremtiden, og dermed minimere risikoen ved å være pasient.

Nøkkelord: intensivsykepleie; uønskede hendelser; pasientsikkerhet; kvalitetsforbedring; kvalitativ metode