KORTEATER

Prosjektet undersøker hvordan nye formidlingsformer kan oppstå når et vokalensemble arbeider i

skjæringspunktet mellom musikalsk presisjon og scenisk-dramatisk praksis. Gjennom integrert

utvikling av lyd, kropp, rom og dramaturgi utforskes hvordan dette påvirker ensemblets

opplevelse av konsertsituasjonen og åpner for mer performative, situasjonssensitive uttrykk. Et

hovedmål er å analysere hvordan publikum responderer på denne utvidede formen, og om et

visuelt-dramatisk uttrykk kan styrke relasjon og sanselig engasjement. Prosjektet vil samtidig

utvikle nye verk der komposisjon og scenisk handling fungerer som innbyrdes avhengige

elementer, og bidra til ny kunnskap om kor-teater som formidlingspraksis.

Gjennom sceniske virkemidler utvikler ensemblet et utvidet vokabular for bevegelse, energi og

intern kommunikasjon, noe som kan styrke samhandling og kroppslig bevissthet. Dette kan gi en

klarere dramaturgisk helhet og en mer samstemt ensembleidentitet, samtidig som prosjektet

adresserer større formidlingsutfordringer i samtidsmusikkfeltet. Ved å kombinere vokalpraksis

med dramaturgi og visuelt arbeid kan musikken åpnes mot nye publikumsgrupper og

forståelsesrammer.

Hvordan kan et scenisk-dramatisk arbeid gi nye formidlingsformer for et ensemble?

Hvordan vil et ensemble oppleve konsertsituasjonen gjennom dette arbeidet?

Hvordan vil et publikum oppleve en slik formidlingssituasjon?

Og hvilke verk kan komme ut av et slikt arbeid?

Den metodiske tilnærmingen er praksisledet og bygger på Nelson, Borgdorff og Bolt, der

kunstnerisk handling fungerer som primær kunnskapskilde. Arbeidet omfatter egenkomponerte

verk, eksisterende verk og nybestillinger, noe som gjør det mulig å undersøke hvordan ulike

materialtyper påvirker scenisk-vokal utvikling. Dokumentasjon skjer gjennom video,

forskningsdagbok og intervjuer, supplert av en ressursgruppe som gir kritisk tilbakemelding. To

forskningsopphold med det tyske ensemblet Choreos tilfører internasjonal kontrast og

komparativ innsikt. Prosjektet kulminerer i en helhetlig forestilling der alle verkene presenteres som et samlet

kunstnerisk resultat. Gjennom åpne visninger og iterative prosesser utvikles et robust

kunnskapsgrunnlag for å forstå og videreutvikle kor-teater som tverrfaglig, performativ

formidlingspraksis.

Prosjektet organiseres gjennom en strukturert metodikk som kombinerer komposisjon,

tverrfaglig scenisk utvikling og ensemblebasert eksperimentering. For å sikre faglig kvalitet er

det etablert en ressursgruppe ved Institutt for musikk bestående av Ragnar Rasmussen, Trygve

Brøske og Nina Sætherhaug, supplert av eksterne veiledere som Frank Havrøy, Ronald Rørvik

og Stephan Lütermann. Denne faglige bredden gir prosjektet et transdisiplinært grunnlag i tråd

med nyere forskning på performativ vokalpraksis og ensembledynamikk.

Metodisk er prosjektet delt i tre hovedkategorier som representerer ulike tilnærminger til

kunstnerisk kunnskapsutvikling: egne verk, eksisterende verk og bestillingsverk.

1. Egne verk – praksisledet laboratorieform

Jeg vil utvikle 3–6 nye komposisjoner i tett samarbeid med ensemblet, herunder Kammerkoret

Aurum, Nidaros V okal og Choreos. Komposisjon, spatialitet, gestikk, tekst og lysdesign utvikles

parallelt for å skape verk der musikalsk og scenisk struktur oppstår samtidig. Dette arbeidet

undersøker hvordan performativ vokalmusikk kan generere dramaturgi uten å hente form fra

tradisjonelt musikkteater.

2. Eksisterende verk – komparativ praksis

Her arbeider jeg med 3–6 verk som ikke er skrevet med sceniske intensjoner. Målet er å

undersøke hvordan korteatermetodikk påvirker musikkens uttrykk når den tilføres utenatlæring,

fysisk orientering og visuelle markører. Prosessen sammenlignes med utviklingen av egne verk

for å avdekke hvordan ulike forutsetninger former det sceniske–musikalske resultatet. Denne

fasen involverer fagpersoner fra dans, regi, scenografi og litteratur.

3. Bestillingsverk – eksternt impulsgenerert materiale

Tre norske komponister inviteres til å skape verk som utfordrer grensene mellom vokalmusikk

og scenisk uttrykk. Jeg undersøker hvordan tverrfaglige perspektiver som koreografi, tekst, lys

og regi påvirker både komposisjon, ensemblet og publikumsopplevelser. Her inntar jeg en

dobbeltrolle som kunstnerisk leder og forsker for å analysere hvordan eksterne impulser former

både prosess og resultat.

Kunstneriske og forskningsmetodiske problemstillinger

På tvers av disse tre verktypene undersøker prosjektet hvordan musikk kan omformes til

handling, og hvordan vokalmusikk kan bære dramaturgiske kvaliteter. Jeg vil analysere hvordan

tempi, pauser, resonans og klangfarge påvirker emosjonelle og sceniske uttrykk, samt hvordan

musikalske fraser kan bære narrativer, situasjoner eller dramaturgiske intensiteter. Videre vil

prosjektet undersøke hvordan kroppslige aksjoner – blikk, mikrogestikk, romlig orientering og

gruppedynamisk puls – kan noteres og integreres i partituret som en del av verket, i tråd med

nyere praksiser innen «expanded notation» (Søndergaard & Black, 2019; Donin & Theureau,

2008).

Prosjektet vil også analysere hvordan klang kan transformeres i møte med kropp og rom, og

hvordan sceniske og musikalske parametre samvirker i performativ vokalpraksis. Forskningen

vil søke å utvikle metoder for å artikulere slike sammenhenger – både kunstnerisk,

dokumentarisk og refleksivt – noe som er sentralt innen performativ og praksisbasert forskning.