Medisinstudenter

Hvordan står det til med hjertet ditt?

Ved medsinstudiet lærer du fagstoff på mange ulike måter. Blant annet gjennom praktisk erfaring. Vi fulgte medisinstudentene da de undersøkte hverandres hjerter med ultralyd.


Av Idun Haugan

Et dusin førsteårsstudenter er samlet i et laboratorium fylt av undersøkelsesbenker, skjermer, apparater – og et akvarium. Studentene skal lære seg å ta og tolke ultralydbilder. Noen dager tidligere har de hatt forelesning om temaet. Nå skal de prøve ut teorikunnskapene i praksis.

Hans Torp, professor i medisinsk teknologi, samler studentene rundt en skjerm og gir en kort repetisjon av teorien. Han forklarer hvordan ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen, på hvilken frekvens, hvordan ekko sendes tilbake og hvordan bilder dannes på skjermen.

Så dypper han rett og slett proben (ultralydhodet) ned i et akvarium. Han beveger proben rundt i vannet, og når lydbølgene treffer en gjenstand, sendes ekko tilbake og danner et bilde. Vi kjenner igjen den kakestykke-aktige formen fra ultralydbilder av fostre. Bortsett fra at her er det tang og fisk som beveger seg i sort-hvitt på skjermen.

Trener på hverandre

Studentene skal øve seg på hverandre. Det er hjertet som skal undersøkes.

Video av N. Bazilchuk

Daniel Indahl Aubert melder seg som testperson, og skal i løpet av den neste timen bli meget grundig undersøkt. Gang på gang fører studenter og kursleder proben over Daniels brystkasse, og formene som dukker opp på skjermen rører seg i takt med Daniels puls. Og i lufta svirrer anatomibegreper som høyre atrium, venstre ventrikkel, hjerteklaffer, arterier, aorta ascendens.

Mye som skal lærers

Det er svært mye kunnskap studentene skal tilegne seg i løpet av det seks år lange medisinstudiet.

– Her må man være fullt skjerpet på hver eneste forelesning for å få med seg alt, sier Jan Petter Neverdahl. Forelesninger er bare en del av undervisningen.  Medisinstudentene lærer også mye gjennom praktiske øvinger, som for eksempel ultralydkurs.

– Det er motiverende med slike praktiske kurs. Da får vi prøvd ut det vi har jobbet med teoretisk, sier Mali Kanstad.  Studentene opplever også at de husker kunnskapen bedre når de får omsatt teorien i praksis.

Reelle situasjoner

Allerede etter noen uker ut i studiet, prøvde de seg på reelle situasjoner.

– Vi ble kastet rett ut i det. Annenhver uke hospiterer vi hos allmennpraktiserende leger og der er vi med på konsultasjoner med reelle pasienter, forteller Sebastian Schaanning.

Mye av undervisningen er knyttet opp til caser med sykdomshistorier. Her får studentene i oppgave å finne ut av sykdommen og vurdere mulige behandlingsmetoder.

– Hele konseptet på medisinstudiet er slik at det ikke skal være et definert pensum som vi skal pugge, men vi skal finne fram til kunnskapen selv. Vi skal lære å lære, sier Sebastian Schaanning

– Og det å være lege er jo livslang læring, så dette er en nyttig metode. I medisinfaget kommer det hele tiden ny forskning og ny kunnskap som man må ta til seg hele livet, skyter Jan Petter Neverdahl inn.

– Nå er jeg inne i mitt andre semester og jeg blir bare mer og mer motivert dess mer jeg lærer, understreker han.

I tet på ultralyd

Medisinstudentene tilbringer studietiden sin vegg i vegg med St. Olavs Hospital, slik at de får nærkontakt med sykehusmiljøet helt fra første dag.  Når de jobber med ultralyd er de midt i smørøyet for Norges fremste forskningsmiljø innen ultralyd.

De fleste foreleserne på medisinstudiet jobber både som leger på sykehuset og som forskere ved NTNU. Overlege og forsker Bjørn Olav Haugen er en av dem, og han har lært opp mange studentkull i enkel bruk av ultralydteknikk.

– Ultralyd er et svært nyttig diagnoseverktøy. Og det gir ingen bivirkninger, sier Haugen. Han har nylig deltatt i et forskningsprosjekt rundt ultralyd. Ved hjelp av den lille norskutviklede ultralydmaskinen Vscan endret legene diagnosen og behandlingen totalt på hver femte pasient som ble akutt innlagt på medisinsk avdeling i Levanger.

– Hvis vi skal få legene til å bruke ultralyd aktivt, må vi integrere dette allerede i studietiden. Jeg er hellig overbevist om at vi bør ha enda mer ultralydundervisning inn i studiet. Og for å bli god, må man trene, trene og atter trene.

Idet studentene er i ferd med å avslutte den totimers kursbolken, driver to av dem fortsatt med å undersøke hverandre og diskuterer ivrig det de ser på skjermen. Kanskje er dette framtidens fremste hjertespesialister.

Fakta om ultralyd

  • Ultralyd har en frekvens som er høyere enn menneskets øre kan oppfatte. I medisinsk sammenheng kan ultralyd brukes diagnostisk og terapeutisk.
  • Ultralyd for diagnostikk er basert på lydbølger som sendes inn kroppen og mottas av en transducer. Den gjør signalene om til bilder.
  • Ved ultralyddiagnostikk er kvaliteten på undersøkelsen sterkt avhengig av den som innhenter dataene, altså hvor godt legen behersker verktøyet og leser dataene.
  • Ultralyd ble først brukt diagnostisk for å undersøke hjertet (ekkografi). Ultralyd brukes også for å undersøke indre organer, ledd, vev, blodkar og for å se på foster under graviditet.
Fakta
Gradsnavn: candidata/candidatus medicinae (cand.med.)

Studieprogramkode: CMED
Studiepoeng: 360
Søknadskode: 194 740
Adgangsbegrensning: Ja
Undervisningsform: Heltid
Politiattest: Ja

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Sted: Trondheim, Øya
Søknadsfrist: 15. april (ordinær), 1. mars (utenlandsk utdanning, realkompetanse eller tidlig opptak)
Informasjonens gyldighet: Studieåret 2017/2018