SFEL8000 - Vitenskapsteori i samfunnsvitenskap

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Oppgave
Karakter: Bestått/Ikke bestått

Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemidler Delkarakter
Oppgave 100/100

Faglig innhold

Undervisningen består av 6 introduksjonsforelesninger og 4 seminarer (2 obilgatoriske) fordelt på 4 moduler. Seminarene i modul 3 forutsetter aktiv deltagelse fra studentene. Eksamen er skriftlig og muntlig presentasjon av gruppeoppgaver samt skrevet individuelt arbeid relatert til deltagernes forskningsområde. Generelle tema for kurset er:

Modul 1: Introduksjon. Basis konsepter og perspektiver. En oversikt over ontologiske og epistemologiske tradisjoner og deres relevans for samtidig samfunns- og adferdsforskning. Paradigmetradisjoner - Programatiske og "praktiske" metodologiske standpunkter. Kontroverser innenfor feltet vitenskapsteori. Forskningsspørsmål - muligheter og begrensninger. Verdiers rolle innen forskning. Forskningsetikk.

Modul 2: Vitenskapsfilosofi – Metodologiske implikasjoner og strategier. Byggesteinene i samfunnsvitenskapen – definisjoner og utforming av konsept. Deskriptive strategier og tolkningstradisjoner. Aggregeringsformer og slutningsstrategier. Forklaringsformer og forklaringsstrategier Praktisk teoribruk. Samfunns- og adferdsteori: et kumulativt prosjekt?

Modul 3: Arbeid relatert mot eksamen Sammendrag, arbeidsgruppe

Modul 4: Seminar med tilbakemelding (ikke obligatorisk), veiledning relatert mot spesifikke Phd- prosjekt.

Læringsutbytte

Å gi studentene en videregående skolering i vitenskapsteori, og dens anvendelse i forskningsprosessen.

Kunnskap:
Kandidaten har en god oversikt over det vitenskapsteoretiske feltet, med dets begreper, perspektiv, teorier og konflikter, samt har en kunnskap om hvordan vitenskapsteoretisk begreps- og teoribygging kan implementeres i eget forskningsarbeid.
Kandidaten kan identifisere grunnleggende paradigmatiske tradisjoner innenfor samfunnsvitenskap, og kjenner deres betydning for nåtidens samfunnsvitenskap, samt deres konsekvenser for tverrfaglige perspektiver.
Kandidaten har et vitenskapsteoretisk grunnet og selvstendig standpunkt til kunnskapsfrontene innen eget fagområde.
Kandidaten forholder seg på en vitenskapsteoretisk reflektert måte til forholdet mellom robusthet og innovasjon i egen og andres forskning.

Ferdigheter:
Kandidaten kan fra et vitenskapeteoretisk perspektiv, identifisere teoretiske, etiske og metodologiske problem og veivalg i forskningsprosessen, samt kan evaluere konsekvenser av ulike veivalg. Kandidaten kan ut fra sin egen forskningstradisjon identifisere strategiske problemstillinger og formulere realistiske forskningsplaner basert på kunnskapsstrategier informert av vitenskapsteoretiske perspektiver.
Kandidaten kan analysere sammenhengen mellom metodemessige posisjoner og en generell epistemologisk problematikk, samt anvende dette på vurderingen av ulike forskningsprosjekts muligheter og begrensninger. Kandidaten kan identifisere, evaluere og forholde seg til etiske problem i forskningsprosessen.

Generell kompetanse:
Kandidaten kan bruke vitenskapsteoretiske perspektiver og begrep med tverrfaglig bredde i analysen av forskningsarbeid, samt i utviklingen av egne forskningsprosjekt.
Kandidaten kan med en god vitenskapsteoretisk oversikt, bidra til en tverrfaglig forståelse av mulige forskningsstrategier og deres konsekvenser i forhold til et oppgitt problem eller oppstått kunnskapsbehov.
Kandidaten kan selvstendig identifisere nye kunnskapsbehov, og kan med utgangspunkt i disse, formulere realistisk avgrensede prosjektplaner med hensyn til etiske problemstillinger.
Kandidaten kan selvstendig, sammenfatte, vurdere og formidle forskning og utviklingsarbeid, både innen forskningsverdenen som i en bredere sammenheng.

Læringsformer og aktiviteter

Forelesninger og seminarer. Vurderingsform: Essay

Forkunnskapskrav

Mastergrad eller tilsvarende i en samfunnsvitenskapelig disiplin.

Emnet er i stor grad "laborativt", noe som betyr at vitenskapsteoretiske begrep og problemstillinger brukes på forskning innen doktorandens eget fag. Det forutsettes derfor at doktoranden har startet sitt avhandlingsarbeid eller har en eksplisitt prosjektbeskrivelse hvor forskningsspørsmål, forskningsmetoder og teoretiske perspektiver er formulert, slik at dette kan relateres til kursets gjennomgang av vitenskapsteoretiske problemstillinger.

Kursmateriell

Relevant literatur:
Reading list: (Selection to be made, dependent on participant’s research interests). Abbot, A. 2004. Methods of Discovery. Heuristics for the Social Sciences, New York, London, W.W. Norton & Company. Baert, P. 2013. Philosophy of the Social Sciences. Towards Pragmatism, Cambridge, Polity. Becker, H.S. 1998. Tricks of the Trade. How to Think About Your Research While You Are Doing It. Chicago: The University of Chicago Press. Benton, T. & Craib, I. 2001. Philosophy of Social Science. The Philosophical Foundations of Social Thought. Basingstoke: Palgrave. Bird, A. & Ladyman, J. 2013. Arguing About Science, Routledge. Bourdieu, P. 2004. Science of Science and Reflexivity. Oxford: Polity. Couvalis, G. 1997. The Philosophy of Science. Science and Objectivity, London, Sage. Dancy, J. Sandis, C. 2015. Philosophy of Action. An Anthology, Wiley Blackwell.Delanty, G. & Strydom, P. (eds.) .2003. Philosophies of Social Science. The Classic and Contemporary Readings. Maidenhead ; Philadelphia: Open University Press. Gergen, K.J. & Gergen, M. (eds.) (2003). Social construction: a reader. London, Sage. Hacking, I. 1999. The Social Construction of What? Cambridge, Mass. Harvard University Press. Harding, S. (ed.).2004. The Feminist Standpoint Theory Reader. Intellectual and Political Controversies. New York: Routledge. Hollis, M. 1994. The Philosophy of Social Science. An Introduction, Cambridge, Cambridge University Press. Kim, J. 2011. Philosophy of Mind. Third edition, Westview Press. Kuhn, T. 2012. The Structure of Scientific Revolutions. 50th Anniversary edition. With an Introductory Essay by Ian Hacking, Chicago, The University of Chicago Press. Lamont, M. 2009. How Professors Think. Inside the Curious World of Academic Judgment, Cambridge Massachusetts, London, Harvard University Press. Martin. M. & McIntyre. L. C. (eds.) 1994. Readings in the Philosophy of Social Science, Cambridge, Mass. The MIT-Press. Montuschi, E.2003. The Objects of Social Science. London: Continuum. Newton-Smith, W.H. (ed).2001. A Companion to the Philosophy of Science, Oxford, Blackwell Publishers Ltd. Nowotny, H. Scott, P., Gibbons, M. 2011. Rethinking Science. Knowledge and the Public in an Age of Uncertainty, Cambridge, Polity. O’Connor, T. and Sandis, C. 2013. A Companion to the Philosophy of Action, Wiley-Blackwell. Radder, H. (ed). 2003. The Philosophy of Scientific Experimentation, Pittsburgh, The University of Pittsburgh Press. Sayer, R.A. (2010). Method in social science: a realist approach. (Rev. 2. ed..) London: Routledge. Steel, D. and Guala, F (eds). 2011. The Philosophy of Social Science Reader, London and New York, Routledge. Symons, J. and Calvo, P. 2012. The Routledge Companion to Philosophy of Psychology, London and New York, Routledge. Williams, M. 2001. Problems of knowledge. A critical introduction to Epistemology. Oxford University Press, 2001.
General guidelines for research ethics:.
https://www.etikkom.no/en/ethical-guidelines-for-research/general-guidelines-for-research-ethics/
https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/English/Code+of+ethics+for+employees+at+NTNU
Additional material related to the participants’ specific research interests.
Additional material related to the participant's specific Research interests.

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Oppgave

Termin Statuskode Vurderingsform Vekting Hjelpemidler Dato Tid Rom *
Høst ORD Oppgave 100/100
Vår ORD Oppgave 100/100
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato.
Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.