HIST3205 - Folkemord, Holocaust og minne

Om emnet

Vurderingsordning

Vurderingsordning: Hjemmeeksamen
Karakter: Bokstavkarakterer

Vurderingsform Vekting Varighet Hjelpemidler Delkarakter
Hjemmeeksamen 100/100 3 dager

Faglig innhold

Med utgangspunkt i historisk analyse av forskjellige folkemord skal vi analysere forutsetningene og samfunnsstrukturene som har ført til folkemord, rollene til eliter og «vanlige» folk, samt reaksjonene fra det internasjonale samfunnet. Vi skal diskutere begrepet "folkemord" og hvorvidt og på hvilke måter Holocaust skiller seg fra andre folkemord. I tillegg skal vurderes fordeler og begrensninger ved en komparativ tilnærming.
Hovedfokus er på virkningen av folkemordet på samfunn: virkningen på ofre og gjerningsmenn, rettsvesents rolle, og spørsmålet om hvordan gjernings-samfunn har håndtert folkemord.
Vi vil diskutere minner og politisk bruk (og misbruk) av folkemord gjennom fornektelse eller instrumentalisering, samt hvordan historikere kan bidra til å motvirke slike myter.

Læringsutbytte

En kandidat som har bestått emnet forventes å ha følgende totale læringsutbytte i henhold til studieplanens beskrivelse for emnet, definert som kunnskaper og ferdigheter:

Kunnskaper
Kandidaten
a) skal ha tilegnet seg kunnskap om den historiske konteksten for viktige folkemord og forutsetningene som gjorde massedrap mulig.
b) skal i tillegg til dette ha skaffet seg oversikt over den konkrete gjennomføringen av de folkemord man har valgt å gå nærmere inn på, og være i stand til å identifisere kategoriene "offer" og "gjerningsmann" innen hvert enkelt av de nevnte folkemord.
c) skal dessuten ha oppnådd kjennskap til historiebruk i forbindelse med folkemord samt problematikk knyttet opp mot folkemordfornekting.
d) skal ha fått innsikt i ulike metoder samfunn som gjerningsmenn bruker for å gjenopprette sosial fred, og den viktige rollen historiske minner og minnekultur spiller for ofrene og samfunn som prøver å forsone seg med sin fortid.
e) skal videre ha oppnådd fortrolighet med juridiske termer (f.e. De forente nasjoners konvensjon om folkemord) og sentrale nøkkelbegreper innenfor den komparative folkemordforskningen, og bli kjent med utfordringene knyttet til rettsforfølgelse av gjerningsmenn og stater som gjerningsmenn.

Ferdigheter
Kandidaten
a) skal være i stand til å forstå, oppsummere og formidle et kompleks tema til et bredere publikum gjennom skriftlige og muntlige presentasjoner.
b) skal ha oppnådd evne til å kunne identifisere ideologiske, økonomiske, sosiale og sikkerhetspolitiske drivkrefter som ha medvirket til folkemord.
c) skal videre ha oppnådd ferdigheter til å kunne gjennomføre analyser av ulike folkemord på et vitenskapelig holdbart grunnlag.

Læringsformer og aktiviteter

Seminar basert på diskusjon av pensumslitteratur og gruppearbeid.
Studenter må lese 3-4 tekster hver uke.

Obligatoriske aktiviteter

  • Seminarinnlegg
  • Oppgave

Mer om vurdering

Det vil være tre obligatoriske oppgaver (en muntlig og to skriftlige) som må bestås for å gå opp til eksamen. Eksamensformen i emnet er hjemmeeksamen.

Spesielle vilkår

Vurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.

Forkunnskapskrav

BA i historie eller tilsvarende. Studenter på den femårige lektorutdanningen i historie må ha fullført emnet HIST2040 Fordypningsoppgave.

Kursmateriell

Informasjon vil bli gitt ved starten av kurset

Eksamensinfo

Vurderingsordning: Hjemmeeksamen

Termin Statuskode Vurderingsform Vekting Hjelpemidler Dato Tid Rom *
Vår ORD Hjemmeeksamen 100/100
  • * Skriftlig eksamen plasseres på rom 3 dager før eksamensdato.
Hvis mer enn ett rom er oppgitt, finner du ditt rom på Studentweb.