Faglig innhold

Språk er uløselig forbundet med sosiale forhold, og språklige praksiser bidrar til å etablere og forsterke maktforhold både mellom individ og grupper. Ulike språklige ressurser og praksiser tilskrives ulik verdi og gir individer og grupper ulik tilgang i skolen og samfunnet. Språket er sentralt i konstruksjonen av «de andre» og dermed i diskriminering, undertrykking og utenforskap. Språk kan dessuten brukes for å tilsløre, forsterke og manipulere politiske og ideologiske budskap.

Emnet Språk og makt i skole og samfunn har som mål å gi studentene teoretisk kunnskap og analytiske ferdigheter som setter dem i stand til å identifisere, beskrive og motvirke mekanismer som er involvert når makt utøves i og gjennom språk. Slik kompetanse er viktig i et stadig mer globalisert, mangfoldig, digitalt og polarisert samfunn - og dermed i skolen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Kandidaten

• kjenner til sentrale historiske og samtidige uttrykk for koplingene mellom språklige og sosiale forhold.
• har kunnskap om sentrale spørsmål i og vesentlige teoretiske perspektiv på forholdet mellom språk og makt.
• har grunnleggende kjennskap til metoder som brukes i studiet av forholdet mellom språk og makt, med vekt på sentrale språkvitenskapelige tilnærminger.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan gjøre og presentere selvstendige analyser av hvordan forholdet mellom språk og makt kommer til uttrykk i utvalgte språk- og tekstpraksiser.
• kan sammenfatte og bearbeide relevant fagstoff i selvstendige framstillinger.
• kan reflektere over og vurdere egne og andres språklige praksiser - herunder didaktiske praksiser - som uttrykk for maktforhold.

Læringsformer og aktiviteter

Arbeids- og læringsformene i emnet veksler mellom forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner, både i større og mindre grupper. Studentene skal gjennom emnet bruke språket aktivt i skriftlig og muntlig kommunikasjon med medstudenter og faglærere. Det er ellers ei forutsetning at studentene tilegner seg lærestoff gjennom selvstudium utenom den organiserte undervisningstida.

Analyse av ulike språk- og tekstpraksiser og av framstillinger av språk, språkbruk og språkbrukere står sentralt. Ulike skolerelevante eksempel, som for eksempel elevarbeid, samtaleutdrag fra klasserommet, læremidler og læreplaner, vil utgjøre vesentlige omdreiningspunkt for analyse og refleksjon. I tillegg vil språkbruk og framstillinger av språk i samfunnet utenfor skolen, for eksempel i politisk diskurs, litteratur, film/TV og ulike populærkulturelle uttrykk, være gjenstand for analyse.

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatorisk øving (skildra i emnebeskrivelsen)

Mer om vurdering

Obligatoriske arbeidskrav:

Øving(er) av skriftlig eller muntlig karakter. Detaljer om omfang og form blir gitt ved semesteroppstart.

Obligatoriske arbeidskrav blir vurdert som godkjent/ikke godkjent.

Vurderingsordning for emnet:

Obligatorisk(e) øving(er) må være godkjent for at studenten skal få gå opp til eksamen.

Vurderingsordning: Hjemmeeksamen (4 dager)

Karakterer: Bokstavkarakterer (A-F)

Kursmateriell

Pensumliste oppgis ved semesterstart.