Vurderingsordning

Faglig innhold

Veiledning i og vurdering av utforskende og utprøvende praksis
Profesjonskunnskap og yrkessosialisering i et samfunnsperspektiv
Veiledning mot en kollektiv lærerrolle i en lærende organisasjon
Ulike teorier og strategier for veiledning
Utvikling av veiledning som yrkesfelt
Etikk i veiledning og læringsledelse

Læringsutbytte

Kunnskap:
Studenten
- har kunnskap om ulike modeller og strategier for veiledning av lærerstudenter og nyutdannede lærere
- har kunnskap om redskaper i innovasjons- og utviklingsprosesser
- har kunnskap om læreres utvikling av profesjonsidentitet
- har innsikt i etiske perspektiver på veiledning og læringsledelse

Ferdigheter:
Studenten
- kan kommunisere ved hjelp av didaktiske begreper
- kan analysere og utvikle planer for praksisopplæring og veiledning om nyutdannede
- kan veilede og vurdere bruk av digitale hjelpemidler i læringsledelse
- kan analysere og begrunne sin praksis som praksislærer og mentor
- kan utvikle sin egen veilederrolle i samspill med andre
- kan bruke aksjonslæring som strategi for profesjonsutvikling
- kan veilede og vurdere studentene i studier av skolen som organisasjon

Generell kompetanse:
Studenten
- kan se sammenhenger mellom egen profesjonskunnskap, yrkeskultur og yrkessosialisering
- kan analysere og utvikle praksisopplæring og veiledning av nyutdannede i lys av yrkesetiske perspektiver og utdanningspolitiske føringer

Læringsformer og aktiviteter

På samlingene vil det variere mellom forelesninger, individuelt arbeid, diskusjoner, praktiske øvelser og gruppearbeid. Mellom samlingene deltar studentene i nettbasert dialog og responsarbeid. Utforskende arbeidsformer og erfaringsbasert læring og utvikling i tilknytning til egen praksis som veileder er sentralt.

Obligatoriske aktiviteter

• Obligatorikk i henhold til emnebeskrivelsen

Mer om vurdering

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen:
1. Gjennomføre og rapportere et aksjonslæringsarbeid i gruppe, valgfritt tema innenfor veiledning.
2. Individuell tekst om veiledning innenfor oppgitt emneområde.
Arbeidskravene er nært knyttet til arbeidsoppgaver en har som mentor for nyutdannede lærere eller som praksislærer. Det er derfor en stor fordel å ha funksjon som mentor eller praksislærer mens en tar studiet.

Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent.
Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til eksamen. Kandidater som står i fare for å bli nektet å gå opp til eksamen pga. manglende arbeidskrav, skal varsles om dette, jf. gjeldende studieforskrift ved NTNU.

Vurderingsmappe:
1. Et refleksjonsnotat om egen lærings- og utviklingsprosess i studiet, inkludert drøfting av likheter og ulikheter mellom praksislærer- og mentorrollen, individuell.
2. Grupperapport fra aksjonslæringsarbeidet.
3. Individuell tekst om veiledning innenfor oppgitt emneområde.
Mappa vurderes som en helhet med en samlet karakter, der grupperapporten utgjør 40%. Alle elementene i mappa må være bestått for at emnet skal være bestått.

Ny/utsatt eksamen blir gjennomført i samsvar med gjeldende studieforskrift ved NTNU.

Spesielle vilkår

Forkunnskapskrav

Lærerutdanning eller tilsvarende og tilsetting i grunnskole eller videregående skole.
Minimum 1 års praksis
Fullført Pedagogisk veiledning for praksislærere og mentorer, emne 1 eller Pedagogisk veiledning, emne 1

Adgangsbegrensning, maks 35

Prioritering ved opptak:
1. Praksislærer ved GLU gjennom ordinært opptak til NTNU
2. Andre som fyller kravet om fullført og bestått lærerutdanning eller tilsvarende samt alle opptakskrav

Kursmateriell

Endelig pensumliste legges ut på Blackboard før studiestart.
Bøker:
Gjems, L. (1995). Veiledning i profesjonsgrupper. Et systemteoretisk perspektiv på veiledning. Oslo: Universitetsforlaget. (115 s)
Mausethagen, S. (2015). Læreren i endring? Om nye forventninger til lærerprofesjonen og lærerarbeidet. Oslo: Universitetsforlaget (120 s)
Munthe, E., Helgevold, N. & Bjurland, R. (2015). Lesson study. I utdanning og praksis. Oslo: Cappelen Damm (100s)
Ohnstad, F. O. (2015). Profesjonsetikk i skolen. Læreres etiske ansvar (2. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (125 s)
Tiller, T. (2006). Aksjonslæring – forskende partnerskap i skolen. Motoren i det nye læringsløftet (2.utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (170 s)

Artikler i kompendium:
Damsgaard, H. (2011). Når «praksissjokket» er over. Nyutdannede læreres opplevelse av utfordringer i læreryrket. Bedre skole(3)76 – 81. (5 s)
Elstad, E. (2013). Veiledning av nyutdannede lærere – og lærersertifisering. Bedre skole(2), 10 – 15. (5 s)
Emstad, A.B. (2016). Nyutdannede læreres opplevelse av utfordrende situasjoner i skolen. I A.-L. Østern & G. Engvik (red.), Veiledningspraksiser i bevegelse (s. 233 – 252). Bergen: Fagbokforlaget. (17 s)
Engen, B.K., Giæver, T.H. & Mifsud, L. (2014). Er det plass for nettbrett i skolen? I T.H. Giæver, M. Johannesen & L. Øgrim (red.), Digital praksis i skolen (s. 70 – 86). Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s)
Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012). Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I M.-B. Postholm (red.), Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling (s. 195 – 215). Trondheim: Tapir akademisk forlag. (18 s)
Furu, E. (2013). Lærerstudenten som aksjonslærer i klasserommet. I M. Brekke & T. Tiller (red.), Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen (s. 45 – 61). Oslo: Universitetsforlaget. (14 s)
Gjems, L. (2007). Meningsskaping i veiledning. I T. Kroksmark & K. Åberg (red.), Veiledning i pedagogisk arbeid (s. 153 – 169). Bergen: Fagbokforlaget. (16 s)
Helstad, K. (2014). Profesjonelle læringsfellesskap: Kunnskapsutvikling gjennom samtaler. Bedre skole(1)70 - 75. (5 s)
Jakhelln, R. (2012). Å prøve ut sin stemme – gruppeveiledning med nyutdannede lærere i videregående skole. Tidsskriftet FoU i Praksis 6(1), 7 – 27. (17 s)
Jenssen, E.S. & Roald, K. (2012). Skolen som organisasjon og arbeidsfellesskap. I M.-B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. Krumsvik (red.), Lærere i skolen som organisasjon (s. 119 – 135). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (16 s)
Johannesen, M. & Øgrim, L. (2014). Digital dømmekraft: Om publisering i sosiale medier. I T.H. Giæver, M. Johannesen & L. Øgrim (red.), Digital praksis i skolen (s. 151 – 165). Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s)
Karlsen, A.V. (2014). Interaktive tavle: En styrking av kommunikasjon, samarbeid og aktivitet i klasserommet? I T.H. Giæver, M. Johannesen & L. Øgrim (red.), Digital praksis i skolen (s. 59 – 69). Oslo: Gyldendal akademisk. (10 s)
Klemp, T. & Nilssen, V. (2016). Skriving i et digitalt triadisk refleksjonsfellesskap i lærerutdanninga. Acta Didactica Norge 10(2), 347 – 365
https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/248 (17 s)
Lejonberg, E. (2014). Mentors rolle ved ansettelsesvurdering. Bedre skole(3), 31 – 35. (4 s)
Log, I.B. & Øgrim, L. (2014). Wiki i klasserommet – læreren uten kontroll? I T.H. Giæver, M. Johannesen & L. Øgrim (red.), Digital praksis i skolen (s. 107 – 119). Oslo: Gyldendal akademisk. (12 s)
Munthe, E. & Postholm, M.-B. (2012). Læreres profesjonelle læring i skolen. I M.-B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. Krumsvik (red.), Lærere i skolen som organisasjon (s. 137 – 154). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (17 s)
Rørnes, K. (2013). Dialogseminaret – knutepunkt og arena for FoU i lærerutdanningen. I M. Brekke og T. Tiller (red.), Læreren som forsker. Innføring i forskningsarbeid i skolen (s. 204 – 219). Oslo: Universitetsforlaget.
Raaen, F.D. (2011). Kompetente nyutdannede lærere: Et spørsmål om gode lærerteam – eller om den rette mentorordning? Unge Pædagoger. URI: http://hdl.handle.net/10642/959 (8 s)
Sunde, E. & Ulvik, M. (2013). Skoleledere om nye læreres behov for veiledning. Bedre skole(4), 30 – 35.
Pensumlitteraturen for Emne 2 (15 stp.) er på ca. 1000 sider, hvorav ca. 100 sider er selvvalgt pensum i tilknytning til aksjonslæringsoppgaven. Artikler/enkeltkapitler kan komme i tillegg. Pensumlistene er veiledende. Endelig pensumliste legges ut på blackboard før studiestart.