Navigasjon

  • Hopp til innhold
NTNU Hjemmeside

Skolelaboratoriet

  • Skolelaboratoriet
    • Om skolelaboratoriet
  • Prosjekter og forskning
    • KreTek
    • KlimaDidakt
    • STEMkey
    • DIGGsam
    • Video for kvalitet
    • LOCUMS
    • ReleKvant
    • SUN-prosjektet
  • Elevaktiviteter
    • Forsker på skjerm
    • Utforsk elektrisitet (3. trinn)
    • Fysikkløypa (6. trinn)
    • Kjemiløypa (7. trinn)
    • Matematikkløypa (8. trinn)
    • Biologiløypa (9. trinn)
    • Kodeløypa (10. trinn)
    • Bølgeløypa (vg1)
    • Anatomiløypa (biologi 1 og 2)
    • Stjernestøv (avsluttet)
  • Læreraktiviteter og -ressurser
    • Realfagkonferansen
    • ToF-konferansen
    • Videreutdanning
    • Etterutdanning
    • Gråspurv
    • SL-serien
    • Blå hefteserie
    • Undervisningsopplegg
    • Byggesett for salg
  1. Skolelaboratoriet Prosjekter og forskning
  2. KlimaDidakt
  3. Dyrs tilpasninger

Språkvelger

Dyrs tilpasninger

×
  • KreTek
  • KlimaDidakt
    • Dyrs tilpasninger
    • Blir vinteren kortere?
  • STEMkey
  • DIGGsam
  • Video for kvalitet
  • LOCUMS
  • ReleKvant
  • SUN-prosjektet
MENY

Dyrs tilpasninger til klimaendringer

Dyrs tilpasninger til klimaendringer

I dette undervisningsopplegget, ment for 10. trinn, skal elevene utforske hva som kan skje med dyrearter derom klimaet endrer seg og våren kommer tidligere. 

Dette kan gi komplekse sammenhenger, og oppgaven har ikke et fasitsvar! En god løsning av oppgaven vil imidlertid ta mange faktorer i betraktning og ta i bruk relevant informasjon fra gode kilder.

Opplegget er utarbeidet av Irja Ratikainen, ved Insitutt for biologi (NTNU), i samarbeid med Skolelaboratoriet NTNU og Naturfagsenteret i prosjektet KlimaDidakt.

Nyttige kilder er: 

  • www.snl.no 
  • https://snl.no/klimatilpasninger_i_naturen 
  • www.artsdatabanken.no 

 

Årshjulet til en kjøttmeis. Illustrasjon.

 

Figuren illustrerer at kjøttmeisa legger egg i mars som klekkes i april. Ungene fores med larver som dukker opp når løvet er sprunget ut. Hvis våren kommer tidligere, kan kjøttmeisa bli for sen til dette matfatet. Dette kaller vi en trofisk mismatch. 

Etter at elevene har fått en innføring med eksempel på årshjul får de følgende oppdrag: 

  • Velg en av artene snøspurv (Plectrophenax nivalis) på Svalbard, lappspurv (Calcarius lapponicus) på Hardangervidda eller polarlomvi (Uria lomvia) på Svalbard. Lag en modell i form av et årshjul for arten. Bruk modellen og det dere vet om klimaendringene til å lage en hypotese om hvordan klimaendringer påvirker den valgte arten via andre deler av økosystemet, både abiotiske og biotiske komponenter. 

Disse artene har vi valgt fordi de lever i områder med mindre artsmangfold, for å gjøre oppgaven mindre kompleks. 

Elevene bør ta hensyn til om det oppstår en trofisk mismatch som beskrevet for kjøttmeisa ovenfor. Kanskje får de bedre tilgang på mat, men flere konkurrenter? Eller fører klimaendringer til at arten blir mer utsatt for predatorer? Hva har det å si at snøen forsvinner tidligere, for eksempel med hensyn på kammufalsjefarger? 

Dokumenter

  • Last ned mal for årshjul (ppt)
  • Elevoppdrag – kan deles ut til elevene:
    • Last ned elevoppdrag (pdf)
    • Last ned elevoppdrag (doc)
To elever viser fram et årshjul de har laget. Foto.
Eksempel på elevers årshjul for lappspurv. Foto: Berit Bungum/NTNU

 

 

KlimaDidakt

KlimaDidakt

Dette undervisningsopplegget er utviklet av Irja Ratikainen, ved Institutt for biologi (NTNU), gjennom prosjektet KlimaDidakt.

 

 

Publikasjon

Publikasjon

Berit Reitan, Irja Ratikainen og Berit Bungum: Bruk av årshjul som modell for å utforske dyrs tilpasninger til klimaendringer (pdf)

Les om hvordan prosjektet "dyrs tilpasninger til klimaendringer" ble gjennomført ved to ungdomsskoler. Fra Naturfag nr 1, 2024, s. 38–41.

Ansvarlig redaktør | Bruk av informasjonskapsler | Personvern
Logg inn