Et mer motstandsdyktig samfunn
Et mer motstandsdyktig samfunn
NTNU har prioritert en strategisk satsing på fire tverrfaglige prosjekter innenfor temaet Et mer motstandsdyktig samfunn. Alle stillingene lyses ut 1. november 2026 med søknadsfrist 20. november.
Du kan lese mer om prosjektene, og finne lenker til utlysingene nedenfor. Hvert prosjekt har sin egen utlysning på Jobbnorge og under hver utlysning finner du de fire tilhørende stipendiatstillingene.
Hvordan bygger vi et samfunn som tåler kriser, angrep og uventede sjokk? Et mer motstandsdyktig samfunn er en stor strategisk satsing ved NTNU som krever tverrfaglighet og nytenkning for å løse komplekse og samfunnsrelevante utfordringer. Til sammen skal 16 stipendiater arbeide på tvers av fakulteter og fagmiljøer innen samfunnskritisk infrastruktur og helseberedskap. Målet er forskning som utfordrer etablerte antakelser og bidrar til et tryggere og mer motstandsdyktig samfunn.
Satsingen skal bidra til å løse utfordringer knyttet til hvordan transportinfrastruktur og annen samfunnskritisk infrastruktur kan sikres og opprettholdes under kriser, hvordan vi kan møte trusselen fra antimikrobiell resistens, og hvordan digitale lommebøker kan sikres. Den geopolitiske situasjonen har endret seg, og behovet for robusthet, motstandskraft og beredskap er større enn på lenge. Samfunnet er mer avhengig enn noen gang av at kraftforsyning, telekommunikasjon, transport, finansielle systemer og helsetjenester fungerer, også når de utsettes for kriser eller bevisste angrep.
Prosjekter og lenker til utlysninger
Antimikrobiell resistens (AMR) – den stille pandemien: beredskap og respons
Utlysning av fire stipendiatstillinger i Jobbnorge: Antimikrobiell resistens (AMR) – den stille pandemien: beredskap og respons (lenke kommer)
Antimikrobiell resistens (AMR) kalles ofte den stille pandemien. Resistens er i dag knyttet til mer enn fem millioner dødsfall årlig, og tallet forventes å stige til ti millioner innen 2050. Vi trenger raskere og mer presis diagnostikk for effektiv behandling, samt nye og effektive antibiotika. Erfaringer fra pandemien og dagens geopolitiske situasjon viser at Norge må kunne sikre tilgang til både nye og eksisterende antibiotika i krisetider.
Prosjektet arbeider langs tre sammenvevde spor: i) utvikling av nye antibiotika og kombinasjonsbehandlinger som motvirker resistens, ii) rask presisjonsdiagnostikk som muliggjør målrettet behandling av alvorlige infeksjoner og begrenser resistensutvikling, og iii) styring, der samfunnsvitenskapelig forskning undersøker hvordan ansvar og insentiver for utvikling, produksjon og tilgjengeliggjøring av nye og eksisterende antibiotika er fordelt mellom stater, helsemyndigheter og farmasøytisk industri.
Denne kunnskapen skal bidra til å styrke Norges beredskap, internasjonale påvirkningskraft og evne til å sikre tilgang til livsviktige antibiotika.
Håndtering av dronetrusler mot kritisk infrastruktur
Utlysning av fire stipendiatstillinger i Jobbnorge: Håndtering av dronetrusler mot kritisk infrastruktur (lenke kommer)
Et motstandsdyktig samfunn er avhengig av sikker og robust kritisk infrastruktur, med evne til å motstå droneangrep. Krigen i Europa og hybride trusler har vist at infrastruktur kan rammes med billig, kommersielt tilgjengelig teknologi, og regjeringens dronestrategi peker på redusert sårbarhet for fiendtlig bruk av droner som den største og mest presserende utfordringen. Trusselbildet og teknologien endrer seg raskt, og ny bruk av droner må møtes med tilpassede mottiltak på kort tid.
Prosjektet skal bidra til et mer motstandsdyktig samfunn ved å utvikle kunnskap og teknologiske løsninger for å forstå, håndtere og respondere på dronetrusler og droneangrep mot kritisk infrastruktur.
Kryptologi og sosialt liv: Suverenitet, sikkerhet og samfunn i møte med digitale lommebøker
Utlysning av fire stipendiatstillinger i Jobbnorge: Kryptologi og sosialt liv: Suverenitet, sikkerhet og samfunn i møte med digitale lommebøker (lenke kommer)
EUs digitale lommebok (EUDI Wallet) er under innføring og skal gi innbyggerne enklere tilgang til offentlige og private tjenester. Lommeboken ventes å bli kritisk samfunnsinfrastruktur, også i Norge. Den skal beskytte personvernet ved å lagre data lokalt og bare dele de opplysningene som trengs. Det er et paradigmeskifte for digital identitet, og det stiller strenge krav til kryptografi, sikkerhet, personvern, regulering og brukernes selvbestemmelse.
Prosjektet tar utgangspunkt i tre kunnskapsbehov: robuste og brukervennlige personvernteknologier, kunnskap om hvordan digitale lommebøker brukes og påvirker samfunnet i Norge og Europa, og kryptografiske løsninger som er bevisbart sikre mot kvantedatamaskiner. Utfordringen ligger i å forene alt dette i én løsning som vanlige innbyggere klarer å bruke, og som passer med det regulatoriske rammeverket.
STRIDE: Synergi mellom transportresiliens, infrastruktur og forsvar under ekstreme forhold
Utlysning av fire stipendiatstillinger i Jobbnorge: STRIDE: Synergi mellom transportresiliens, infrastruktur og forsvar under ekstreme forhold (lenke kommer)
Norsk transportinfrastruktur står overfor en kombinasjon av klimarisiko og geopolitisk risiko. Ekstremværet «Hans» i 2023 stengte en sentral jernbanestrekning i tre måneder, og skredet i Levanger i 2025 ødela både vei og jernbane og delte Norge i to. Samtidig er sabotasje blitt en reell trussel. Dagens transportmodeller og risikoanalyser er likevel bygget for normale forhold og ser på én trussel om gangen.
Prosjektet skal utvikle et helhetlig rammeverk for multirisiko og bruke dynamisk modellering, maskinlæring og optimering for å gjøre transportsystemene i stand til å fungere også under kriser. Prosjektet undersøker hvordan sivil transportplanlegging kan samordnes med totalforsvarets behov.