Vi lever i et skuespillsamfunn der vi har blitt passive tilskuere til vårt eget liv. Skuespillsamfunnet preger våre vaner, persepsjon og måten vi forholder oss til arkitektur på. Dette skaper byer som fungerer som kulisser fremfor steder for levd erfaring.

Hvordan kan en ny type arkitektur skape sprekker i skuespillets kulisser — brudd som disrupterer de automatiserte logikkene og åpner for kritisk tenkning og bevissthet?

Lenke til masteroppgaven i sin helhet i Nasjonalt vitenarkiv kommer her så snart den er klar.