I den moderne byggebransjen utvinnes, forbrukes og kastes ressurser kontinuerlig. Oppgaven etterspør derfor en mer ansvarlig forvaltning av det eksisterende, og tar for seg problemstillingen:

Hvordan kan eksisterende ressurser på et sted danne utgangspunkt for arkitektonisk prosess og formgivning – både som estetisk og etisk praksis, gjennom en transformasjon av Gamle Heimdal videregående skole?

Diplomoppgaven søker en mer radikal tilnærming til transformasjon i arkitekturpraksis forankret i materialkretsløp, der arkitektur forstås som prosess, og stedets ressurser som drivkraft for form. Utgangspunktet er reorganisering av det som allerede finnes, fremfor tilførsel av nye ressurser.

I en diskusjon av temaene hus, ombruk, forfall og avfall utvikles en forståelse av huset som et sammenvevd system på terskelen mellom liv og død, der ressurser er i kontinuerlig forandring.

Metoden bygger på å lese, demontere og reorganisere bygget som et utvinningslandskap, der alle byggets ressurser holdes i et lukket kretsløp. Oppgaven demonstrerer hvordan en slik tilnærming kan operasjonaliseres i praksis, og peker mot en arkitektur der forvaltning, transformasjon og materialbevissthet er grunnleggende premisser for en ny praksis. 

Se hele masteroppgaven i Nasjonalt vitenarkiv.