Denne diplomoppgaven ser på ruinene etter det nedlagte gruveanlegget på Røstvangen like nord for Tynset. Gruveanlegget ble etablert i 1904, og gikk konkurs bare 17 år senere. I løpet av den tiden ble et helt bergverkssamfunn på omtrent 500 mennesker etablert og fraflyttet.
Det ble omtalt som den største konkursen i norgeshistorien.

Fortellingen om Røstvangen er i stor grad en fortelling om tap; av natur, av liv, og av historie. Mye av historien ligger latent i et landskap som er sterkt forurenset av den tidligere driften.
Det er ingen gjenstander å stille ut, ingen flere arkiver å grave i etter ny kunnskap. Historien om Røstvangen Gruver er avsluttet og fortalt i de fragmentene som finnes.

Det som gjenstår på Røstvangen er et ødelagt landskap med en historie som gradvis dør ut. Hva nå? Hvilke målemerker kan vi sette igjen til fremtiden her?

Se hele masteroppgaven i Nasjonalt vitenarkiv.