GiLab - Interaktiv rekvirering av spesialisthelsetjenester fra fastleger

Av spesialrådgiver Håkon Haaheim, Universitetssykehuset Nord Norge HF

GiLab er historien om samhandling. Det er historien om målbeviste IKT aktører og aktualiteten i Norsk Helsenett. Gjennom GiLab er det utviklet en elektronisk bestillingstjeneste fra primærhelsetjenesten til sykehuset som har dokumentert kvalitetsforbedring, redusert ressursbehov og økt sikkerhet.

Helsevesenets medisinske laboratorier utfører årlig om lag 30 millioner analyser på over 7 millioner prøver i Norge. Logistisk kontroll har vært dominert av manuelle rutiner med høy feilfrekvens. IKT løsninger har kommet til bruk innen en rekke andre områder med sammenlignbar logistikk. Det er blant annet utviklet løsninger for banktjenester, varehandel og leveringstjenester, mens helsesektoren har beholdt upraktisk og tung samhandling med sine brukere.

Tradisjonelt har laboratorieanalyser blitt bestilt fra fastleger til sykehusene på en rekvisisjon i papirformat. Hvert sykehus har operert med opptil 9 forskjellige rekvisisjoner. Som følge av dette har enkelte fastleger i Norge måttet forholde seg til et sammensurium av over 30 forskjellige rekvisisjoner.

Kvalitetsregistreringer ved UNN indikerte feil ved gjennomsnittlig 12 % av papirrekvisisjonene fra primærhelsen. Dette medførte systematisk lav dataintegritet, høy ressursbruk ved mottaksregistrering, høy feilfrekvens ved merking, sending, lesing og registrering, samt at det ikke kunne avdekkes fysiske prøver på avveie i postgang. Postsending medførte også at pasientsensitive data var tilgjengelig for tredjeperson.

GiLab har vært et samarbeidsprosjekt med mange parter for å forbedre denne situasjonen. UNN har digitalisert laboratorienes tilbud til primærhelsen. Medisinsk og teknisk informasjon er gjort tilgjengelig for å støtte opp om vurderinger og beslutninger i primærhelsetjenesten. Over 20 medarbeider ved sykehuset har med sin betydelige kompetanse innen medisin, laboratoriedrift, IKT og logistikk, lagt ned et stort arbeid for å realisere prosjektet. Dette har, sammen med tilsvarende innsats fra industrielle partnere som Well Diagnostics og ProfDoc, resultert i et integrert system for bestilling av laboratorieanalyser i fastlegenes journalsystem.

Vi ser gevinster av arbeidet; tjenestene til primærhelsetjenesten er forbedret både i forholdt til kvalitet, sikkerhet og pris. Feilfrekvensen har sunket fra over 12 % til under 2 % for rekvisisjonene som er bestilt elektronisk. Pasientopplysningene sendes kryptert gjennom Norsk Helsenett. Ressursbehovet ved mottaksregistrering ble redusert allerede i pilotdrift av systemet.

Elektronisk samhandling i norsk prehospital tjeneste - hvor står vi og hvor går vi?

Av utviklingssjef/lege Tor-Ivar Lundgren, Nirvaco AS

Gjennomgang av hvilke elektroniske samhandlingsmuligheter - og hvilke mangler på slike muligheter - som foreligger i den prehospitale helsetjeneste i Norge  i dag. Funksjonelle og tekniske forutsetninger og løsninger som kan bedre elektroniske informasjonsutveksling mellom de ulike ledd i den prehospitale tjeneste - en forutsetning for bedre samhandlings-mønstre.

Innføring av elektroniske henvisninger, nasjonale og internasjonale utfordringer

Av stipendiat Vigdis Heimly, NTNU

Elektroniske henvisninger har lenge vært betraktet som et viktig virkemiddel for å bedre pasientflyten. Det har vært arbeidet med innføring av elektroniske henvisninger i Norge siden midten av 90-tallet. Til tross for dette, er volumet av elektroniske hensvisninger som utveksles fortsatt lavt i 2009.

Kartleggingsarbeid gjennom møter med sykehusene, intervjuer og spørreskjemaundersøkelser har vist at årsakene til den langsomme utbredelsen er svært sammensatte. De første årene var tekniske utfordringer som mangel på infrastruktur, manglende standarder og manglende implementasjon av kommunikasjonsløsninger i journalsystemene fremtredende årsaker. Selv etter at disse elementene i stor grad har kommet på plass, er fremdriften fortsatt forholdsvis langsom.

Spørreundersøkelse og intervju med ansatte på sykehus indikerer at de håper elektroniske henvisninger kan gi bedre kontroll med hvilken type informasjon fastlegene registrerer og ønsker gjerne også spesialiserte henvisninger. Dette kan gi dem et bedre grunnlag for å vurdere pasienten når henvisningen kommer, og forhåpentligvis også mindre behov for å innhente tilleggsopplysninger.  Intervju med fastleger har indikert at de ønsker å bruke en god del fritekst og synes det er uheldig med det de oppfatter som for detaljerte og spesialiserte henvisninger.

Erfaringene har vist at pilotprosjekter kan isolert sett være vellykkede, men utbredelsen i stor skala uteblir. Dette er et kjent mønster for innføringsprosjekter, men for samhandlingsprosjekter som involverer mange aktører, er dette spesielt utfordrende.  Selv om det er sannsynlig at man samfunnsmessige innsparinger ved at innføring av elektroniske henvisninger, bla pga kortere ventetid for pasienten, er det ikke gitt at gevinstene for fastleger og sykehus er like tydelige.

Hovedkonklusjonen fra review av de internasjonale prosjektene er at det er utfordrende og tar lang tid å innføre elektroniske henvisninger. Organisatoriske utfordringer bidrar til at prosessene drar ut i tid.

Leger og sykepleieres informasjonsprodusjon ved samhandling

Av post-doktor Ragnhild Hellesø, Universitetet i Oslo

Samhandling er pekt på som en av hovedsatsingsområdene for at helsetjenesten skal kunne møte utfordringene som følge av endringer i demografi og sykdomsbilde. Flere pasienter vil ha bruk for langvarige og koordinerte helsetjenester på tvers av organisatoriske nivå.

Tross stor satsing på elektronisk samhandling, rapporterer helsepersonell om fortsatt problemer med å få fram riktig informasjon til riktig tid. Manglende informasjon er en trussel for pasientsikkerheten generelt og det har vist seg at problemene er spesielt store når pasienter skrives ut fra sykehus til kommunale pleie- og omsorgstjenester.

I denne presentasjonen vil jeg fokusere på funn fra en studie der sykepleiere og leger ble spurt om hvordan de produserer og utveksler informasjon når pasienter trenger kommunale helsetjenester etter utskriving fra sykehus. Et særlig fokus i presentasjonen vil være knyttet til problemstillinger ved utskrivingsplanlegging og hvilke informasjonskilder sykepleiere og leger i sykehus bruker i denne fasen.
Det viser seg at tre forhold har spesielt betydning for deres informasjonsproduksjon.

1. Forhold ved pasienten selv; for eksempel om pasienten er kjent fra før for helsepersonell i sykehus, om vedkommende allerede har kommunale tjenester og hvordan pasientens helsetilstand er.
2. Forhold ved organiseringen og den interne samhandlingen mellom sykepleierne og legene har betydning for hvordan kollektivet fremskaffer informasjon. Arbeidsmetodene for yrkesgruppene er forskjellige.
3. Helsepersonell bruker elektronisk pasientjournal, men ulike dokumenttyper i pasientjournalen har ulik status i informasjonsproduksjonen.

Studien viser at det er et fortsatt behov for å klargjøre og forbedre de sykehusinterne samhandlingsformene for å bedre samhandlingen mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.

Elektronisk helsekort for gravide - reell mulighet eller fjern drøm

Av seniorrådgiver Astrid Brevik Svarlien, KITH
Medforfatter: Annebeth Askevold, KITH

Den lange tradisjon i Norge med samhandling innen svangerskapsomsorgen, som omfatter jordmor og lege fra forskjellige tjenestenivå samt den gravide, bør kunne være grunnlag for utvikling av et elektronisk helsekort for gravide. Elektronisk helsekort for gravide har vært utredet i flere omganger. På oppdrag fra Helsedirektoratet ble det i 2008 gjennomført et forprosjekt for elektronisk helsekort for gravide med formål å lage forslag til konsept ut fra kartlegging, utarbeide en overordnet kravspesifikasjon, samt forslag til et utviklingsløp. Det anbefales en trinnvis erfaringsbasert utvikling i forhold til politisk, juridisk, organisatorisk og faglig modenhet.

I presentasjonen vil det bli fokusert på identifiserte utfordringer og muligheter ved en trinnvis utvikling. Trinn 1 omfatter utvikling av en felles modul for helsekortet med integrasjon mot EPJ, samt testing av meldingsbasert helsekort for gravide. Trinn 2 vil være utvikling og pilotering av elektronisk samhandlingsløsning via en sentral database der involvert helsepersonell kan få tilgang. Trinn 3 omfatter en elektronisk samhandlingsløsning som inkluderer tilgang for den gravide.

Utvikling av et elektronisk helsekort for gravide vil kunne gi verdifulle kunnskaper og erfaringer som er nyttig ved utvikling av fremtidige elektroniske løsninger for samhandling for andre pasientgrupper og helsepersonell.

Innholdet i foredraget vil bygge på R24/08 Forprosjekt Elektronisk Helsekort for gravide (EHG) - Forslag til løsning og plan for hovedprosjekt og rapport 01/09 Nye samhandlingsløsninger - konseptbeskrivelse med utgangspunkt i helsekort for gravide.

Nationell informationsstruktur - en grundförutsättning för god informationsförsörjning i vård och omsorg

Av projektledare Åsa Schwieler, Socialstyrelsen, Sverige

I projektet Nationell Informationsstruktur (som är en del av den svenska nationella IT-strategin för vård och omsorg) utgår vi ifrån tanken att det för att åstadkomma effektiv informationsförsörjning (med hjälp av IT) behövs en gemensam bild av den verksamhet som ska stödjas. Vad ska man åstadkomma och vilka informationsbehov finns i verksamhetens processer?

Genom att beskriva vård- och omsorgsverksamheten på en övergripande nivå är det sedan möjligt att gå vidare och definiera de centrala företeelser som kräver en effektiv kommunikation - och vilka typer av information som måste kunna hanteras.
 
Projektet avslutar sitt arbete i år och resultatet kommer att utgöra underlag för diskussioner om behovet av tvingande regelverk inom området informationsstruktur - i syfte att lägga grunden till en ändamålsenlig vårddokumentation.

Vi vill presentera det arbete som gjorts i projektet hittills, hur vi har arbetat och hur vi ser på användningen av projektets resultat. Inte minst med tanke på pågående projekt på europeisk nivå är detta viktigt att diskutera, inte bara inom varje enskilt land.

Tjenesteorientert arkitektur - suksess eller fiasko - noen erfaringer

Av systemarkitekt Torgny Neuman, Helse Vest IKT
Medforfatter: Torill Kristiansen, Virksomhetsarkitekt HEMIT

I 2008 ble Tjenesteorientert arkitektur i spesialisthelsetjenesten utarbeidet og vedtatt. Arkitekturen foreligger som et styringsdokument (rapport) i versjon 1.0 og forvaltes av Nasjonal IKTs Fagforum Arkitektur inntil en mer permanent organisering er på plass, mest sannsynlig som følge av den kommende samhandlingsreformen.

Fagforum Arkitektur har siden rapporten forelå arbeidet videre med forankring og videreutvikling av arkitekturen samtidig som regionalt arkitekturarbeid som bygger på og detaljerer spesialisthelsetjenestens arkitektur er påbegynt i alle helseregionene. I tillegg har prosjekter i de ulike helseregionene tatt i bruk og operasjonalisert deler av arkitekturen. Dette foredraget vil fokusere på praktiske erfaringer med bruk av arkitekturen, beskrive hvilke områder to av helseregionene har fokusert på, gi innblikk i og diskutere fordeler og utfordringer i dette arbeidet.

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Av avdelingsleder Per Olav Skjesol, HEMIT
Medforfatter: Kari Kapstad, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helse- og omsorgsdepartementet iverksatte i 2008 forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt for å samordne og modernisere de nasjonale medisinske kvalitetsregistre og de sentrale helseregistrene.  Fokuset har vært på bedre utnyttelse av data til forskning, helseovervåking, forebygging og kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet.

Forprosjektet vil ferdigstille visjon og strategi plan i juni 2009, i tillegg til at de underliggende dokumentene fra forprosjektets ulike skrivergrupper vil bli offentliggjort.

Dette foredraget på HelsIT vil i hovedsak fokusere på de tekniske løsningskonseptene som teknisk skrivergruppe har foreslått for å understøtte registerdriften. Sett i lys av samhandlingsreformen vil vi fokusere primært på de tekniske løsningskonsepter knyttet til datafangsten/innsamlingen av dataene fra klinisk virksomhet og relatere dette til de føringene som ligger i tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten. Vi vil også se på hvordan innføring av fagapplikasjon kan bidra til kvalitetsforbedring i helsesektoren og hvordan det kan støtte økt samhandling i helsesektoren. Relasjon til EPJ vil også bli berørt. Til slutt vil vi diskutere hvilke fordeler og utfordringer dette vil ha for personvernet.
Foredraget holdes av de to koordinatorene for skrivergruppen på basis av skrivergruppens rapport og videre arbeid med dette.

Kan primärkodningen göras användarvänligare?

Av overlege Bengt Östman, Ringerike sykehus

Flertalet elektroniska kodningshjälpmedel har utgått från att de ska tillfredsställa mottagarna och tagit mindre hänsyn till de som ska söka fram och mata in koder i patientjournaler eller patientadministrativa system. Vid Ringerike sykehus används ett nyutvecklat webbaserat sökverktyg som har huvudfokus på användarvänlighet utan att ge avkall på kodningskvaliteten. Inloggning sker via ordinarie vista-inloggning varför inga lösenord behöver knappas in.

Programmet testades under 6 månader. Varje klinik/sektion skapade egna gruppfavoriter (kombinationer av diagnos-, åtgärds-, ATC-koder) som kan förväljas och som överensstämmer med återkommande behandlingkedjor. Varje individ kan dessutom skapa egna favoriter. Kodböcker är tillgängliga elektroniskt och kopplade så att referenser från en bok till en annan sker automatiskt. Fritextsökningar görs via ett synonymregister som byggs ut fortlöpande. Under våren körs en testversion som ska tillgodose kodningsbehovet för rehabilitering (ICF- och NASS-koder).
Förslaget är att presentera funktionalitet, arbetssätt och synpunkter från användarna.

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Av professor Cornelia Ruland, Oslo Universitetssykehus
Medforfatter: Seksjonsleder Per Tømmer

Brukermedvirkning og samhandling er utpekt som helsepolitisk satsingsområde i regjeringens samhandlingsreform. Et viktig virkemiddel er elektroniske verktøy som setter pasienter og brukere i fokus og bedrer samhandling og kommunikasjon. I dette innlegget presenteres innovative metoder og IT-verktøy for kommunikasjon og samhandling som er utviklet og testet ved Senter for pasientmedvirkning og sykepleieforskning (SPS) ved Rikshospitalet og forskningsresultater.

For eksempel, før møtet med helsepersonell registrerer pasientene sine symptomer og helseproblemer med fokus på det som er viktigst og mest plagsomt, online eller i klinikken. Når denne informasjonen blir en del av dialogen med pasienten, gir dette en helt annen fellesforståelse og mulighet til å skreddersy behandlingen til hver enkelt. Internettbaserte verktøy hjelper pasientene å mestre sine problemer uten at de må oppsøke tjenesteapparatet. De kan rapportere sine plager til helsepersonell og få skreddersydd, kvalitetssikret veiledning. De kan også stille spørsmål til helsepersonell og utveksle erfaringer med andre pasienter uavhengig av hvor de bor og når de trenger det.

Systemet gir pasienter og helsepersonell sømløs kommunikasjon og samhandling uansett hvor pasienten befinner seg. Det er også utviklet verktøy for barn. Verktøyene er vel utprøvd og underbygget med solid forskning over mange år. De viser betydelig forbedring av behandlingskvaliteten som integrerer pasientenes perspektiv, pasienters helseproblemer og egenmestring og de er i ferd med å endre hele måten helsepersonell møter og kommuniserer med pasientene på. De kan komme mange pasient- og brukergrupper med alvorlige eller kroniske problemer til gode.

Derfor er det nå betimelig å ta slike verktøy systematisk i bruk i norsk helsevesen og dermed realisere viktige helsepolitiske mål.  Gevinstene er betydelige og relatert til mindre behov for legebesøk, mer målrettet behandling, raskere rehabilitering, og styrking av pasienters egenkompetanse. Innsparinger på flere hundre millioner kroner per år er anslått til å kunne nås i løpet av kort tid.

Samhandlingsarenaer og kollektiv kunnskapsbygging - samarbeid mellom pasienter, familie og helsepersonell

Av førsteamanuensis Anne Moen, Universitetet i Oslo

Samhandling mellom pasienter og helsepersonell, brukermedvirkning og hvordan man kan ta inn pasienter og pårørendes egne erfaringer, observasjoner og kunnskap er sentrale bidrag til den pågående samhandlingsreformen. Målsetningene for denne delen av samhandling er å bidra med støtte til egenobservasjon, men også selvhjelp, egenomsorg og noe større uavhengighet for pasienten. Vi ønsker å diskutere utfordringer i å realisere samhandlingsarenaer mellom pasient og helsepersonell basert på erfaringer med etablering av RareICT innenfor rammen av MinJournal.

RareICT er et utviklingsprosjekt der samarbeid mellom pasienter, familie og helsepersonell og felles kunnskapsproduksjon og erfaringsutveksling er i fokus. Den aktuelle lidelsen er analatresi. Dette er en relativt sjelden diagnose med livslange utfordringer for den som har det. RareICT baseres på web 2.0 teknologi, med wikier for "fagressurs" og "å leve med", der man kan opprette sider, kommentere, endre og merke innhold, og relatere innhold med semantiske lenker.

Målet med denne samhandlingsarenaen er å etablere et dynamisk oppslagsverk basert på samarbeid, gjennom kunnskapsproduksjon og erfaringsutveksling. Vi har holdt flere workshops der pasienter i flere aldersgrupper, foreldre til barn med tilstanden og helsepersonell har deltatt i beskrive krav, definere innhold og utforme løsningen.

Gjentakende tema er alle deltakerne 1) peker på at det er lite tilgjengelig kunnskap og erfaring om tilstanden slik at behovene for arenaer for samhandling og samarbeid er store, og 2) har stilt høye krav til sikkerhet og trygghet rundt slike løsinger fordi de er opptatt av sårbarhet, beskyttelse og personvern.

Vi ønsker bidra til HelsIT's diskusjoner om samhandling, og ta opp utfordringer rundt det faglige innholdet, betingelser for bruk og lovgivning som aktiveres i arbeid med slike å utvikle og prøve ut slike samhandlingsarenaer der pasienter, familie og helsepersonell deltar.

Pasientdeltagelse i programutvikling - En strukturert måte brukt i utvikling av en elektronisk dagbok for pasienter med alvorlig overvekt

Overlege Sturla Rising Spesialsykehuset for Rehabilitering, Stavern

Den vestlige verden og Norge står overfor en epidemi av livsstilssykdommer som overvekt med tilhørende følgesykdommer. Empowerment (som nok best forstås som å styrke egne krefter og neutralisere  motkrefter) av brukerne er av flere ansett som en måte å effektivisere helsevesenet på.

Utviklingen i Norge viser at det kommer en betydelig økning av eldre frem mot 2020 og 2030. Det er også en relativ stor økning i eldre i forhold til den yrkesaktive del av befolkningen En relativ ressurs mangel med økende ventetider og stadig nye pasientgrupper gjør det nødvendig å tenke nytt om hvordan vi samhandler med pasientene på. Ansvar for egen helse, egenrapportering og asynkron kommunikasjon og elektronisk overvåkning av parametre kan være en vei å gå.

Teknologi utviklingen mede moderene mobiltelefon, internett og ideer fra WEB 2.0 gjør det mulig sammen med nye måter og prinsipper å utvikle software på, mulig å tenke nytt. Å ta brukerne med i utviklingen i størst mulig grad sikrer programmer som er opptimalt tilpasset den kontekst de skal brukes i og at brukervenligheten (usability) er derfor optimalt ivaretatt.

For å teste brukermedvirkning i et virkelig prosjekt har jeg laget et slikt og programmet har fått arbeidstittel BodyBuddy. Med god domenekompetanse og noe kompetanse innen informatikk kan man prisipper fra interaction design spesifisere og utvikle systemer. Det vil bli vist hvordan man kan få frem en elektronisk dagbok for en pasientgruppe. De metoder som er brukt vil bli gjennomgått sammen med de erfaringene som er gjort med å bruke pasienter i utviklingen. Hvor må man ta spesielle hensyn og hvor oppfører pasienter seg som andre brukere.
Programmeringstjenester er kjøpt av et firma som heter Gaiaware AS og det er brukt en modifisert SCRUM metode i det samarbeidet.

Slik kan helse-Norge samhandle

Av adm. dir. Tor Arne Viksjø, DIPS ASA

I juni ble Stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen fremlagt av helseminister Bjarne Håkon Hansen. Hovedmålsetningen med reformen er å oppnå bedre kvalitet og effektivitet i helsevesenet gjennom økt grad av samhandling og forebygging.

• Hvordan kan it-løsninger støtte opp under helseministerens forslag til bedre samhandling mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene?
• Hvordan kan pasienten ta kontroll over sin egen helsehverdag gjennom nettbasert tilgang til journal- og helseopplysninger?
• Hvordan kan mer interaktive og effektive systemer for samhandling understøtte reformen?

En beskrivelse av ulike samhandlingsløsninger og hva som må til for å dra nytte av disse som en del av Samhandlingsreformen

Erfaringer fra et pilotprosjekt i samhandling om journalinformasjon mellom primær- og sekundærhelsetjenesten

Av utviklingssjef Sigbjørn Skjervold, Siemens Healthcare

Et utprøvingsprosjekt i samarbeid med St. Olavs Hospital, Fosen DMS og Siemens
Helse Midt-Norge/ Siemens har identifisert 3 hovedområder for å heve kvalitet og effektivitet i samhandling mellom nivåene i helsevesenet:

• Sikker tilgang til relevant journalinformasjon
• Sikker tilgang til detaljerte planer vedrørende pasienten
• Sikker meldingsfunksjon som understøtter arbeidsflyt og muliggjør utveksling av pasientinformasjon på en presis måte

Verktøyene som presenteres, er også relevante innen hvert av de nivåene som involverer flere helsepersonell knyttet opp mot én pasient.

Målgruppene for prosjektet er i første rekke helsepersonell som arbeider ved DMS og sykehus, samt fastleger. Fokus er at helsepersonell skal få sikker og oppdatert informasjon som er nødvendig og relevant for helsehjelp for de pasientene de er ansvarlig for - uavhengig av hvor informasjonen har oppstått. Like viktig er det at pasienten skal kunne nekte innsyn, og at lover og forskrifter overholdes.

Foredraget gjennomgår scenarioer fra Fosen DMS med fokus på samhandling mellom ulike nivåer i helsevesenet.

Selvbetjening i EPJ også for forskningsformål - hva da med personvern?

Av personvernombud Heidi Thorstensen, Oslo universitetssykehus - Ullevål

Forventningene overfor helsetjenesten til å kunne tilby selvbetjening for pasientene, slik at egen journal kan hentes og egen supplering av journalopplysninger kan gis, kan etableres med tilstrekkelig sikkerhet og personvern. For slike løsninger vet vi i forkant hvilke opplysninger som pasienten skal ha tilgang til, og pasienten er den som selv har beslutningsmyndighet hva gjelder disse opplysningene. Dette tilsvarende at bankkunden fra egen stue administrerer sine konti og betaler sine regninger.

Som påpekt både av Personvernkommisjonen og avdekket i tilsyn, samt egen erkjennelse av nåværende muligheter i EPJ - de tekniske løsningene har begrenset sikkerhetsmessig funksjonalitet for å differansiere tilgangen i samsvar med de behov som faktisk ligger til grunn for å hente ut opplysninger. Tilgangskontrollen må dermed i meget stor grad lene seg mot tillit til at alle brukere kun gjør oppslag der det er lovlig grunnlag for oppslaget, selv om man teknisk har tilgang til langt flere pasienter og opplysninger. Samtidig søker flere lovforslag, i "skyggen" av tilgang på tvers for behandlingsformål, å også skulle få grunnlag for at forskere som ikke også behandler de aktuelle pasienter og heller ikke er under virksomhetens instruksjonsmyndighet, skal gis egen tilgang for å kunne hente opplysninger fra journal til forskningsformål. Hvordan kan pasientens selvbestemmelse og rettigheter ivaretas når verken pasienten selv eller virksomheten som er databehandlingsansvarlig, skal kontrollere utleveringen?

Hva gjør så bankvesenet når andre enn bankbetjening og kontoinnehaver har interesser i en konto, eksempelvis når penger skal overføres for betaling av regning? Den eksterne interessenten gis ikke egen tilgang for selvbetjening, men legger inn begrunnet krav om utlevering, som kontoinnehaver så aktivt må godta før overføring skjer. Er journalopplysninger likevel ikke pasientens og er samfunnets interesser dermed av større verdi? Hvordan samsvarer dette med Helsinkideklarasjon og menneskerettigheter?

Utfordringene ved strategiske IKT-prosjekter

Av førsteamanuensis (PhD) Margunn Aanestad, Universitetet i Oslo

Strategiske nasjonale (eller internasjonale) initiativ omkring IKT og helse har vist seg å være vanskelige å realisere. Dette er gjerne komplekse og langvarige prosesser hvor ansvar og ressurser er distribuerte blant mange aktører, og hvor informasjons-infrastrukturen som skal realiseres består av mange elementer. Ofte er ambisjonene bak slike initiativ sammensatte og omfattende.

Tesen som vektlegges i foredraget er at disse store og uavklarte ambisjonene i seg selv bidrar til kompleksiteten, og at det vil være nyttig med begreper til å sortere og prioritere mellom ulike deler av slike prosjekter.

Denne tesen eksemplifiseres ved prosessen rundt den danske G-EPJ-standarden ("Grundstruktur for EPJ"). I dette eksemplet ser vi at de opprinnelige ambisjonene ble redusert og fokuset dreid når realiseringen viste seg å være vanskelig. Samtidig ble situasjonen påvirket av andre, mer pragmatisk orienterte prosesser og prosjekter som ikke hadde noen sterk kobling med de strategiske prosjektene.

Basert på en analyse av utfordringene i prosjektet, søker foredraget å formulere noen begreper og retningslinjer som kan bidra til realistisk tenkning og framgangsmåte for denne typen store nasjonale prosjekter.

Alle bidrag mottas ikke med takk - eller "Vi er de de andre ikke vil leke med.."

Av seniorrådgiver IKT Standardisering Knut Lindelien, Standard Norge

For tre år siden gikk Standard Norge inn i arbeidet med å bli partner i et eTEN-forskningsprosjekt. Ideen med disse var å gjøre utprøving, erfaringstilrettelegging etc. i fasen mellom rimelig moden teknologi og kommersialisering. Teknologien vi ville arbeide med var smartkort for helsetrygdrefusjon mellom europeiske land. Vi hadde erfart at norske firma (våre medlemmer) nesten alltid tapte i kampen om offentlige anbud. De kunne for lite, hadde ikke nettverk nok osv. Et slikt prosjekt ville kunne hjelpe til.

Da kortene tilhører NAV (seinere Helfo) forsøkte vi å selge ideen. Det var ingen suksess. Standard Norge gikk inn i prosjektet, men permanent motstand fra NAV/Helsedirektoratet har gjort at vi ligger langt etter i prosjektet. Per i dag er nesten alle andre helseforsikringskort i Europa (170 millioner) smart kort. Standard Norge har arbeidet for at de standardene som skal ligge bak kortutforming, sikkerhetsevaluering, arkivering, informasjonsutveksling osv. skal være mest mulig allmenne, m.a.o basert på ISO-standarder som ikke gjør dette til en særegen europeisk eller helse-sak. Her har vi lykkes.

Nå er det lagt ut en anbudsforespørsel fra Helfo om produksjon av norske elektroniske trygdekort etter mal av eEHIC. Fordi dette er retningen som er valgt vil ikke direktoratet støtte eller samarbeide med Netcardprosjektet.

Manglende samarbeidsvilje, vansker med å utføre noe i et EU-prosjekt, en generell holdning om at det som skal tenkes skal tenkes i etaten og det som er avgjort en gang ikke kan gjøres om, uansett hva som måtte skje i verden, synes å være foreløpige konklusjonmer.
Dette prosjektet vil jeg gjerne oppsummere - etter to av tre faser

Elektronisk kurve: fra fritekst til strukturerte data – hva skal standardiseres?

Av stipendiat Espen Skorve, Universitetet i Oslo

Elektronisk kurve betegnes som den siste tredjedelen av en komplett elektronisk journal (i tillegg til EPJ og PAS). Selv om slike systemer har vært i bruk en stund allerede, er det først nå vi ser initiativ i forhold til løsninger som strekker seg ut over enkeltstående (intensiv) avdelinger. Kurven er dermed tenkt å innfri ambisjonene om "sømløse" pasientforløp på tvers av og mellom sykehus.

Rikshospitalet var først ute med å omsette dette i praksis, gjennom sitt Kurveprosjekt. Helse Sør-Øst følger nå etter ved å etablere en regional standard basert på samme programvare (MetaVision fra IMD Soft). I løpet av 2009 skal en kjerneløsning utvikles som kan settes i pilotdrift i løpet av 2010.

Basert på våre observasjoner ved Rikshospitalet ønsker vi å tematisere utfordringer relatert til overgangen fra fritekst til strukturerte data i implementasjoner som strekker seg ut over enkeltstående avdelinger. Standardisering er et sentralt tema i dette, og viktige spørsmål blir da hva som skal standardiseres og hvordan. En kjerneløsning innebærer konseptuelt en ballanse mellom en felles standard og lokale tilpasninger. Vi hevder at hvilken strategi som velges for utviklingen av en kjerneløsning kan ha stor betydning for både prosess og resultat.

Elektronisk kurve på Rikshospitalet - status i forhold til innføring og utfordringer på veien

Av sykepleier Ingrid Heitmann, Oslo Universitetssykehus - Rikshospitalet Medforfatter: Eirik N. Arnesen

Innføring av den elektroniske kurven på Rikshospitalet, OUS skal legge til rette for et kontinuerlig pasientforløp på tvers av avdelinger og klinikker. Applikasjonen MetaVision ble anskaffet sommeren 2006 og var første gang i pilot vinter 2007. Pr 2. kvartal 2009 har man ikke full utbredding på sykehuset, selv om det brukes på 65 senger.

Hvilke erfaringer har man gjort seg vedrørende samarbeid  med klinikere for å oppnå god ibruktagelse av elektronisk kurve? Hvordan har man redusert konsekvensene ved ikke ha et kontinuerlig elektronisk pasientforløp på tvers av enheter innad i MetaVision?

Kliniske forordningskurven blir elektronisk - status og erfaringer

Av produkteier Rasmus Andersen, DIPS ASA

Den kliniske forordningskurven er et sammensatt dokument med svært mangfoldige funksjoner som brukes aktivt av lege og sykepleier/pleiepersonalet. Den er det daglige planleggings- og forordningsverktøyet for leger og har som fortrinn at det sammenstiller store mengder informasjon om pasienten på en svært kompakt og visuelt oversiktlig måte.

Kurvas kompleksitet, papirets enkelhet, informasjonens tilgjengelighet og iboende arbeidsflyt gjør det til et særdeles vanskelig dokument å erstatte elektronisk. Kurva har av denne grunn hengt igjen ifm sykehusenes overgang til EPJ.

I samarbeid med AHUS har DIPS utviklet en klinisk forordningskurve. Utviklingen har konsentrert seg om kurvebehovene på sengeposter med sterkt fokus på brukervennlighet. I prosessen har vi kommet over flere interessante problemstillinger som tilgang, ytelse, oversikt kontra detaljeringsgrad, legenes behov kontra sykepleiernes behov, mm.

Et tett samarbeid med AHUS har vært nødvendig for å få til målet vår om å erstatte papirkurven i sin helhet på sengepost. For å få til det har vi kombinert smidig utviklingsmetodikk (Scrum) og tett dialog med ulike brukergrupper. Hvor godt har vi klart å erstatte forordningskurven? Hvor har vi møtt på tekniske og organisatoriske utfordringer? Er vi i nærheten av å gjøre den kliniske forordningskurven elektronisk?

AHUS og DIPS vil gi en oppsummering av våre erfaringer med utvikling og innføringen av den elektroniske forordningskurven på AHUS.

Helsefaglige IT-grupper bidrar til endring i kliniske arbeidsprosesser

Av rådgiver Runa Solheim Arntsen, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet

En av de største utfordringene i helseinformatikk, har vært å oppnå strategiske endringer ute i sykehuset for å høste gevinster av IT. Det har ofte vært et gap mellom de kliniske avdelingene og IT-avdelingen. I lys av dette, har man på Rikshospitalet prøvd å bygge opp en it-organisasjon som kan redusere dette gapet. I hver klinikk er det opprettet minst en HFIG. Denne gruppen har delegert beslutningsmyndighet fra klinikksjef for alle spørsmål knyttet til helseIT. I tillegg har hver klinikk en egen strategisk IT-kontakt, klinikkontakt, med helsefaglig bakgrunn. Mellom klinikkontakten og medlemmene i den HFIG, er det jevnlig kontakt.

HFIGs hovedoppgave er å forta beslutninger på endringer ute i klinikken. De må sørge for at disse beslutningene iverksettes. Klinikkontaktens oppgave er å knytte relasjoner til alle medlemmene i den HFIG og vite hvilken oppfølging disse har behov for. Klinikkontakten må ha jevnlig kontakt med fagmiljøet ut og delta aktivt i sentrale samlingspunkter.

Det siste året har man hatt fokus på følgende strategiske endringer: papirkutt på svar som allerede finnes elektronisk: patologisvar og radiologisvar. Ferdigstilling av uferdige journal¬dokumenter samt øke kvitteringsfrekvensen av elektroniske prøvesvar.

Resultater:

• Antallet uferdige dokumenter er redusert med 85 % siden mai 2008. Nesten alle dokumenter som er eldre enn 2 måneder er nå ferdigstilt.
• Klinikken har stoppet utsendelse av papirsvar på prøver som allerede finnes elektronisk. Dette gjelder patologisvar og radiologisvar.
• Kvitteringsstatistikken for MBK-svar, har på en avdeling økt fra 20 % til 90 % på 6 måneder. Det har vært innført bruk av EPJ og visning av prøvesvar på previsitt ved hjelp av storskjerm.