NTNU Universitetsbibliotekets fagside for språk og litteratur

Denne uken er vi så heldige å ha Maria Nygaard Larsen som gjesteblogger hos oss. Maria leverte sin masteroppgave i engelsk litteratur i vår, med tittelen Discourses of Nineteenth-Century Femininity in Colonial India: Victorian Women Travel Writers and their Reception.  Oppgaven ble premiert med karakteren A.  Vi gratulerer!

Gjesteinnlegg skrevet av Maria Nygaard Larsen.

Våren 2017 leverte jeg min master i engelsk litteratur. Det jeg bestemte meg for å skrive om var reiseskildringer (travel writing) forfattet av kvinner på 1800-tallet som reiste fra England til India og skrev om sine liv og opplevelser der. Jeg undersøkte også hvordan disse kvinnelige reiseskildringene ble mottatt i sin samtid ved å se på omtaler av bøkene. Dermed ble digitaliserte tidsskrifter og periodika fra begynnelsen av 1800-tallet en viktig kilde til informasjon, og dannet en sentral del av materialet for mine undersøkelser.

Jeg hadde ikke noen klar visjon om valg av team til å begynne med i masterskriveprosessen. Jeg synes litteraturteori er spennende, og begynte egentlig med å bestemme teorien før jeg fant tekstene jeg ville arbeide med. I et emne jeg hadde andre året på NTNU diskuterte vi en del post-koloniale teoretikere, deriblant Edvard Said og Homi K. Bhabha, noe som var veldig interessant. Samtidig synes jeg det har vært spennende å arbeide med feministisk litteraturteori. Kvinners rolle som forfattere og som bidragsytere i Britenes koloniale ekspansjon på tidlig 1800-tall ble derfor et temaområde som tillot meg å kombinere et feministisk og post-kolonialt fokus. Samtidig ble jeg inspirert av professor Yuri Cowan som arbeider mye med bokhistorie, forfatterskap og resepsjon, samt er del av Enlightenment News-prosjektet ved NTNU. Professor Cowan, som etter hvert ble min masterveileder, hadde tidligere undervist i faget «Litteratur og Nasjon», der semesteroppgaven la opp til at vi skulle arbeide med databasen British Periodicals. Hele konseptet med enkle, navigerbare databaser, der autentiske, historiske tekster ligger lett tilgjengelig synes jeg er en enorm ressurs for forskning og arbeid innenfor blant annet litteratur og historie.

På bibliotekets fagsider for språk og litteratur ligger det samlet en rekke søkemotorer og databaser, blant annet ECCO (Eighteeenth Century Collections Online), 17th and 18th Century Burney Collection, og British Periodicals. Sistnevnte ble den mest sentrale kilden til materiale i arbeidet mitt i masteroppgaven. Jeg opplevde British Periodicals som lett å navigere og veldig brukervennlig. Det mest spennende ved litteratur for meg er at det kan diskuteres i sammenheng med de samfunnsutviklingene og diskursene som florerer i et verks samtid. Litteraturen kan med andre ord settes i sammenheng og diskuteres i lys av de holdningene som former samfunnsdiskursene om gitte tema på et gitt tidspunkt i historien. Databaser som British Periodicals gjorde det mulig for meg å gå i dialog med autentiske tekster og tidsskrifter fra den perioden jeg valgte å skrive om, og bidro dermed til å gi min oppgave et ekstra særpreg. Det var utrolig nyttig og spennende å bruke resepsjonsartiklene jeg fant i British Periodicals som et «vindu» inn i mine forfatteres samtidig, og de anmeldelsene jeg fant av deres bøker ble som en representasjon av de forventningene disse kvinnene opererte innenfor både som kvinnelige forfattere i 1800- tallets England, men også som kvinnelige bidragsytere i den Britiske koloniale ekspansjonen.

I British Periodicals kan man søke etter tematikken man er interessert i. Man får da tilgang til historiske kilder i PDF-format som enkelt kan lastes ned til egen datamaskin.  Til høyre ser vi også at databasen tipser om e-bøker som er tilgjengelige ved NTNU Universitetsbiblioteket og som omhandler temaet du er interessert i.

Videre skal det nevnes at det var veldig god hjelp og støtte i universitetsbibliotekarene som har fagspesifikk oversikt over de databasene som er aktuelle for de enkelte fagområdene. Samtidig har biblioteket en rekke tilbud som går på blant annet kildeføring. Personlig synes jeg kildeføring kan være litt problematisk, og fant derfor trygghet i at biblioteket tilbyr hjelp på dette området. Ikke bare arrangeres det kurs, men man kan også bestille seg time med bibliotekarene for å få spesifikk hjelp med de kildene man opplever som utfordrende. Dette benyttet jeg meg av i innspurten, og det var veldig betryggende å kunne få noen til å se over om jeg hadde ført enkelte kilder riktig som jeg var veldig usikker på selv. Det lettet litt på byrden i en allerede hektisk periode.

PS! Marias masteroppgave vil etterhvert bli tilgjengelig i NTNUs åpne arkiv, NTNU Open.