Vi har nå en utstilling om italienskoversetter Tommy Watz, en av våre fremste formidlere av italiensk litteratur. I forbindelse med Watz’ bortgang 2.januar, har Ranja Bojer (UB) laget en utstilling i monteret ved siden av terommet på biblioteket Dragvoll.
Det anbefales å ta en titt på utstillingen! De utstilte bøkene er til utlån.
Skrivepress for ansatte starter opp igjen mandag 14.januar, kl 9.15-11 i bibliotekets kursrom 6575.
Skrivepress er strukturert skrivetid sammen med andre. Ta med deg det du trenger for å jobbe videre med artikkelen, søknaden, avhandlingen, rapporten eller hva enn du jobber med. Universitetsbiblioteket spanderer te og kaffe.
Hjertelig velkomne! Påmelding ikke nødvendig. Spre gjerne ordet til andre kolleger.
Datoer og tidspunkt våren 2019:
Mandag 14.januar
kl. 09.15-11.00
Onsdag 23.januar
kl. 13.15-15.00
Onsdag
30.januar kl. 13.15-15.00
Mandag
4.februar kl. 09.15-11.00
Mandag 11.februar
kl. 09.15-11.00
Onsdag
20.februar kl. 13.15-15.00
Onsdag
27.februar kl. 13.15-15.00
Mandag
4.mars kl. 09.15-11.00
Mandag
11.mars kl. 09.15-11.00
Mandag
18.mars kl. 09.15-11.00
Mandag
25.mars kl. 09.15-11.00
Onsdag 3.april kl. 13.15-15.00
Mandag
8.april kl. 09.15-11.00
(PÅSKE)
Onsdag
24.april kl. 13.15-15.00
Mandag
29.april kl. 09.15-11.00
Mandag
6.mai kl. 09.15-11.00
Onsdag
15.mai kl. 13.15-15.00
Onsdag
22.mai kl. 13.15-15.00
Mandag
27.mai kl. 09.15-11.00
Mandag
3.juni kl. 09.15-11.00
Onsdag
12.juni kl. 13.15-15.00
Mandag
17.juni kl. 09.15-11.00
In English:
«Skrivepress» is structured time for writing, based on the concept Shut Up & Write. Bring your article, thesis, book draft, or whatever you are working on.
We will work together in silence for 45 minutes, before an alarm signals a break. After 15 minutes’ break, we do a second 45-minutes session of silent writing.
How does it work? «Skrivepress» has a set of few, but strict rules. During the writing sessions, you are not allowed to talk, walk around, use your phone or be on social media. (You can do all this during the break.) You are allowed to eat (silently) and listen to music through headphones. You can participate in both or only one of the sessions, but you can only enter or leave the room during the break.
«Skrivepress» alternate between Mondays 9.15-11.00 and Wednesdays 13.15-15.00
Where: Dragvoll Library, Course Room , 6575 (building 6B, level 5) You don’t have to sign up. We serve tea and coffee. Welcome!
Nylig ble boka Tolking- Språkarbeid og profesjonsutøvelse utgitt på Gyldendal forlag.
Redaktørene Hilde Haualand, Anna-Lena Nilsson og Eli Raanes er ansatte på ISL, Institutt for språk og litteratur, NTNU. I tillegg har flere ISL-ansatte bidratt med bokkapitler.
Fra forlagets bokomtale:
«Kapitlene tar for seg mange ulike sider ved tolkens kunnskaper, ferdigheter, yrkesutøvelse og profesjonsstatus. Til sammen gir kapitlene en grundig redegjørelse for hva tolken må kunne, samt noen av utfordringene både tolker og alle som skal kommunisere gjennom tolk, kan støte på.
Norske og svenske bidragsytere belyser ulike sider av tolkens arbeid med språk og kommunikasjon og drøfter tolkens samarbeid med og relasjon til andre. Det er bare noen
få tiår siden tolker begynte å få lønn betalt av det offentlige, og tolking er dermed en av de yngste profesjonene vi har. Andre profesjonsutøvere kan fremdeles være ukjent med
tolkens arbeidsoppgaver og utfordringer, og dermed usikre på hvordan de skal forholde seg til eller arbeide gjennom tolk. Tolking – språkarbeid og profesjonsutøvelse er et
bidrag til en bevisstgjøring om tolking og arbeid gjennom tolk.»
Haualand, Nilsson og Raanes (red.), Tolking- Språkarbeid og profesjonsutøvelse, Gyldendal forlag, Oslo, 2018
Den tidlegare NTNU-studenten Martin Ingebrigtsen har nyleg gjendikta ei samling av den amerikanske lyrikaren Nathaniel Farrel: Nykommar (Samlaget, 2018). Boka er ein del av Samlaget si gjendiktingsserie av ny poesi.
«Nykommar er den namnlause soldatens vitnesbyrd frå eit omskifteleg, framandt landskap. Boka viser oss korleis ein ung manns opplevingar i krig lèt seg overstyre av tankar og minne om heimplassen, familien og kjærasten. I eit fragmentarisk langdikt som er delvis historisk fiksjon og delvis eit naturdikt, trekkjer Farrell inn impulsar frå klassisk Americana og Southern Gothic. Det er USAs historie om seg sjølv som dannar bakteppet for denne følsame utforskinga av kva det vil seie å vere ein ung mann, langt heimanfrå, med ei usikker framtid».
Martin Ingebrigtsen har ei mastergrad i allmenn litteraturvitskap frå dåverande Institutt for nordistikk og litteraturvitskap (no Institutt for språk og litteratur) i 2012. Han er no forfattar, omsettar og formidlingskonsulent hos Forfattersentrum Midt-Noreg.
Veldig mange studenter ved NTNU bruker APA-stilen når de skriver, og ved biblioteket får vi ofte spørsmål om hvordan ulike kilder skal føres opp i litteraturlista og i løpende tekst. Problemet har vært at APA-stilen er utviklet på engelsk, og derfor ikke er tilpasset særnorske kilder som NOU’er og meldinger til Stortinget.
Norske universiteter og høgskoler har hver for seg utviklet nettsider som viser hvordan man skal referere til disse kildene, men fordi arbeidet ikke har vært samordnet, kan løsningene institusjonene foreslår, være ulike. Kildekompasset og NTNU Oppgaveskriving (VIKO) foreslår for eksempel ulike måter å referere til meldinger til Stortinget på.
Nå er det satt igang et prosjekt hvor målet er at alle universiteter og høgskoler i Norge skal bruke den samme APA-malen for norske kilder og for tekster skrevet på norsk. Prosjektet ledes av Ellen Nierenberg fra Høgskolen i Innlandet. Kildekompasset, Søk & Skriv og Oslomet er også representert. Fra NTNU Oppgaveskriving (VIKO) stiller Kjersti Faldet Listhaug.
Om ikke lenge vil det altså være lettere å finne ut av hvordan referansene skal føres i APA.
Øyvind Rimbereid er en av de aller fremste lyrikerne i norsk samtidslitteratur. I denne boken gir Per Thomas Andersen den første større tolkning av Rimbereids lyrikk, med vekt på langdiktene fra Solaris korrigert, Herbarium, Jimmen, Orgelsjøenog Lovene.
Andersen er særlig opptatt av diktenes enestående poetiske originalitet og deres orientering mot hendelser som forandrer historien og samfunnet.
Dei litterære sjangrane er ei grunnbok for bachelorstudentar i nordisk og litteraturvitskap og for dei som tek norsk som ein del av lærarutdanninga.
Dei fem kapitla i boka tek føre seg dei tradisjonelle sjangrane epikk, drama og lyrikk, i tillegg til eit innleiingskapittel som drøftar sjangeromgepet, og eit kapittel om sakprosa. Kvart kapittel gir ei grunnleggjande innføring i sjangerens historie, kjenneteikn og analytiske omgrep. Dei litterære omgrepa og det litterære fagspråket blir grundig handsama og er illustrerte med tekstdøme. Her er også modelltekstar som viser korleis ein kan analysere tekstar i dei ulike sjangrane.
Denne boka tilbyr ei grundig innføring i epikk, lyrikk, drama og sakprosa i éi bok.
Standardverket for norsk barne og ungdomslitteratur har kommet i ny, utvidet utgave:
Norsk barnelitteraturhistorie, av Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.
Verket er utvidet med litteraturen fra 2005 til 2015.
En komplett bibliografi over de omtalte forfatterskapene, utarbeidet av Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekap ved Nasjonalbiblioteket, er tilgjengelig på Samlagets nettside.
NTNU Universitetsbiblioteket er med på å støtte Open Access-plattformen Open Library of Humanities, som for tiden huser 20 tidsskrifter innen humaniora. Alle disse har dobbel blind fagfellevurdering.
Flere av disse tidsskriftene er relevante for litteraturvitere, og det kan være interessant for ISLs forskere å vurdere disse for egne publikasjoner. Slik NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020 slår fast skal «vitenskapelige publikasjoner fra NTNUs forskere [som hovedregel] publiseres […] åpent (Open Access)». Å publisere i rene Open Access-tidsskrifter, slik OLHs titler er, utgjør én av flere måter å oppnå dette målet på.
For at det skal være attraktivt å publisere i et OA-tidsskrift, er det for forskere ved norske institusjoner viktig at det aktuelle tidsskriftet er registrert på nivå 1 eller 2 i NSDs nasjonale registeret over vitenskapelige publiseringskanaler. Noen av titlene i OLH (se nedenfor) er inkludert i registeret, mens andre ennå ikke er blitt meldt inn. For at det skal finnes gode muligheter for åpen publisering, er det viktig at forskerne selv bidrar til å melde inn aktuelle tidsskrifter. Slik innmelding kan gjøres her.
I en særstilling står tidsskriftet med samme navn som plattformen, Open Library of Humanities. Det er bygd som en såkalt ‘megajournal’, etter modell av det prestisjetunge, naturvitenskapelige PlosOne. Open Library of Humanities publiserer tverrfaglig humanistisk forskning, også på andre språk enn engelsk, og er på nivå 1 i NSDs register.
De andre aktuelle tidsskriftene i OLH for litteraturvitere er:
‘19 is an open access, scholarly, peer-reviewed online journal dedicated to advancing interdisciplinary study in the long nineteenth century’.
‘A few scholarly ventures have defined the early history of peer-reviewed online research and publication in the humanities. 19 is one of them.’ – Jerome McGann
‘C21 Literature: Journal of 21st-century Writings is the journal of the British Association for Contemporary Literary Studies (BACLS). The journal is dedicated to examining the genres, forms of publication, and circulation of 21st-century writings. C21 Literature is a logical development of the explosion of interest in 21st-century writings, seen in book groups, university courses, and the development of online publishing’.
‘Digital Studies / Le champ numérique is a refereed academic journal serving as a formal arena for scholarly activity and as an academic resource for researchers in the digital humanities. Submissions to DSCN focus on the intersection of technology and humanities research. Articles on the application of technology to cultural, historical, and social problems, on the societal and institutional context of such applications, and the history and development of the field of Digital Humanities. Submissions focussing on issues of the practice of the Digital Humanities in a global, multi-cultural, or multi-lingual context are particularly encouraged’.
‘The journal aims to make original contributions to the field of comics studies and to advance the appreciation of graphic narrative. We aim to promote comics scholarship within academia and the general public with contributions that present specialised knowledge in an accessible language. As a publishing platform we encourage digital research, public engagement and collaboration’.
‘The International Journal of Welsh Writing in English is the premier journal for current research on Welsh literature in the English language, Welsh drama and performance in English, translation, cultural studies and related areas’.
‘The Journal of British and Irish Innovative Poetry centres on the poetic writings that have appeared in Britain and Ireland since the late 1950s under various categorizations. These include works that are avant-garde, underground, linguistically innovative, second-wave Modernist, non-mainstream, the British Poetry Revival, the parallel tradition, formally innovative, neo-modernist and experimental, while also including the Cambridge School, the London School, concrete poetry, and performance writing. All of these terms have been variously adopted and contested in anthologies and the journal extends scholarly discussion of the ongoing importance of innovative poetic styles and techniques within British and Irish literature’.
‘Orbit is a peer-reviewed, open-access journal of contemporary American fiction from the second half of the twentieth century to the present. We publish special and general issues in a rolling format, which brings together a traditional journal article style with the latest publishing technology to ensure faster, yet prestigious, publication for authors’.