Kategorier
Fagskriving Formidling Forskning Fransk litteraturhistorie NTNU-publikasjoner

Ny publikasjon om fransk litteraturhistorie

Nytten og gleden

Fransk litteratur gjennom tusen år

Kjerstin AukrustTrude KolderupGeir Uvsløkk

Trude Kolderup (NTNU), Kjerstin Aukrust (UiO) og Geir Uvsløkk (UiO) har nylig publisert en omfattende norskspråklig litteraturhistoriebok om fransk litteratur. Fra forlagets omtale:

Franske forfattere har hatt en dominerende stilling i europeisk litteratur helt siden middelalderen. Den franske romanen har et kvalitetsstempel i vår kollektive bevissthet, i likhet med fransk mat, vin, mote og film.Denne boken er skrevet for deg som ønsker mer kunnskap om fransk litteraturhistorie, enten du er student, lærer, journalist, jobber i kulturlivet, eller bare er nysgjerrig på hva som har gjort fransk litteratur til en så innflytelsesrik del av vår kultur. Forfatterne guider deg gjennom litterære salonger, klassiske fortellinger og avantgardistiske litterære eksperimenter. Du får ikke bare et levende forhold til Frankrikes litteraturhistorie, men også en solid oversikt over sentrale tendenser i vår tids franske litteratur.


Her blir du kjent med forfattere som Montaigne, Pascal, Molière, Racine, Madame de La Fayette, Voltaire, Hugo, Sand, Balzac, Baudelaire, Flaubert, Proust, Camus, Duras, Sarraute, Despentes, Modiano, Houellebecq – og mange flere.

Kategorier
Arrangement Fagskriving Formidling Forskning Linguistics Lingvistikk NTNU-publikasjoner Språkvitenskap

Lansering av Norsk språkhistorie bind I – IV

Den første store språkhistoriske samlingen siden midten av 1900-tallet ble nylig lansert på Nasjonalbiblioteket og er et resultat av et nasjonalt samarbeidsprosjekt gjennom ti år.

Hovedredaktører har vært Helge Sandøy og Agnete Nesse fra UiB.

ISLs representanter på lanseringen var bindredaktør Brit Kirsten Mæhlum og artikkelforfatter Stian Hårstad. Andre bidragsytere fra ISL har vært Ivar Berg, Eli Raanes og Jan Ragnar Hagland.

Gratulerer med lanseringen!

Kategorier
Fagskriving Formidling Forskning UBedu UBrss

Dragvoll: Skrivepress for ansatte (stipendiater, forskere og andre interesserte)

Godt nyttår! [In English below]

Skrivepress for ansatte starter opp igjen mandag 14.januar, kl 9.15-11 i bibliotekets kursrom 6575.

Skrivepress er strukturert skrivetid sammen med andre. Ta med deg det du trenger for å jobbe videre med artikkelen, søknaden, avhandlingen, rapporten eller hva enn du jobber med. Universitetsbiblioteket spanderer te og kaffe.

Hjertelig velkomne! Påmelding ikke nødvendig.
Spre gjerne ordet til andre kolleger.

Datoer og tidspunkt våren 2019:

Mandag 14.januar kl. 09.15-11.00

Onsdag 23.januar kl. 13.15-15.00

Onsdag 30.januar kl. 13.15-15.00

Mandag 4.februar kl. 09.15-11.00

Mandag 11.februar kl. 09.15-11.00

Onsdag 20.februar kl. 13.15-15.00

Onsdag 27.februar kl. 13.15-15.00

Mandag 4.mars kl. 09.15-11.00

Mandag 11.mars kl. 09.15-11.00

Mandag 18.mars kl. 09.15-11.00

Mandag 25.mars kl. 09.15-11.00

Onsdag 3.april kl. 13.15-15.00

Mandag 8.april kl. 09.15-11.00

(PÅSKE)

Onsdag 24.april kl. 13.15-15.00

Mandag 29.april kl. 09.15-11.00

Mandag 6.mai kl. 09.15-11.00

Onsdag 15.mai kl. 13.15-15.00

Onsdag 22.mai kl. 13.15-15.00

Mandag 27.mai kl. 09.15-11.00

Mandag 3.juni kl. 09.15-11.00

Onsdag 12.juni kl. 13.15-15.00

Mandag 17.juni kl. 09.15-11.00

In English:

«Skrivepress» is structured time for writing, based on the concept Shut Up & Write. Bring your article, thesis, book draft, or whatever you are working on.

We will work together in silence for 45 minutes, before an alarm signals a break. After 15 minutes’ break, we do a second 45-minutes session of silent writing.

How does it work?
«Skrivepress» has a set of few, but strict rules. During the writing sessions, you are not allowed to talk, walk around, use your phone or be on social media. (You can do all this during the break.) You are allowed to eat (silently) and listen to music through headphones. You can participate in both or only one of the sessions, but you can only enter or leave the room during the break.

«Skrivepress» alternate between Mondays 9.15-11.00 and Wednesdays 13.15-15.00

Where:
Dragvoll Library, Course Room , 6575 (building 6B, level 5)
You don’t have to sign up. We serve tea and coffee.
Welcome!

Kategorier
Fagskriving NTNU-publikasjoner Språkvitenskap

Ny bok om tolking som profesjon

Nylig ble boka Tolking- Språkarbeid og profesjonsutøvelse utgitt på Gyldendal forlag.

 

Redaktørene Hilde Haualand, Anna-Lena Nilsson og Eli Raanes er ansatte på ISL, Institutt for språk og litteratur, NTNU. I tillegg har flere ISL-ansatte bidratt med bokkapitler.

Fra forlagets bokomtale:

«Kapitlene tar for seg mange ulike sider ved tolkens kunnskaper, ferdigheter, yrkesutøvelse og profesjonsstatus. Til sammen gir kapitlene en grundig redegjørelse for hva tolken må kunne, samt noen av utfordringene både tolker og alle som skal kommunisere gjennom tolk, kan støte på.

Norske og svenske bidragsytere belyser ulike sider av tolkens arbeid med språk og kommunikasjon og drøfter tolkens samarbeid med og relasjon til andre. Det er bare noen
få tiår siden tolker begynte å få lønn betalt av det offentlige, og tolking er dermed en av de yngste profesjonene vi har. Andre profesjonsutøvere kan fremdeles være ukjent med
tolkens arbeidsoppgaver og utfordringer, og dermed usikre på hvordan de skal forholde seg til eller arbeide gjennom tolk. Tolking – språkarbeid og profesjonsutøvelse er et
bidrag til en bevisstgjøring om tolking og arbeid gjennom tolk.»

Haualand, Nilsson og Raanes (red.), Tolking- Språkarbeid og profesjonsutøvelse, Gyldendal forlag, Oslo, 2018

 

Kategorier
EndNote Fagskriving Oppgaveskriving Referanser UBrss

Felles norsk standard for APA-stilen

Veldig mange studenter ved NTNU bruker APA-stilen når de skriver, og ved biblioteket får vi ofte spørsmål om hvordan ulike kilder skal føres opp i litteraturlista og i løpende tekst.  Problemet har vært at APA-stilen er utviklet på engelsk, og derfor ikke er tilpasset særnorske kilder som NOU’er og meldinger til Stortinget.

Norske universiteter og høgskoler har hver for seg utviklet nettsider som viser hvordan man skal referere til disse kildene, men fordi arbeidet ikke har vært samordnet, kan løsningene institusjonene foreslår, være ulike. Kildekompasset og NTNU Oppgaveskriving (VIKO) foreslår for eksempel ulike måter å referere til meldinger til Stortinget på.

Nå er det satt igang et prosjekt hvor målet er at alle universiteter og høgskoler i Norge skal bruke den samme APA-malen for norske kilder og for tekster skrevet på norsk. Prosjektet ledes av Ellen Nierenberg fra Høgskolen i Innlandet. Kildekompasset, Søk & Skriv og Oslomet er også representert. Fra NTNU Oppgaveskriving (VIKO) stiller Kjersti Faldet Listhaug.

Om ikke lenge vil det altså  være lettere å finne ut av hvordan referansene skal føres i APA.

Her er et utvalg norske sider om APA-stilen:

Har du riktig kinkige referanser, anbefaler vi APAs egen blogg: APA Style Blog. Og så kan du selvfølgelig alltid spørre på biblioteket!

 

Kategorier
Databaser Diverse E-bøker EndNote Fagskriving Formidling Forskning Kurs Litteraturvitenskap Masteroppgaver NTNU-publikasjoner Oppgaveskriving UBrss

Veien mot master: Mine erfaringer med forskning og skriving av masteroppgaven

 

Denne uken er vi så heldige å ha Maria Nygaard Larsen som gjesteblogger hos oss. Maria leverte sin masteroppgave i engelsk litteratur i vår, med tittelen Discourses of Nineteenth-Century Femininity in Colonial India: Victorian Women Travel Writers and their Reception.  Oppgaven ble premiert med karakteren A.  Vi gratulerer!

Gjesteinnlegg skrevet av Maria Nygaard Larsen.

 

Våren 2017 leverte jeg min master i engelsk litteratur. Det jeg bestemte meg for å skrive om var reiseskildringer (travel writing) forfattet av kvinner på 1800-tallet som reiste fra England til India og skrev om sine liv og opplevelser der. Jeg undersøkte også hvordan disse kvinnelige reiseskildringene ble mottatt i sin samtid ved å se på omtaler av bøkene. Dermed ble digitaliserte tidsskrifter og periodika fra begynnelsen av 1800-tallet en viktig kilde til informasjon, og dannet en sentral del av materialet for mine undersøkelser.

Jeg hadde ikke noen klar visjon om valg av team til å begynne med i masterskriveprosessen. Jeg synes litteraturteori er spennende, og begynte egentlig med å bestemme teorien før jeg fant tekstene jeg ville arbeide med. I et emne jeg hadde andre året på NTNU diskuterte vi en del post-koloniale teoretikere, deriblant Edvard Said og Homi K. Bhabha, noe som var veldig interessant. Samtidig synes jeg det har vært spennende å arbeide med feministisk litteraturteori. Kvinners rolle som forfattere og som bidragsytere i Britenes koloniale ekspansjon på tidlig 1800-tall ble derfor et temaområde som tillot meg å kombinere et feministisk og post-kolonialt fokus. Samtidig ble jeg inspirert av professor Yuri Cowan som arbeider mye med bokhistorie, forfatterskap og resepsjon, samt er del av Enlightenment News-prosjektet ved NTNU. Professor Cowan, som etter hvert ble min masterveileder, hadde tidligere undervist i faget «Litteratur og Nasjon», der semesteroppgaven la opp til at vi skulle arbeide med databasen British Periodicals. Hele konseptet med enkle, navigerbare databaser, der autentiske, historiske tekster ligger lett tilgjengelig synes jeg er en enorm ressurs for forskning og arbeid innenfor blant annet litteratur og historie.

På bibliotekets fagsider for språk og litteratur ligger det samlet en rekke søkemotorer og databaser, blant annet ECCO (Eighteeenth Century Collections Online), 17th and 18th Century Burney Collection, og British Periodicals. Sistnevnte ble den mest sentrale kilden til materiale i arbeidet mitt i masteroppgaven. Jeg opplevde British Periodicals som lett å navigere og veldig brukervennlig. Det mest spennende ved litteratur for meg er at det kan diskuteres i sammenheng med de samfunnsutviklingene og diskursene som florerer i et verks samtid. Litteraturen kan med andre ord settes i sammenheng og diskuteres i lys av de holdningene som former samfunnsdiskursene om gitte tema på et gitt tidspunkt i historien. Databaser som British Periodicals gjorde det mulig for meg å gå i dialog med autentiske tekster og tidsskrifter fra den perioden jeg valgte å skrive om, og bidro dermed til å gi min oppgave et ekstra særpreg. Det var utrolig nyttig og spennende å bruke resepsjonsartiklene jeg fant i British Periodicals som et «vindu» inn i mine forfatteres samtidig, og de anmeldelsene jeg fant av deres bøker ble som en representasjon av de forventningene disse kvinnene opererte innenfor både som kvinnelige forfattere i 1800- tallets England, men også som kvinnelige bidragsytere i den Britiske koloniale ekspansjonen.

I British Periodicals kan man søke etter tematikken man er interessert i. Man får da tilgang til historiske kilder i PDF-format som enkelt kan lastes ned til egen datamaskin.  Til høyre ser vi også at databasen tipser om e-bøker som er tilgjengelige ved NTNU Universitetsbiblioteket og som omhandler temaet du er interessert i.

Videre skal det nevnes at det var veldig god hjelp og støtte i universitetsbibliotekarene som har fagspesifikk oversikt over de databasene som er aktuelle for de enkelte fagområdene. Samtidig har biblioteket en rekke tilbud som går på blant annet kildeføring. Personlig synes jeg kildeføring kan være litt problematisk, og fant derfor trygghet i at biblioteket tilbyr hjelp på dette området. Ikke bare arrangeres det kurs, men man kan også bestille seg time med bibliotekarene for å få spesifikk hjelp med de kildene man opplever som utfordrende. Dette benyttet jeg meg av i innspurten, og det var veldig betryggende å kunne få noen til å se over om jeg hadde ført enkelte kilder riktig som jeg var veldig usikker på selv. Det lettet litt på byrden i en allerede hektisk periode.

 

PS! Marias masteroppgave vil etterhvert bli tilgjengelig i NTNUs åpne arkiv, NTNU Open.

Kategorier
Fagskriving Oppgaveskriving UBrss

Ny video om kildekritikk på NTNU Oppgaveskriving

Semesteret nærmer seg slutten, og mange leverer i disse dager hjemmeeksamener, bacheloroppgaver og masteroppgaver.  Det er kanskje noen som sitter med en følelse av at de gjerne skulle hatt noen konkrete råd og tips til hvordan man skriver gode oppgaver?  Kanskje dere savner framgangsmåter for å finne relevant forskningslitteratur, og kanskje dere er usikre på hvordan man refererer til denne litteraturen? Bibliotekets hjelpeside NTNU Oppgaveskriving hjelper deg med akkurat dette!  Nå har vi lagt ut en ny video om kildekritikk, som vi håper kan være nyttig å ha med seg videre i utdanningsløpet.  Lykke til med oppgaveskrivingen!

Kategorier
Fagskriving Skrivenatt

Skrivenatt 22. september, Biblioteket Dragvoll – hjelp til oppgaveskriving

Vi gjentar suksessen og arrangerer Skrivenatt 22. september fra kl. 17.00-23.00 i biblioteket på NTNU Dragvoll. Du bestemmer selv hvor lenge du vil være med og når du vil komme.

Lurer du på hvordan du skal skrive semesteroppgaven du skal levere inn? Hvordan du skal forstå oppgaveformuleringa eller om du har løst oppgaven riktig? Under Skrivenatt kan vi hjelpe deg med å gi svar på alle spørsmål du måtte ha til det å skrive en akademisk oppgave.

På Skrivenatt får mulighet til å:
– Skrive på egen hånd
– Få hjelp av læringsassistenter og fagpersoner
– Bli kjent med biblioteket og få hjelp med litteratursøk
– Delta på ulike workshoper

Skrivenatt er et tilbud til alle studenter på NTNU Dragvoll. Du kan få utbytte av kvelden uavhengig av hvor langt du har kommet i studiene. Ta med deg oppgaven og pensum når du kommer.

Vi ses for en hyggelig skrivekveld!

Mer info om arrangementet finner du på http://www.ntnu.no/isl/skrivenatt