Kategorier
Fagskriving Formidling Forskning UBedu UBrss

Dragvoll: Skrivepress for ansatte (stipendiater, forskere og andre interesserte)

Godt nyttår! [In English below]

Skrivepress for ansatte starter opp igjen mandag 14.januar, kl 9.15-11 i bibliotekets kursrom 6575.

Skrivepress er strukturert skrivetid sammen med andre. Ta med deg det du trenger for å jobbe videre med artikkelen, søknaden, avhandlingen, rapporten eller hva enn du jobber med. Universitetsbiblioteket spanderer te og kaffe.

Hjertelig velkomne! Påmelding ikke nødvendig.
Spre gjerne ordet til andre kolleger.

Datoer og tidspunkt våren 2019:

Mandag 14.januar kl. 09.15-11.00

Onsdag 23.januar kl. 13.15-15.00

Onsdag 30.januar kl. 13.15-15.00

Mandag 4.februar kl. 09.15-11.00

Mandag 11.februar kl. 09.15-11.00

Onsdag 20.februar kl. 13.15-15.00

Onsdag 27.februar kl. 13.15-15.00

Mandag 4.mars kl. 09.15-11.00

Mandag 11.mars kl. 09.15-11.00

Mandag 18.mars kl. 09.15-11.00

Mandag 25.mars kl. 09.15-11.00

Onsdag 3.april kl. 13.15-15.00

Mandag 8.april kl. 09.15-11.00

(PÅSKE)

Onsdag 24.april kl. 13.15-15.00

Mandag 29.april kl. 09.15-11.00

Mandag 6.mai kl. 09.15-11.00

Onsdag 15.mai kl. 13.15-15.00

Onsdag 22.mai kl. 13.15-15.00

Mandag 27.mai kl. 09.15-11.00

Mandag 3.juni kl. 09.15-11.00

Onsdag 12.juni kl. 13.15-15.00

Mandag 17.juni kl. 09.15-11.00

In English:

«Skrivepress» is structured time for writing, based on the concept Shut Up & Write. Bring your article, thesis, book draft, or whatever you are working on.

We will work together in silence for 45 minutes, before an alarm signals a break. After 15 minutes’ break, we do a second 45-minutes session of silent writing.

How does it work?
«Skrivepress» has a set of few, but strict rules. During the writing sessions, you are not allowed to talk, walk around, use your phone or be on social media. (You can do all this during the break.) You are allowed to eat (silently) and listen to music through headphones. You can participate in both or only one of the sessions, but you can only enter or leave the room during the break.

«Skrivepress» alternate between Mondays 9.15-11.00 and Wednesdays 13.15-15.00

Where:
Dragvoll Library, Course Room , 6575 (building 6B, level 5)
You don’t have to sign up. We serve tea and coffee.
Welcome!

Kategorier
Litteraturvitenskap UBrss

Nykommar: gjendikting av tidlegare NTNU-student

Den tidlegare NTNU-studenten Martin Ingebrigtsen har nyleg gjendikta ei samling av den amerikanske lyrikaren Nathaniel Farrel: Nykommar (Samlaget, 2018). Boka er ein del av Samlaget si gjendiktingsserie av ny poesi.

Omtale frå forlaget:

«Nykommar er den namnlause soldatens vitnesbyrd frå eit omskifteleg, framandt landskap. Boka viser oss korleis ein ung manns opplevingar i krig lèt seg overstyre av tankar og minne om heimplassen, familien og kjærasten. I eit fragmentarisk langdikt som er delvis historisk fiksjon og delvis eit naturdikt, trekkjer Farrell inn impulsar frå klassisk Americana og Southern Gothic. Det er USAs historie om seg sjølv som dannar bakteppet for denne følsame utforskinga av kva det vil seie å vere ein ung mann, langt heimanfrå, med ei usikker framtid».

Bilde av Martin Ingebrigtsen

 

Martin Ingebrigtsen har ei mastergrad i allmenn litteraturvitskap frå dåverande Institutt for nordistikk og litteraturvitskap (no Institutt for språk og litteratur) i 2012. Han er no forfattar, omsettar og formidlingskonsulent hos Forfattersentrum Midt-Noreg.

Bokomslag

 

Kategorier
EndNote Fagskriving Oppgaveskriving Referanser UBrss

Felles norsk standard for APA-stilen

Veldig mange studenter ved NTNU bruker APA-stilen når de skriver, og ved biblioteket får vi ofte spørsmål om hvordan ulike kilder skal føres opp i litteraturlista og i løpende tekst.  Problemet har vært at APA-stilen er utviklet på engelsk, og derfor ikke er tilpasset særnorske kilder som NOU’er og meldinger til Stortinget.

Norske universiteter og høgskoler har hver for seg utviklet nettsider som viser hvordan man skal referere til disse kildene, men fordi arbeidet ikke har vært samordnet, kan løsningene institusjonene foreslår, være ulike. Kildekompasset og NTNU Oppgaveskriving (VIKO) foreslår for eksempel ulike måter å referere til meldinger til Stortinget på.

Nå er det satt igang et prosjekt hvor målet er at alle universiteter og høgskoler i Norge skal bruke den samme APA-malen for norske kilder og for tekster skrevet på norsk. Prosjektet ledes av Ellen Nierenberg fra Høgskolen i Innlandet. Kildekompasset, Søk & Skriv og Oslomet er også representert. Fra NTNU Oppgaveskriving (VIKO) stiller Kjersti Faldet Listhaug.

Om ikke lenge vil det altså  være lettere å finne ut av hvordan referansene skal føres i APA.

Her er et utvalg norske sider om APA-stilen:

Har du riktig kinkige referanser, anbefaler vi APAs egen blogg: APA Style Blog. Og så kan du selvfølgelig alltid spørre på biblioteket!

 

Kategorier
Litteraturvitenskap UBrss

Nye fagbøker, litteraturvitenskap

Noen nye fagbøker innen litteraturvitenskapelige fag i Universitetsbibliotekets samlinger:

Fra forlagets omtale:

Øyvind Rimbereid er en av de aller fremste lyrikerne i norsk samtidslitteratur. I denne boken gir Per Thomas Andersen den første større tolkning av Rimbereids lyrikk, med vekt på langdiktene fra Solaris korrigert, Herbarium, Jimmen, Orgelsjøenog Lovene.

Andersen er særlig opptatt av diktenes enestående poetiske originalitet og deres orientering mot hendelser som forandrer historien og samfunnet.

Cover-bilde

Fra forlagets omtale:

Dei litterære sjangrane er ei grunnbok for bachelorstudentar i nordisk og litteraturvitskap og for dei som tek norsk som ein del av lærarutdanninga.

Dei fem kapitla i boka tek føre seg dei tradisjonelle sjangrane epikk, drama og lyrikk, i tillegg til eit innleiingskapittel som drøftar sjangeromgepet, og eit kapittel om sakprosa. Kvart kapittel gir ei grunnleggjande innføring i sjangerens historie, kjenneteikn og analytiske omgrep. Dei litterære omgrepa og det litterære fagspråket blir grundig handsama og er illustrerte med tekstdøme. Her er også modelltekstar som viser korleis ein kan analysere tekstar i dei ulike sjangrane.

Denne boka tilbyr ei grundig innføring i epikk, lyrikk, drama og sakprosa i éi bok.

cover Norsk barnelitteraturhistorie

Kategorier
E-bøker Formidling Forskning Litteraturvitenskap UBrss

Ny ressurs for bokhistorie

Professor Johanna Drucker og studenter ved University of California, Los Angeles (UCLA) har lansert betaversjonen av en ny nettbasert ressurs for bokhistorie: https://hob.gseis.ucla.edu/index.html

Ressursen består av en innføringsbok i bokhistorie, en samling av nett-utstillinger, og vil etterhvert bli utvidet med et bildegalleri og en bibliografi over kildelitteratur og andre nett-ressurser.

Kategorier
Litteraturvitenskap UBrss

Norsk barnelitteraturhistorie – ny utgave

Standardverket for norsk barne og ungdomslitteratur har kommet i ny, utvidet utgave:

Norsk barnelitteraturhistorie, av Tone Birkeland, Gunvor Risa og Karin Beate Vold. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.

cover Norsk barnelitteraturhistorie

 

Verket er utvidet med litteraturen fra 2005 til 2015.

En komplett bibliografi over de omtalte forfatterskapene, utarbeidet av Anne Kristin Lande, forskningsbibliotekap ved Nasjonalbiblioteket, er tilgjengelig på Samlagets nettside.

Boken er tilgjengelig fra Universitetsbibliotekets samlinger.

Kategorier
E-tidsskrifter Litteraturvitenskap Open Access UBrss

Litteraturvitenskapelige Open Access-tidsskrifter på Open Library of Humanities

NTNU Universitetsbiblioteket er med på å støtte Open Access-plattformen Open Library of Humanities, som for tiden huser 20 tidsskrifter innen humaniora. Alle disse har dobbel blind fagfellevurdering.

 

Logo Open Library of Humanities

Flere av disse tidsskriftene er relevante for litteraturvitere, og det kan være interessant for ISLs forskere å vurdere disse for egne publikasjoner. Slik NTNUs publiseringspolitikk 2014–2020 slår fast skal «vitenskapelige publikasjoner fra NTNUs forskere [som hovedregel] publiseres […] åpent (Open Access)». Å publisere i rene Open Access-tidsskrifter, slik OLHs titler er, utgjør én av flere måter å oppnå dette målet på.

For at det skal være attraktivt å publisere i et OA-tidsskrift, er det for forskere ved norske institusjoner viktig at det aktuelle tidsskriftet er registrert på nivå 1 eller 2 i NSDs nasjonale registeret over vitenskapelige publiseringskanaler. Noen av titlene i OLH (se nedenfor) er inkludert i registeret, mens andre ennå ikke er blitt meldt inn. For at det skal finnes gode muligheter for åpen publisering, er det viktig at forskerne selv bidrar til å melde inn aktuelle tidsskrifter. Slik innmelding kan gjøres her.

På sikt vil det også kunne bli aktuelt å foreslå enkelte tidsskrifter inn på nivå 2.

I en særstilling står tidsskriftet med samme navn som plattformen, Open Library of HumanitiesDet er bygd som en såkalt ‘megajournal’, etter modell av det prestisjetunge, naturvitenskapelige PlosOneOpen Library of Humanities publiserer tverrfaglig humanistisk forskning, også på andre språk enn engelsk, og er på nivå 1 i NSDs register.

De andre aktuelle tidsskriftene i OLH for litteraturvitere er:

19: Interdisciplinary Studies in the Long Nineteenth Century 19: Interdisciplinary Studies in the Long Nineteenth Century (nivå 1)

‘19 is an open access, scholarly, peer-reviewed online journal dedicated to advancing interdisciplinary study in the long nineteenth century’.

‘A few scholarly ventures have defined the early history of peer-reviewed online research and publication in the humanities. 19 is one of them.’ – Jerome McGann

 

 

C21 Literature: Journal of 21st-Century Writings (ennå ikke i NSD)

‘C21 Literature: Journal of 21st-century Writings is the journal of the British Association for Contemporary Literary Studies (BACLS). The journal is dedicated to examining the genres, forms of publication, and circulation of 21st-century writings. C21 Literature is a logical development of the explosion of interest in 21st-century writings, seen in book groups, university courses, and the development of online publishing’.

 

 

Digital Studies / Le champ numérique (ennå ikke i NSD)

‘Digital Studies / Le champ numérique is a refereed academic journal serving as a formal arena for scholarly activity and as an academic resource for researchers in the digital humanities. Submissions to DSCN focus on the intersection of technology and humanities research. Articles on the application of technology to cultural, historical, and social problems, on the societal and institutional context of such applications, and the history and development of the field of Digital Humanities. Submissions focussing on issues of the practice of the Digital Humanities in a global, multi-cultural, or multi-lingual context are particularly encouraged’.

 

Comics Grid (Ennå Iikke på nivå 1 eller 2)

‘The journal aims to make original contributions to the field of comics studies and to advance the appreciation of graphic narrative. We aim to promote comics scholarship within academia and the general public with contributions that present specialised knowledge in an accessible language. As a publishing platform we encourage digital research, public engagement and collaboration’.

 

 

 

International Journal of Welsh Writing in English (Nivå 1)

 

 

‘The International Journal of Welsh Writing in English is the premier journal for current research on Welsh literature in the English language, Welsh drama and performance in English, translation, cultural studies and related areas’.

 

 

 

Journal of British and Irish Innovative Poetry (nivå 1)

‘The Journal of British and Irish Innovative Poetry centres on the poetic writings that have appeared in Britain and Ireland since the late 1950s under various categorizations. These include works that are avant-garde, underground, linguistically innovative, second-wave Modernist, non-mainstream, the British Poetry Revival, the parallel tradition, formally innovative, neo-modernist and experimental, while also including the Cambridge School, the London School, concrete poetry, and performance writing. All of these terms have been variously adopted and contested in anthologies and the journal extends scholarly discussion of the ongoing importance of innovative poetic styles and techniques within British and Irish literature’.

Orbit: A Journal of American Literature (ennå ikke i NSD)

‘Orbit is a peer-reviewed, open-access journal of contemporary American fiction from the second half of the twentieth century to the present. We publish special and general issues in a rolling format, which brings together a traditional journal article style with the latest publishing technology to ensure faster, yet prestigious, publication for authors’.

Kategorier
Databaser Forskning UBrss

Times Digital Archive (1785-2012) nå tilgjengelig!

Biblioteket har kjøpt tilgang til Times Digital Archive.  Dette avisarkivet tilbyr en svært omfattende dekning av en av verdens viktigste aviser gjennom tidene, fra avisens oppstart i 1785 helt opp til vår egen tid. Per i dag strekker dekningen seg til 2012, men hvert år legges det til et nytt år. Se følgende side for mer informasjon om ressursen.

Tilgangen til Times Digital Archive muliggjør mange spennende forskningsprosjekter, både for ansatte og studenter. Man behøver ikke å være avisforsker for å ha nytte av arkivet. Gjennom å søke på spesifikke emner eller å undersøke en avgrenset tidsperiode kan man for eksempel studere umiddelbare reaksjoner på viktige historiske hendelser som den franske revolusjon eller den andre verdenskrig, eller man kan undersøke hvordan en kjent kulturpersonlighet ble omtalt av pressen i sin egen levetid.  Man kan spore endringen i bruk av bestemte ord eller uttrykk, eller følge utviklingen av viktige samfunnsdebatter gjennom historien.

Ressursen er tilgjengelig via oversikten over databaser i Oria:

 

Kategorier
Forskning NTNU-publikasjoner Open Access UBrss

NTNU Open Acces Journals

Visste du at NTNU har en tjeneste for å publisere tidsskrifter med åpen tilgang?

Den tjenesten heter NTNU Open Access Journals

Universitetsbiblioteket har etablert tjenesten for forskere og fagmiljøer ved NTNU som ønsker å starte opp fagfellevurderte Open Access-tidsskrifter, eller gjøre om allerede eksisterende tidsskrift til Open Access. NTNU Open Access Journals tilbyr en ferdig teknisk løsning for nettpublisering, mens det enkelte tidsskrift må stille med redaksjon, administrasjon og fagfeller. Open Access-tidsskrifter er fritt tilgjengelig på internett, og brukerne trenger derfor ikke abonnement for å kunne lese artiklene.

I dag utgis flere tidsskrifter på denne plattformen, både innen real- og naturfag, og innen etikk og pedagogikk.

Har du spørsmål om denne tjenesten, eller har du kanskje et tidsskrift du ønsker å «flippe» til åpen tilgang?
Da kan du kontakte Universitetsbibliotekets ekspert
Katherine Jaramillo Fonn (katherine.fonn@ntnu.no)

Kategorier
Databaser Diverse E-bøker EndNote Fagskriving Formidling Forskning Kurs Litteraturvitenskap Masteroppgaver NTNU-publikasjoner Oppgaveskriving UBrss

Veien mot master: Mine erfaringer med forskning og skriving av masteroppgaven

 

Denne uken er vi så heldige å ha Maria Nygaard Larsen som gjesteblogger hos oss. Maria leverte sin masteroppgave i engelsk litteratur i vår, med tittelen Discourses of Nineteenth-Century Femininity in Colonial India: Victorian Women Travel Writers and their Reception.  Oppgaven ble premiert med karakteren A.  Vi gratulerer!

Gjesteinnlegg skrevet av Maria Nygaard Larsen.

 

Våren 2017 leverte jeg min master i engelsk litteratur. Det jeg bestemte meg for å skrive om var reiseskildringer (travel writing) forfattet av kvinner på 1800-tallet som reiste fra England til India og skrev om sine liv og opplevelser der. Jeg undersøkte også hvordan disse kvinnelige reiseskildringene ble mottatt i sin samtid ved å se på omtaler av bøkene. Dermed ble digitaliserte tidsskrifter og periodika fra begynnelsen av 1800-tallet en viktig kilde til informasjon, og dannet en sentral del av materialet for mine undersøkelser.

Jeg hadde ikke noen klar visjon om valg av team til å begynne med i masterskriveprosessen. Jeg synes litteraturteori er spennende, og begynte egentlig med å bestemme teorien før jeg fant tekstene jeg ville arbeide med. I et emne jeg hadde andre året på NTNU diskuterte vi en del post-koloniale teoretikere, deriblant Edvard Said og Homi K. Bhabha, noe som var veldig interessant. Samtidig synes jeg det har vært spennende å arbeide med feministisk litteraturteori. Kvinners rolle som forfattere og som bidragsytere i Britenes koloniale ekspansjon på tidlig 1800-tall ble derfor et temaområde som tillot meg å kombinere et feministisk og post-kolonialt fokus. Samtidig ble jeg inspirert av professor Yuri Cowan som arbeider mye med bokhistorie, forfatterskap og resepsjon, samt er del av Enlightenment News-prosjektet ved NTNU. Professor Cowan, som etter hvert ble min masterveileder, hadde tidligere undervist i faget «Litteratur og Nasjon», der semesteroppgaven la opp til at vi skulle arbeide med databasen British Periodicals. Hele konseptet med enkle, navigerbare databaser, der autentiske, historiske tekster ligger lett tilgjengelig synes jeg er en enorm ressurs for forskning og arbeid innenfor blant annet litteratur og historie.

På bibliotekets fagsider for språk og litteratur ligger det samlet en rekke søkemotorer og databaser, blant annet ECCO (Eighteeenth Century Collections Online), 17th and 18th Century Burney Collection, og British Periodicals. Sistnevnte ble den mest sentrale kilden til materiale i arbeidet mitt i masteroppgaven. Jeg opplevde British Periodicals som lett å navigere og veldig brukervennlig. Det mest spennende ved litteratur for meg er at det kan diskuteres i sammenheng med de samfunnsutviklingene og diskursene som florerer i et verks samtid. Litteraturen kan med andre ord settes i sammenheng og diskuteres i lys av de holdningene som former samfunnsdiskursene om gitte tema på et gitt tidspunkt i historien. Databaser som British Periodicals gjorde det mulig for meg å gå i dialog med autentiske tekster og tidsskrifter fra den perioden jeg valgte å skrive om, og bidro dermed til å gi min oppgave et ekstra særpreg. Det var utrolig nyttig og spennende å bruke resepsjonsartiklene jeg fant i British Periodicals som et «vindu» inn i mine forfatteres samtidig, og de anmeldelsene jeg fant av deres bøker ble som en representasjon av de forventningene disse kvinnene opererte innenfor både som kvinnelige forfattere i 1800- tallets England, men også som kvinnelige bidragsytere i den Britiske koloniale ekspansjonen.

I British Periodicals kan man søke etter tematikken man er interessert i. Man får da tilgang til historiske kilder i PDF-format som enkelt kan lastes ned til egen datamaskin.  Til høyre ser vi også at databasen tipser om e-bøker som er tilgjengelige ved NTNU Universitetsbiblioteket og som omhandler temaet du er interessert i.

Videre skal det nevnes at det var veldig god hjelp og støtte i universitetsbibliotekarene som har fagspesifikk oversikt over de databasene som er aktuelle for de enkelte fagområdene. Samtidig har biblioteket en rekke tilbud som går på blant annet kildeføring. Personlig synes jeg kildeføring kan være litt problematisk, og fant derfor trygghet i at biblioteket tilbyr hjelp på dette området. Ikke bare arrangeres det kurs, men man kan også bestille seg time med bibliotekarene for å få spesifikk hjelp med de kildene man opplever som utfordrende. Dette benyttet jeg meg av i innspurten, og det var veldig betryggende å kunne få noen til å se over om jeg hadde ført enkelte kilder riktig som jeg var veldig usikker på selv. Det lettet litt på byrden i en allerede hektisk periode.

 

PS! Marias masteroppgave vil etterhvert bli tilgjengelig i NTNUs åpne arkiv, NTNU Open.