Kategorier
E-bøker Formidling Forskning Litteraturvitenskap UBrss

Ny ressurs for bokhistorie

Professor Johanna Drucker og studenter ved University of California, Los Angeles (UCLA) har lansert betaversjonen av en ny nettbasert ressurs for bokhistorie: https://hob.gseis.ucla.edu/index.html

Ressursen består av en innføringsbok i bokhistorie, en samling av nett-utstillinger, og vil etterhvert bli utvidet med et bildegalleri og en bibliografi over kildelitteratur og andre nett-ressurser.

Kategorier
Databaser Diverse E-bøker EndNote Fagskriving Formidling Forskning Kurs Litteraturvitenskap Masteroppgaver NTNU-publikasjoner Oppgaveskriving UBrss

Veien mot master: Mine erfaringer med forskning og skriving av masteroppgaven

 

Denne uken er vi så heldige å ha Maria Nygaard Larsen som gjesteblogger hos oss. Maria leverte sin masteroppgave i engelsk litteratur i vår, med tittelen Discourses of Nineteenth-Century Femininity in Colonial India: Victorian Women Travel Writers and their Reception.  Oppgaven ble premiert med karakteren A.  Vi gratulerer!

Gjesteinnlegg skrevet av Maria Nygaard Larsen.

 

Våren 2017 leverte jeg min master i engelsk litteratur. Det jeg bestemte meg for å skrive om var reiseskildringer (travel writing) forfattet av kvinner på 1800-tallet som reiste fra England til India og skrev om sine liv og opplevelser der. Jeg undersøkte også hvordan disse kvinnelige reiseskildringene ble mottatt i sin samtid ved å se på omtaler av bøkene. Dermed ble digitaliserte tidsskrifter og periodika fra begynnelsen av 1800-tallet en viktig kilde til informasjon, og dannet en sentral del av materialet for mine undersøkelser.

Jeg hadde ikke noen klar visjon om valg av team til å begynne med i masterskriveprosessen. Jeg synes litteraturteori er spennende, og begynte egentlig med å bestemme teorien før jeg fant tekstene jeg ville arbeide med. I et emne jeg hadde andre året på NTNU diskuterte vi en del post-koloniale teoretikere, deriblant Edvard Said og Homi K. Bhabha, noe som var veldig interessant. Samtidig synes jeg det har vært spennende å arbeide med feministisk litteraturteori. Kvinners rolle som forfattere og som bidragsytere i Britenes koloniale ekspansjon på tidlig 1800-tall ble derfor et temaområde som tillot meg å kombinere et feministisk og post-kolonialt fokus. Samtidig ble jeg inspirert av professor Yuri Cowan som arbeider mye med bokhistorie, forfatterskap og resepsjon, samt er del av Enlightenment News-prosjektet ved NTNU. Professor Cowan, som etter hvert ble min masterveileder, hadde tidligere undervist i faget «Litteratur og Nasjon», der semesteroppgaven la opp til at vi skulle arbeide med databasen British Periodicals. Hele konseptet med enkle, navigerbare databaser, der autentiske, historiske tekster ligger lett tilgjengelig synes jeg er en enorm ressurs for forskning og arbeid innenfor blant annet litteratur og historie.

På bibliotekets fagsider for språk og litteratur ligger det samlet en rekke søkemotorer og databaser, blant annet ECCO (Eighteeenth Century Collections Online), 17th and 18th Century Burney Collection, og British Periodicals. Sistnevnte ble den mest sentrale kilden til materiale i arbeidet mitt i masteroppgaven. Jeg opplevde British Periodicals som lett å navigere og veldig brukervennlig. Det mest spennende ved litteratur for meg er at det kan diskuteres i sammenheng med de samfunnsutviklingene og diskursene som florerer i et verks samtid. Litteraturen kan med andre ord settes i sammenheng og diskuteres i lys av de holdningene som former samfunnsdiskursene om gitte tema på et gitt tidspunkt i historien. Databaser som British Periodicals gjorde det mulig for meg å gå i dialog med autentiske tekster og tidsskrifter fra den perioden jeg valgte å skrive om, og bidro dermed til å gi min oppgave et ekstra særpreg. Det var utrolig nyttig og spennende å bruke resepsjonsartiklene jeg fant i British Periodicals som et «vindu» inn i mine forfatteres samtidig, og de anmeldelsene jeg fant av deres bøker ble som en representasjon av de forventningene disse kvinnene opererte innenfor både som kvinnelige forfattere i 1800- tallets England, men også som kvinnelige bidragsytere i den Britiske koloniale ekspansjonen.

I British Periodicals kan man søke etter tematikken man er interessert i. Man får da tilgang til historiske kilder i PDF-format som enkelt kan lastes ned til egen datamaskin.  Til høyre ser vi også at databasen tipser om e-bøker som er tilgjengelige ved NTNU Universitetsbiblioteket og som omhandler temaet du er interessert i.

Videre skal det nevnes at det var veldig god hjelp og støtte i universitetsbibliotekarene som har fagspesifikk oversikt over de databasene som er aktuelle for de enkelte fagområdene. Samtidig har biblioteket en rekke tilbud som går på blant annet kildeføring. Personlig synes jeg kildeføring kan være litt problematisk, og fant derfor trygghet i at biblioteket tilbyr hjelp på dette området. Ikke bare arrangeres det kurs, men man kan også bestille seg time med bibliotekarene for å få spesifikk hjelp med de kildene man opplever som utfordrende. Dette benyttet jeg meg av i innspurten, og det var veldig betryggende å kunne få noen til å se over om jeg hadde ført enkelte kilder riktig som jeg var veldig usikker på selv. Det lettet litt på byrden i en allerede hektisk periode.

 

PS! Marias masteroppgave vil etterhvert bli tilgjengelig i NTNUs åpne arkiv, NTNU Open.

Kategorier
Databaser E-bøker Forskning Litteraturvitenskap UBrss

Litteraturbanken.se – den svenske litterære kulturarven tilgjengelig på nett

Kjenner du til www.litteraturbanken.se?

Dette er en fritt tilgjengelig ressurs for forskning, undervisning og folkeopplysning. Siden samler et utvalg av tekster fra den svenske litterære kulturarven. Tekstene er søkbare, og en del kan også lastes ned som epub-filer til lesebrett, nettbrett eller mobiltelefoner.

Skjermbilde 2016-03-30 kl. 13.17.23

Siden inneholder i tillegg tematiske ressurser til anvendelse i forskning og utdanning, både i skoleverket og i høyere utdanning. En samling introduksjoner og essayer behandler bestemte forfatterskap, perioder og temaer.

Siden gir også tilgang til Selma Lagerlöf-arkivet:

I Selma Lagerlöf-arkivet finns samtliga skönlitterära verk av Lagerlöf som gavs ut i bokform under hennes livstid. Vissa böcker är också tillgängliga i faksimil. Två av dessa verk, Gösta Berlings saga och Osynliga länkar, finns som etexter i textkritiska utgåvor med kommentarer och textkritisk apparat i en textkritisk verkstad. Övriga verk kan studeras som etexter vilka kontrollerats mot originalupplagan. I arkivet återfinns också faksimiler av manuskript samt ny och äldre forskning om författarskapet. I arkivet förvaras dessutom faksimiler av brev, som tills vidare inte går att se via nätet.

 

Kategorier
E-bøker Forskning Litteraturvitenskap UBrss

E-boken som håndverk og forskningsverktøy: The Making of a Broadside Ballad

En nylig publisert e-bok (februar 2016), The Making of a Broadside Ballad, utforsker det elektroniske formatets muligheter, ikke bare til formidling av vitenskap, men også som redskap for den vitenskapelige prosessen.

Boken er den første fagfellevurderte publikasjonen hos EMC Imprint – Publishing Multi-Media Literary and Cultural Studies, 1500-1800. Dette er plattform for elektroniske publikasjoner innen forskning på tidligmoderne litteratur, kultur og bokhistorie, drevet av The Early Modern Center (University of California, Santa Barbara).

Boken dokumenterer, beskriver og reflekterer over prosessen med å lage en «broadside ballad» (skillingstrykk i tverrformat) med tidligmoderne metoder, fra fremstillingen av papir til fremføringen av skillingsvisen.

Boken, hvis det i hele tatt er riktig ord for denne publikasjonen, er en nettleser-basert publikasjon som kombinerer tekst, bilder og videoer. De ulike kapitlene inneholder såkalte «How to»-filmer, introduksjonsvideoer til de ulike trinnene i  produksjonsprosessen, samt vitenskapelige artikler om det aktuelle temaet, for eksempel om valg av melodier til skillingsvisene.

Woodcutting

I introduksjonen til boken beskriver redaktørene, Patricia Fumerton, Andrew Griffin og Carl Stahmer, motivasjonen for prosjektet ut fra det følgende spørsmålet: «What alchemical reaction would occur if we combined experiential knowledge of craftwork with humanistic questions about meaning, reading, and the circulation of texts?»

Forskningsprosjektet og -publikasjonen er et eksempel på såkalt «critical making», hvor prosessen med å skape et objekt blir et utganskpunkt for humanistisk kritisk utforskning og refleksjon. Gjennom selv å gjennomgå prosessen med lage et skillingstrykk kommer forskerne i kontakt med forskningsobjektet på en helt annen måte enn tidligere, hvilket bringer frem nye spørsmål:

[…] questions not only about how material objects operate in the world, but also how they are made, from what they are made, how it feels to make them, how it feels to interact with the technologies required for their production, and how they are built from the pulp up. And, indeed, the focus on the materiality of the objects has, until this project, largely been matched by a blindness to our own bodies: the apparently immaterial scholar largely looms bodiless over printed works rather than getting his or her hands dirty. (Andrew Griffin, Why Making?)

Spesielt interessant i dette tilfellet er at fremstillingen av e-boken blir en fordobling av denne «kritiske produksjonsprosessen», som gjør det mulig for forskerne å reflektere over de materielle vilkårene for meningsproduksjon også ut fra deres egen historiske situasjon. Slik Carl Stahmer skriver i kapitlet «Why Edit Digitally: Scalar and the Decorum of Form«:

In working through the constraints and possibility of the digital interface, we confront the same relationship between form, function, and meaning that the volume attempts to elucidate with regard the printing press and broadside ballad.

The Making of a Broadside Ballad er et interessant bidrag, både til forskning på tidligmoderne skriftkultur og til forsøket på å fornye den vitenskapelige publiseringspraksisen i vår egen tid.